Midtåsen
| Midtåsen | |
|---|---|
| |
| Hovedbygningen sett fra hagen i sør. Foto: Pål Giørtz (2021).
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1933 |
| Andre navn: | Villa Midtås |
| Første eier: | Anders Jahre |
| Andre eier: | Sandefjord kommune Vestfold og Telemark fylke |
| Arkitekt: | Arnstein Arneberg |
| Formål: | Bolig |
| Endringer: | Om- og påbygget fra midten av 1950-årene, ferdigstilt med «Arnebergstuen» mot øst i 1960. |
| Adresse: | Midtåsveien 2A |
| Postnummer: | 3226 |
| By: | Sandefjord |
| Kommune: | Sandefjord |
| Fylke: | Vestfold og Telemark |
Midtåsen er en herskapelig bygning i Sandefjord kommune. Den var hjemmet til skipsreder Anders Jahre (til hans død i 1982) og hans første hustru Dagny Jahre (til hennes død i 1940), og deretter hans neste hustru fra 1946, Bess Jahre. Hun var den siste beboer av Midtåsen og bodde der til sin død i 2006.[1]
Eiendommen utgjorde opprinnelig et 60 dekar stort område med tilhørende parkanlegg. I Jahres tid utgjorde dette hele Midtåsen, området mellom Mokollveien i vest til Dølebakken i øst og Midtåsveien i nordøst.
Anlegget er tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg og består av en hovedbygning, garasje med portnerbolig og et ombygget drivhus samt hage/park. Bygningene preges av en helhetlig utforming med sjeldne fine detaljer. Anlegget, inklusive interiører er fredet og brukes nå tilpublikumsrettede virksomheter.
Bygningene
Den store eiendommen ble kjøpt av Jahre i 1930, og bygningene ble oppført i 1933/1934 av bygningsarbeidere ansatt i Jahres skipsverft Kosmos.
Hovedbygningen
Hovedbygningen utgjør 1200 kvadratmeter og er utført i en stil som kan karakteriseres som neddempet funksjonalisme, ispedd klassisisme.[1] Også Skaugum, også tegnet av Arneberg, er oppført i samme stil som kjennetegnes blant annet ved slak takvinkel, horisontalitet, store glassflater og rene linjer.[2]
Oppføring
Hovedbygningen var opprinnelig bygget i L-form med en hovedfløy i to etasjer og en sidefløy i en etasje.
Fra midten av 1950-tallet ble sidefløyen påbygd med en etasje og hovedfløyen ble forlenget mot øst med «Arnebergstuen» som sto ferdig i 1960.
«Arnebergstuen»
«Arnebergstuen» er en festsal/større spisestue med ankomst fra stuen innenfor utgangen til hagen. En større dør leder til en stor trapp langs rommets nordvegg og ned i festsalen.
Rommet ble innredet av Arneberg og Jahre på en helhetlig og nøye gjennomtenkt måte med møbler, tre store gobeliner fra 1600-tallet, engelske stilmøbler i mahogni og store prismelysekroner i krystall som henger i taket. I tillegg annet løst inventar, og hele rommet er fortsatt intakt og fredet.
Eksteriør
Bygningen står på en sokkel av grå granitt og er oppført i betong som utvendig er forblendet med rød teglstein. Taket har to piper og er helvalmet med slak takvinkel og er tekket med kobberplater, også takrennene og nedløpsrør er også i kobber. Undersiden av takutstikket er inndelt i kassetter av malt tre. Kassettene på fasaden mot sør er dekorert med ornamenter mens de øvrige er malt med kontrastfargede striper.
Det er vindusomrammingene av grå, hugget granitt på hovedfløyen og i andre etasje på sidefløyen mot vest (gårdsplassen). Nordfasaden er mot gårdsplassen og inngangspartiet, og midtpartiet med inngangsdøren er fremskutt i forhold til resten av nordveggen slik at det dannes en balkong ut fra andre etasje. Fasaden mot sør vender mot hageanlegget og er byggets andre hovedfasade. Også denne har et noe framskutt midtpartiet noe.
I andre etasje i sidefløyen ligger den såkalte «Onassis-suiten», som fikk sitt navn etter at den greske skipsrederen Aristoteles Onassis[3] en gang overnattet der. Andre kjente gjester var den svenske operasangeren Jussi Björling, sjahen av Iran[3] samt norske og skandinaviske kongelige.
Garasjen med portnerbolig
Garasjen med tilhørende portnerbolig ligger nordvest for hovedbygningen og avgrensen anlegget mot vest og utgjør det nordvestre hjørnet av gårdsplassen. Fra bygningen går det en lav mur rett østover, oppført i støptbetong og utvendig forblendet med rød tegl, som resten av bygningsanlegget. På toppen har muren skiferheller. Denne muren har en hengslet port i ornamentert smijern som er malt bondeblå med forgylte detaljer.
Muren og port adskiller den ytre og indre gårdsplassen. Garasjebygningen er bygget i samme stil som hovedbygningen, og er i to etasjer med to garasjeplasser i første etasje og leilighet i andre etasje. Bygningen er oppført i betong og utvendig forblendet med rød teglstein. Det er festet veggankere ved etasjeskillet mellom første og andre etasje, og taket er pyramideformet med slak vinkel. Takrennene og nedløpsrørene er av kobber. Vinduene er av samme type som i sidefløyen med unntak av at vinduene i garasjen, ikke er oppdelt i to fag. Ved siden av vinduene i første etasje er det lemmer av samme type som på sidefløyen i hovedbygget.
Adkomsten til leiligheten i andre etasje er ved en dør på sørveggen.
Drivhuset
Like øst for «Arnebergstuen», bare adskilt med en smal passasje, ligger drivhuset som er en lang, smal bygning i retningen nord-sør. Bygningen er todelt, mot sør står en nærmest kvadratisk enetasjes bygningsdel med arbeidsrom/hagebod, og nord for dette er lavt avlangt drivhus nord.
Drivhuset var tidligere større enn i dag, og er bygget i samme stil som resten av bygningsmassen med grunnmur i hugget granitt, vegger i støpt betong og forblendet med rød teglstein. Drivhusdelen mot nord har en lav teglsteinsvegg med liggende rødmalt panel i tre over denne. Veggen i gavlen mot nord har stående panel.
Den nærmest kvadratiske søndre delen av bygningen har pyramideformet tak med slak helling, tekket med grønne metallplater og takrenner og nedløpsrør i kobber. Drivhusdelen har saltak tekket med grønn bølgeblikk, men ingen takrenner. Opprinnelig har vegger og tak i drivhus vært i glass med metallsprosser, og disse er synlige innvendig under det nyere taket. Drivhuset har to innganger til drivhuset.
Parken og hageanlegget
Den opparbeidede hagen på Midtåsen er typisk for den tids klassisistiske retninger med et strengt, formelt hageanlegg med en midtakse, trapper, springvann og beplantning.
Den nordre delen, med adkomsten til eiendommen er gjennom en løv- og barskog med blant annet en stor bøkeskog. Innkjørselen ender i gårdsplassen på nordsiden av hovedbygningen. Innkjørselen har en stikkvei mot øst til parkeringsplasser, garasjeanlegg og gartnerbolig. Skogsområdet i dette området nord for bygningsanlegget har i dag flere turstier for publikum.
Gårdsplassen nord for hovedbygningen, beliggende mellom hovedbygningen, sidefløyen og garasjen med portnerboligen er parkmessig opparbeidet med grusdekke, gressplen, lave teglsteinsmurer, hekker, busker, blomster og andre planter, samt basseng med springvann. På sørsiden av hovedbygningen strekker prydhagen seg ned fra sørfasaden til skråningen ned mot bybebyggelsen. Fra hovedhuset og hele veien ned er det en storslått utsikt sørover over Sandefjord og Sandefjordsfjorden.
I dag
Etter Bess Jahres død i 2006 ble eiendommen lagt ut for salg. Sandefjord kommune, Vestfold fylkeskommune og Anders Jahres humanitære stiftelse kjøpte eiendommen gjennom selskapet Midtåsen AS[4] for 41 millioner kroner etter en budrunde.
Selve tomten er nå noe mindre enn de opprinnelige 60 dekar, særlig i nord mot Midtåsveien og langs Dølebakken i øst er utparsellert og bebygget.
Eiendommen ble åpnet for publikum 23. juni 2007 og deler av bygningen er nå ominnredet til konferanselokale. Den brukes både til konferanser, selskapslokaler og konserter. Kjøkkenet har blitt helmodernisert.
Parken med tilhørende hageanlegg brukes nå etter tilrettelegging som rekreasjonsrområde og er åpent for publikum hver dag fra klokken 8 til 22.
Midtåsen skulpturpark
På en høyde rett nordvest for hovedhuset ligger Knut Steens paviljong og skulpturpark, hvor 16 av kunstnerens verk er samlet. Tolv marmorskulpturer står i paviljongen, mens fire bronseskulpturer er plassert rundt i landskapet. Skulpturene eies av Sparebankstiftelsen DNB NOR.[5]
Paviljongen er tegnet av arkitekt Svein Lund og landskapsarkitekt Gullik Gulliksen og åpnet i 2009[4] og ble i 2011 tildelt Betongtavlen. Den ble finansiert i fellesskap av Sandefjord kommune, Vestfold fylkeskommune, Anders Jahres hummanitære stiftelse, Sparebankstiftelsen DNB NOR og Norsk kulturråd.[5]
Fredning
Da kommunen overtok eiendommen var stedet intakt slik det hadde vært siden det ble bygget. Også interiørene er i svært god stand og framstår i hovedsak som de gjorde da bygningene stod ferdig. Hovedbygningen, garasjen med portnerboligen, drivhuset og parken med hageanlegget ble vedtaksfredet i henhold til Kulturminneloven 25. mai 2008. Hovedbygningens interiører er i svært god stand og framstår i hovedsak som de gjorde da bygningene stod ferdig.
Fredningens formål er å sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske og arkitekturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Frredningen av interiørene skal bevare rominndeling, bygningsdeler, overflater og fast inventar. I tre rom, «Arnebergstuen», Anders Jahres kontor/røkeværelset og det grønne gjesterommet skal løst inventar bevares som en integrert del av interiøret. Samlet gir disse tre rommene et godt bilde av eiendommens funksjon og drift både som hjem, arbeids- og representasjonsbolig med hotellfunksjoner.[2]
Fredningen av hageanlegget omfatter trapper, parterrer, bassenger, murer, skulpturer, solur, belysningsarmaturer, samt port ved innkjørsel til eiendommen m.m