Manglerud (gård i Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Manglerud
Manglerud 1959 A-20027-Ua-0013-045.jpg
Manglerudjordet borettslag under oppføring i 1959.
Rydda: middelalderen
Kommune: Oslo
Gnr.: 148

Manglerud er en navnegård i bydel Østensjø i Oslo. Gårdsområdet er utbygd som boligstrøk. Gårdsnavnet tilsier at den ble ryddet i kristen middelalder. Navnet er på norrønt Magnaruð, og kan komme av mannsnavnet Magni, "gården Magni ryddet", eller av Magna, "den store rydningen". Gården tilhørte i seinmiddelalderen Hovedøya kloster, ble krongods etter reformasjonen og solgt til private i 1663. Gården havnet i sjøleie i 1754, da gårdbrukeren Hans Henrik Manglerud ble eier.

Gården ble delt i Søndre og Nordre Manglerud i 1832, og Lille Manglerud ble fradelt i 1852. Nordre og Lille Manglerud ble kjøpt av Aker kommune i 1919, og Søndre Manglerud ble kjøpt av Oslo kommune i 1949. Hovedbygningen på Søndre Manglerud ligger i Byggveien 15 og huser i dag Manglerud eldresenter. Hovedbygningen på Nordre Manglerud lå i Manglebergveien 4 og ble revet i 1987. Også husa på Lille Manglerud er revet, og lå i krysset Plogveien/Emil Korsmos vei.

Den eldste historia

I 1396 het det i Biskop Eysteins jordebok at korsbrødrenes kommune (del av Oslo domkapittel) eide 6 øyresbol samt ett hefseldebol som biskopen tidligere hadde eid.[1] Dette var trolig bare en del av gardens samlede landskyld. I 1346 var gården blant de eiendomspartene korsbrødrene hadde makeskiftet til seg fra erkepresten Hjarrand (sira Hiarrand ærchiprest) som hadde Sikelands Prebende (Sikulanda prouentu, også del av domkapitlet). Mot to hefseldebol i gården Sandaker med møllested og fosser, ga han ett Hefseldebol i Grefsini, ett øyresbol i Tungubrota og seks øyresbol i Magnarudi.[2]

En gang i biskop Nicolai tid ble Magnerudt i Osloherad overdratt til Asbjørn Rud.[3] Brevet er udatert, men Andreas Holmsen regnet med at det dreide seg om Nils Audensson Kalib som var biskop (1483-88). Asbjørn eller hans arvinger overdro så garden til Hovedøya kloster en gang før kronen overtok klosteret i 1532.[4] En eldre teori er at biskopen var Nikolas Arnesson (1190-1225), og at Asbjørn var biskopens fostersønn, Arnbjørn. Han skulle ha fått gården i belønning for sin innsats mot kong Sverre som i år 1200 tapte et slag mot biskopens menn på Ryginaberg (Ryenbergene).[5]

Holmsen regnet med at garden hadde ligget øde i seinmiddelalderen, basert på at den i skattelistene for 1557/60 er oppført med en relativt lav leidangsskatt på 1 alb. (hvid = 1/3 skilling), 4 1/2 merker smør og 3/4 spann mel. Landskylda var på 1/2 skippund malt, i 1640-åra økt til 3/4 skippund.

Etter at kronen overtok Hovedøygodset, ble det lagt inn under Akershus hovedlen og brukt til å avlønne offentlige tjenestemenn. I 1614-15 inngikk Manglerud i forleningen til borgermester Anders Nilssøn. Kronen pantsatte gården til biskop Stockfleth i 1659, og i 1663 ble gården solgt for å dekke statens gjeld etter de foregående krigene. Manglerud var leilendingsgods til den i 1754 ble kjøpt av leilendingen Hans Henrik Manglerud.

Manglerud fjerding

På 1700-tallet ga Manglerud navn til en av Akers seks til åtte fjerdinger, kalt Magnildrudfjerdingen. De andre var Vestfjerdingen, Mellemfjerdingen, Tonsenfjerdingen, Gjelleråsfjerdingen, Prinsdalsfjerdingen, Sørkedalen og kanskje også Maridalen. I 1730-åra hadde de vedlikeholdsplikt for hver sin stump av kirkegårdsmuren ved Gamle Aker kirke. I følge Bull kunne fjerdingsinndelingen føres tilbake til 1500-tallet, og måtte opprinnelig ha bestått av fire. Han satte det i sammenheng med en eldre inndeling av Aker i mindre distrikter, og ut fra det han skriver ser Manglerud fjerding ut til å ha utgått fra Oslohverfi, som i middelalderen rommet gardene på høyden sør og øst for Alnaelva og innover til Østensjøvannet.[6]

Bruksdelinger

Christian Larsen Manglerud var den siste eieren av den samlede garden etter at han fikk skjøte i 1827. I 1832 solgte han halve garden, og i 1852 ble den solgte delen delt.

Søndre Manglerud

Søndre Manglerud, inkludert plassen Rognerud, var den halvdelen av garden Christian Larsen i 1832. Søndre Manglerud lnr 253c hadde i 1863 350 mål dyrket leirmold på leirgrunn og 48 mål mindre god jord. Det var 80 mål dyrkbar mark og 70 mål havn og skog.

Hovedbygningen på Søndre Manglerud ble antakelig bygd omkring 1830. Det er også drengestue, utedo og stabbur. På stabburet er en vindfløy med årstallet 1683 og Christian 5s monogram, kopi.

Nordre Manglerud

Hans Woxen kjøpte i 1832 Nordre Manglerud. Garden med løpenummer 253b hadde i 1863 265 mål dyrket leirmold på leirgrunn og 25 mål i brattebakker. 30 mål mark var dyrkbar, og av havnegang var det 70 mål havn og skog. Han eide også Lille Manglerud lnr 253a og Kværner lnr 256a, og dreiv dem som underbruk.

Lille Manglerud

Lille Manglerud ble fradelt i 1852 og kjøpt av Hans Woxen. Lille Manglerud lnr 253a hadde i 1863 300 mål meget god leirmold på leirgrunn og ytterligere 40 mål i nedre havn kunne dyrkes opp. Garden ble drevet som underbruk under Nordre Manglerud.

Husmannsplasser

I 1771 hadde Manglerud husmannsplassene Rognerud og Mangleberg.

Utbyggingen på 1950-tallet

Utdypende artikkel: Manglerud (strøk)


Referanser

  1. ↑ RB: 238
  2. ↑ DN 4 214, 1341
  3. ↑ Akershusregisteret, nr 939.
  4. ↑ Holmsen 1963: 319.
  5. ↑ Hellum 1992: 22; Sollied 1947: 263; Bull 1918: 60.
  6. ↑ Bull 1918: 23f, 281.

Litteratur

Kilder


Eksterne lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Manglerud_(gård_i_Oslo)&oldid=1857069»