Nordliens læseforening
Nordliens læseforening, Nordlia i Østre Toten, ble stifta rundt 1886. Foreninga var egentlig et privat bibliotek med ei samling bøker og tidsskrifter som medlemma kunne låne fra. Det er usikkert om de også hadde et eget biblioteklokale, eller om bøkene ble oppbevart privat hos den som til enhver tid var ”bibliotekar”. Det er usikkert når leseforeninga ble nedlagt.
I 1886 hadde Nordliens læseforening 300 bøker. Samlinga besto først og fremst av skjønnlitteratur, og inneholdt bøker av både norske og utenlandske forfattere. Av de norske bøkene var samtidas store forfattere godt representert. Bjørnson, Ibsen, Lie, Garborg og Vinje var alle å finne i leseforeningas samling. De utenlandske forfatterne spente fra Dostojevskij til Kaptein Marryat, som skreiv sjøromaner særlig beregna på ungdom. Endelig besto samlinga av en del sakprosa. Her var flere av Ivar Aasens språkbøker, i tillegg til Ernst Sars’ ”Utsigt over den norske historie” og Clara Tschudis bok om ”Kvindebevægelsen”.
En del av denne litteraturen må sies å være forholdsvis radikal og Venstre-prega. Både fagbøkene og en del av skjønnlitteraturen, særlig Bjørnson og landsmålsforfatterne Garborg og Vinje, tilhørte denne kategorien. I leseforeningas lover fra 1886 heter det at ”Foreningens formål er i frisindet ånd at fremme oplysning, støtte og vække læselysten blant medlemmerne”. Formuleringene ”Frisindet ånd” og ”oplysning” styrker antakelsen om at foreninga hadde tilknytning til datidas radikale kretser. Dette blir enda mer tydelig når en veit at tidligere Vonheim-elev og skytterformann Håkon Hermandrud også var med i styret til dette laget. I 1886 var han en av leseforeningas seks styremedlemmer.