Nordre Tønset (Vang gnr. 10/36)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordre Tønset
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 10
Bnr: 36
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Nordre Tønset er en gard (gnr. 10/36) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Tønset ligger i øvre Vang. Det er idag 2 Tønsetgarder, søndre bnr 12 og nordre bnr 36. De ligger etter Gåsbuvegen og med tun og bebyggelse ganske tett sammen.

Mot syd grenser gardene mot Haugen nordre og Smedpalerud. Både i vest, nord og øst er det mest skog for en vesentlig del tilhørende Tønsetgardene og Prestegarden.

Eiendommen har adresse Gåsbuvegen 735, 2323 Ingeberg


Forklaring på navn

Navnet tyder på at det i sin tid var seter her.


Gardshistorie

Felleshistorie før eiendommen ble delt i 2 selveierbruk.

Tønsetgardene har fra lang tid tilbake tilhørt Vang prestegard som husmannsplasser. Navnet tyder på at det i sin tid var seter her. Antagelig heimseter siden de lå så nære bygda. Rydningen kan muligens dateres tilbake til vikingetida.

Tønset ligger i øvre Vang. Det er idag 2 Tønsetgarder, søndre bnr 12 og nordre bnr 36.

Tønsetbrukene er nevnt i Hedmark matrikkel 1723. Det var da 3 husmenn der, alle under Prestegarden. Mikkel Tønset sådde 1 skp. bygg og 1 skp havre. Mickal? Larsen Tønset sådde 2 skp bygg og 4 skp havre. Henrik Tønset sådde 1,5 skp bygg og 3 skp havre.

I panteregistret for Stange og S. Vang er nevnt husmannskontrakt fra prost Winsnes til Jens Madsen Palerud og kone på plassen Vestre Tønset for deres levetid. (Dat. 28.4.1858, tgl. 21.7 s.å.)

Samme sted fra prosten til Peder Tollefsen på plassen Tønset (som antagelig er østre eller søndre) for deres levetid (Dat. 12.4.1861, tgl 22.4.1862.) Samme Peder Tollefsen pantsetter husene på plassen Tønset for 100 spd. 4.6.1866, tgl. 6.4.s.å. med obligasjon til Tollef Jensen Tønset.

I 1871, tgl. 4.2.1871 husmannskontrakt fra prost Winsnes til Halvor Johannesen Møystad på plassen Tønset vestre for han og hans kones livstid mot årlig avgift 14 spd og 5 skippund høy.

Prost P Winsnes har i en oppgave over husmenn på Vang prestegard dat, 26.10.1875 under:

Arbeidspliktig husmenn nevnt Hans Tønset avgift 10 spd. og

Ikke arbeidspliktig husmann nevnt Halvor Johansen avgift 14 spd.

Halvor Tønset på nordre Tønset hadde også 10 mål åkerland og 12 mælinger eng, krøtterholdet var likeledes 1 hest og 3 kyr.

Han hadde ingen arbeidsplikt. Han svarte 5 skippund høy og 14 spd årlig i avgift, eide og vedlikeholdt selv husene på bruket og forpaktningen var på livstid.

Så langt fra husmannstiden foreløpig.

Som nevnt under fellesomtalen av Tønset lå dette under Vang prestegard, og Tønset nordre ble utskilt ved skyldsetting avholdt 5.5.1906, tgl. 7.5.s.å. og fikk skyld 2 mark 55 øre. Idag er skylden 2,54 skyldmark.


Brukere:

De eldre brukerne – husmennene- er nevnt er nevnt under fellesomtalen.

Brukere i senere tid:

Jens Madsen Palerud og kone.

Etter husmannskontrakt fra prost Winsnes fikk Jens Madsen Palerud og kone kontrakt på livstid på plassen vestre Tønset dat 28.4.1858, tgl 21.7.s.å.

Hans Halvorsen og kone fikk kontrakt for deres levetid på plassen, dat 4.4.1870, tgl 5.4.s.å.

Hans er også nevnt blant husmenn med arbeidsplikt 26.10.1875.

Brukere etter folketellingene:

1801: Nils Larsen Tønset 34 år

g.m.Gunnor Jensdtr 33 år

1865: Jens Madsen 49 år

g.m. Anne Larsdatter 44 år

(Samme Jens fikk sammen med sin kone festekontrakt på livstid på husmannsplassen i 1858, se foran)

1871: Halvor Johansen Møystad

(Forpaktet først plassen på livstid og kjøpte senere - se nedenfor)


Eiere:

1906 – 1925

Halvor J Tønseth

Halvor J Tønset fikk skjøte fra Kirkedepartementet på Tønset nordre dat. 12.9.1906, tgl 5.10. s.å. Kjøpesummen var kr 3.200,-


1941

Karen Tønseth og Karl Kristiansen Tønseth


1925 – 1953

Karl Kristiansen Tønseth

kjøpte garden i 1925 av forannevnte Halvor J Tønseth. Karl Kristiansen Tønseth f. 1884, var sønn av Kristian og Elise Johansen og gift 1918 med Karen Halvorsen

Barn: Halvor

Kristiansen

2.5.1941 er det tinglyst skjøte fra Halvor J Tønseth til Karen Tønseth og Karl Kristiansen Tønseth. Dette viser at det gikk mange år fra eiendomskjøp til tinglysing.

Karl Tønset fikk innvilget uskiftebevilling 13.8.1952.


1953 -

Halvor K Tønseth

Halvor K Tønseth f. 12.11.1918 overtok eiendommen etter faren 20.4.1953 for kr 18.000,- og visse rettigheter tasert til 5 årlig verdi på kr 1.500,-. Medfølgende løsøre er verdsatt til kr 5.000,-

Han var sønn av Karl Kristiansen Tønseth og hustru Karen H. Tønseth

Han giftet seg 1950 med Marta Myhr?

Martha Tønseth f. 28.4.1920 gitt uskifte


1991 – d.d.(2023)

Lars Martin Hagen

Han er f. 9.5.1957. Overtok for kr 500.000,-


Fradelte eiendommer

30.11.1955: Skyldelingsforretning hvorved ble fraskilt «Haug», skyld 1 øre. Fikk bruksnr 79.


Jord, skog og husdyr

1875: Etter oppgave fra 1875 var utsæden da 3/8 t rug, 3/8 t bygg, 2 t blandkorn og 1/2 t havre, 1/4 t erter, 6 skålpd gressfrø og 3 t poteter.

Besetning 1875: 1 voksen hest, 1 under 3 år, 3 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris

Besetning 1943: 2 hester, 8 kyr, 1 okse, 2 kviger, 8 sauer, 3 griser og 20 høns.

Besetning 1968: 7 kyr, 6 ungdyr og 3 griser.

1970: Eiendommen er nå på 62 dekar dyrket jord, 60 dekar annet jordbruksareal og 100 dekar skog. Til garden hører også bruket Holsveen.

2023: Ifølge se eiendom er samlet areal 134,8 daa.


Bygninger

Bebyggelsen er eldre og tunet har ligget omtrent hvor det nå er siden gammelt. Våningshuset som ble restaurert i 1890 er gammelt, likedan stabburet som er 150 år. Føderådsbygning fra 1922, fjøs 1938. Låve med stall, grishus, vognskjul, potetkjeller 1958


Eiere og brukere

Se foreløpig kapittel Gardshistorie

Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder