Nøttestad (Stange gnr. 43)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Nøttestad (Stange gnr 43)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Nøttestad
Alt. navn: Nyøttelstet 1480, Nytilstad 1508, Nøttilstadt 1520, Nøtelstadt 1578, Nøttelstad 1593, Nytellstad 1604, Nødtstad 1669, Nødtstad med Lundgaard Engeslet 1723.
Først nevnt: 1480
Sted: Ottestad (Stange)
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 43
Type: Gård
Postnummer: 2312
Nordre Nøttestad.
Søndre Nøttestad.

Nøttestad (gnr 43) er en matrikkelgard i StangeHedmarken. Den grenser i sørvest til Ringnes (gnr 42), i sør til Nordre Elton (gnr 73/1), i øst til Vestre Dælin (gnr. 44/1), og i nord til Kjeverud (gnr. 39/1) og Atlungstad (gnr. 41/1).

Nøttestad var fullgard i tidlig nytid, og hadde ei skyld på seks huder. Den var én gard fram til 1737, da den ble delt i Nordre Nøttestad (gnr 43/1) og Søndre Nøttestad (43/2). I dag består matrikkelgarden i all hovedsak av disse to gardsbruka, samt to mindre eiendommer: Skogbo med adresse Hvervagutua 276 (gnr 43/5) og en nyere eiendom med adresse Hvervagutua 275 (gnr 43/6). De to gardsbruka har et samlet areal på 1140,8 dekar, hvorav 997,6 dekar er fulldyrket jord. Søndre Nøttestad har i tillegg 32,1 dekar innmarksbeite. Mengden produktiv skog på sjølve matrikkelgarden er ubetydelig.

Navnet

Oluf Rygh mente at Nøttestad kommer av Nytilsstaðir. Sisteleddet er –stad, mens det første leddet er usikkert – Rygh sporte det til en av to etymologier: Enten nytill, ensbetydende med nytjamaðr og nytjungr, i betydningen «nyttig eller fortjent mann»; eller til knýtill, dannet av knútr, «knute», som han mente kunne ha vært et tilnavn, med betydningen «den pukkelryggede». Han bemerket også at garden Nøsle i samme bygd (gnr 116) i middelalderen ble skrevet Nytill, Nytjull eller Nitjull, og at disse to navna kan ha felles rot.

Gammal dialektuttale var Nøsta’ med tonem 2.

1400- og 1500-tallet

Nøttestad dukker første gang opp i et diplom datert 26. juni 1480, der sju lagrettemenn gikk opp grensene mellom Nøttestad, Dælin og Kjeverud.[1] 11. november 1508 ble det så holdt et skifte på Nøttestad etter væpner Arne Toresen Lang mellom mora «hustru» Elin og enka «hustru» Ingeborg Jonsdatter.[2] Bygdebokforfatter Martin Veflingstad nevner dessuten ei «Sigrid Hyttefat av Nøttestad», som måtte ha levd i første halvdel av 1400-tallet, og som kan ha vært av samme slekta som opprørslederen Herlog Hudfat (død 1508) på nabogarden Ringnes. Han oppga kilden til å være «en gammel slektstavle».

Brukerne 1591-1737

Fra slutten av 1500-tallet og nesten helt fram til Nøttestad ble delt, satt ei og samme slekt på den udelte garden. Det er ikke umulig at samme slekta har sittet her også tidligere, men det er altså fra dette tidspunktet dette er noenlunde sikkert. Den første kjente brukeren av denne slekta er Oluf Torstensen, som bygdebokforfatter Martin Veflingstad regnet som «stamfar for den nyere Nøttestadslekt».[3] Han dukker opp første gang i 1591, da han var delegert til hyllinga av kong Christian IV sammen med lensmann Hans Hoberg og Michel Finnsen på Sålerud. Han eide en del eiendommer - I skattemanntallet av 1612 skattet han av følgende eiendommer i tillegg til tre skippund i Nøttestad: to huder i Hestehagen (Nordsveen), én hud i Gunnerud, et halvt skippund i Sande i Løten, én hud iFjetrebekken, to huder i et kvernstø i Vik, to huder i Noss i Snertingdalen, én hud i Nordby i Trysil, én hud i Rud, et halvt skippund Trundgård i Åsnes og en fjerding tunge i Østby i Stange.

Oluf Torstensens var gift med Eline Alfsdatter, de hadde fem barn:

  1. Torsten, død rundt 1660, neste bruker av Nøttestad.
  2. Alf, bruker på Nordre Atlungstad.
  3. Kjeld ca 1600-ca 1674, gift første gang med ukjent, andre gang med Goro Nilsdatter Veflen. Han var bruker på Veflen, senere på Store Hverven fra 1630.
  4. Erik, bruker på Ven (gnr 81) fra 1623, død rundt 1654.
  5. Elin, gift med Jens Hansen Wincke på Ringnes (død ca 1660), dit.

Oluf Torstensen ble nevnt siste gang i 1624, og var ifølge Veflingstad da antakelig død. Fra året etter var sønnen Torsten Olufsen ført som eier av garden. Han og broren Kjeld ble alt i 1623 oppført som eiere av tre skippund tunge i Ringnes, der deres svoger Jens Hansen (Winche) var ført som bruker. Torsten skattet seks huder av Nøttestad, i tillegg til følgende eiendommer: en part i Sande, Løten, én hud av Dælin, ett skinn av Østre Harstad, ni skinn av Norstad, tre skinn Gunnerud, samt fra 1641 ett skinn av Skougsanden. Flere av de andre eiendommene etter faren gikk til broren Alf Olufsen på Nordre Atlungstad.

Torsten Olufsen hadde fem barn:

  1. Ole Torstensen Nøttestad, ca. 1620-1671, gift med Marte Olsdatter, neste bruker av Nøttestad.
  2. Alf Torstensen Tokstad, ca. 1629-1702, gift med Margrethe von Kampen (død 1699), datter av Arnt Mikkelsen von Kampen på Storhamar. Han ble bruker av Tokstad med Tømte.
  3. Guro, død 1705, gift med lensmann Halvor Jacobsen Atlungstad (1634-1710), til Søndre Atlungstad.
  4. Ei datter, gift med Ole Olsen Lalum, til Lalum (gnr 92).[4]
  5. Ales, død 1694, gift med Ole Jacobsen Atlungstad (ca 1620-1701), til Veflingstad (gnr 59) og Ven (gnr 81).

To av de tre døtrene hans ble altså gift med to brødre fra Søndre Atlungstad. Torsten Olufsen døde rundt 1660.

Fotnoter

  1. DN. VIII 422, 1480.
  2. DN. V 721, 1508.
  3. Veflingstad 1941, side 3.
  4. Navnet hennes var ikke kjent, men slektskapet blir fastslått i Veflingstad 1941, side 15-17.

Litteratur

Kilder

Alm oestre stange.jpg Nøttestad (Stange gnr. 43) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder