Magli Elster
Magli Elster f. Raknes (født 21. november 1912 i Kristiania, død 11. mai 1993 samme sted) var lyriker, oversetter og litteraturkritiker. Hun er særlig kjent for sine kjærlighetsdikt, men var også en av våre fremste litteraturkritikere og oversatte en rekke bøker. Elster var også utdanna som psykoanalytiker.
Slekt og familie
Hun var datter av psykolog og filolog Ola Raknes (1887–1975) og Aslaug Vaa (1889–1965). Blant hennes søsken var billedhogger Anne Raknes, og billedhoggeren Dyre Vaa var hennes morbror.
Hun var gift med forfatter og kringkastingssjef Torolf Elster (1911–2006), sønn av forfatteren Kristian Elster (1881–1947), og de fikk sønnen Jon Elster (f. 1940). Ektemannen tilhørte slekta Elster.
Liv og virke
Hun ble født på Vålerenga, og hadde sin oppvekst dels der, dels i Kviteseid og dels i Paris.
Opprinnelig ville hun følge i farens fotspor og bli psykoanalytiker. Hun begynte i lære hos Otto Fenichel i Praha i 1934, og var der til 1937. Faren hadde også studert der, og tilhørte kretsen rundt dem omstridte psykoanalytikeren Wilhelm Reich. Fra 1937 til 1943 arbeida hun som psykoanalytiker. Under andre verdenskrig måtte hun sammen med ektemannen og sønnen flykte til Sverige.
Etter krigen jobba hun en stund som psykoanalalytiker, men etter en tid endte hun i stedet i sin mors fotospor. Det var ikke planlagt, men diktene hun skrev var av en slik kvalitet at hun i 1952 debuterte med samlinga Trikken går i engen. Som tittelen viser fulgte hun ikke moras språkvalg; mens Aslaug Vaa skrev på et nynorsk sterkt prega av språket i hjembygda Rauland, ble det et konservativt bokmål på Magli Elster.
Gjennombruddet kom med Med hilsen fra natten fra 1953. Denne samlinga inneholdt varme kjærlighetsdikt. Diktene kunne være lekende og muntre, og særlig hennes første utgivelser har blitt omtalt som modernistiske med frie rytmer og frie vers. I mange av diktene er det tydelige erotiske motiver. Bakteppet var ofte erfaringer fra Oslo.
Som litteraturkritiker var det et viktig prinsipp for Elster å skrive i tråd med hennes politiske overbevisning. Hun mente at dersom man ikke kunne se at anmeldelsen var skrevet av en sosialist, var den mislykka. Særlig viktig for henne var kampen for individets menneskerett- og verd. Hun var tilknytta Arbeiderbladet fra 1947 til 1985. Fra 1960 til 1970 var hun, som første kvinne, leder i Norsk Litteraturkritikerlag. Hun var også med på å grunnlegge Assoziation Internationale de Critiques Litteraires.
I 1986 mottok Magli og Torolf Elster sammen Fritt Ords pris for sine skildringe av møter med verdens flyktninger.
Hun ble bisatt fra Vestre krematorium.
Litteratur og kilder
- Magli Elster på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Rottem, Øystein: Magli Elster i Norsk biografisk leksikon.