Nyhus (Vang gnr. 68)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nyhus
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 68
Type: Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Nyhus er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Nyhusgutua har navn etter garden.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne følgende om Nyhus:

68. Nyhus. Udt. ný´hús. ― Nyhuß 1520. Nyehuß St. 124 b.

Nyhuß 1578. Nihus 1604.1/2. Nyehuus 1669. Nyhuus 1723.

Sevald Skaare skriver:

Navnet tyder også på at garden først i forholdsvis ny tid utskilt som selvstendig enhet.

Gardshistorie

Nyhus hører ikke til de eldste gardene i Vang, men gravfunn fra vikingtiden viser at den ligger i et område som var forholdsvis tidlig ryddet. Eldre garder som Nashaug, Blæstad, Helstad og flere ligger nær innpå, og Nyhus må i sin tid være avdelt fra en av disse, aller helst Blæstad som ligger nærmest i dag.

Navnet tyder også på at garden først i forholdsvis ny tid utskilt som selvstendig enhet.

Den er første gang nevnt i 1520-årene i forbindelse med gjengjerd (1528).

Nyhus var halvgard i 1577, og skylden var 3 huder. I 1647 var den også halvgard, og skylden var den samme(3 hd). I 1658 var garden oppført mellom fullgardene, men i 1665 igjen som halvgard og det samme i tilfelle i 1723.

Skyld:

Skylden var i 1838 9 dr.2 ort, 10 skill.

Gammel skyld 1838  ?????

Skylden var i 1886 16 mark 21 øre

Skylden var 1903 15 mark 70 øre

1946 Nyhus og Sagsveen øvre 20,79 skm. Hertil Sørhagen 0,13 skm , Ekdal 0,68 skm

Idag(Ca 1970?) 15,16 skm.

I 1576 lå 3 huder i garden under prestebordet. Det samme var tilfelle i 1647.

Garden ble solgt til selveierbruk i 1829.


Oppsittere

Tollef Nyhus 1528. Svarte 1 lodd sølv i gjengjerd d.å.


Christoffer Nyhuus 1612 – 1642(?)

Var leilending i denne perioden. I 1612-13 ble han dømt til å bøte 2 marker sølv for skysebud som hadde sittet overhørig.

I 1615 eide han 1/2 hd i S???erud?? ødegård

1,5 sk i Lund nordre Furnes?

2 lpd rugmel i Irstad


Peder Christoffersen 1639 – 83? Født omkring 1605

Han blir første gang nevnt i 1639.

I 1645 hadde han 3 kvindfolk i huset

Peder Nyhus nevnes også i skattematrikkelen for 1647.

Han hadde en sønn Lars, født omkring 1645, som senere brukte garden.


Lars Pedersen Nyhuus 1683 – 1695 født omkring 1645

Blir nevnt som bruker fra 1683. I 1695 fikk en sønn overta bruken av halve garden.

Gift 1. gang med Anne Amundsdatter

Barn:

- Peder som tok over gardsbruket.

- Anne

Gift 2. gang med Thore Halvorsdatter

Barn:

- Anne

Ved skifte etter Lars 3/3-1701 ble løsøret tatt til inntekt for 183 rdr. Av innboet var bryggepannen av størst verdi. Til deling 143,5 rdr.

På barnas vegne Jens Torgersen Stange

Halvor Nilsen Opsal


Peder Larsen 1695-1711

1/7 1695Htb 22-26

Peder Larsen fikk bygselseddel fra prosten i Vang datert 18/4-1695 på 1/2 Nyhus som skylder 3 huder.

Gift med Eli Nilsdatter 2. gang med neste bruker.

Barn:

Berte f 1702

Lars f 1704

Anne f 1706

Nils f 1708

Jens f 1710

Ved skifte etter Peder 15/5 1711

Brutto 123-3-5

Netto 105-0-22

Frender?? Jens Stange, Nils Rogstad, Amund Skattum, Halvor Vartomten, Hans Lundgård


Peder Olsen 1711-

Ble gift med enken Eli Nilsdatter Nyhus.

Peder var senere på Gile

På tinget 14/7-1716 tilbød Peder Olsen Nyhus penge under forvaltning til Lars

- sine myndlingers (stevbarns) midler 52 d, 2 o, 11sk men ingen innfant seg

Svarte krigsstyr i 1718 og het da Peder Nyhuus

Han avsto garden til sønnen Ole mot føderråd.


Ole Pedersen


Niels Andersen 1758-1764


Htb.48f 291b Tgl 26/3 1759

Bygselsbrev datert 28/12 1758 til Niels Andersen på garden Nyhuus av skyld 3 huder

Oppsitteren med kone var døde og bygselen var således ledig.

Dette bygselsbrev medførte protest fra Peder Olsen Gihle. Peder mente at han hadde krav på føderråd ifølge to(2) med sin sønn Ole opprettede kontrakter

Nils opplot garden i 1765 for neste bruker.


Hans Jacobsen 1765-1780 (Tronhus – Finborud)

Bygselbrev av 4/12 – 1764 (fra Niels Andersen) til Hans Jacobsen på garden Nyhuus av skyld 3 huder.

Gift med Kari Jensdatter Kluke (Søster til Halvor) født 1741

Hun ble 2. gang gift med neste bruker

Barn:

Marte født 1761 gift med L Dørum?

Jens født 1763- som senere tok over garden

Signe født 1772- død før 1792

Ved skifte efter Hans 1/11 1780 fantes av sølv 2 støp, 1 liten tomling? og 1 skje. En 2-etasjes ovn og et 8-dagers stueur av ???? verdt 18 rdr. hver

Av bøker en bibel og Myllers huspostill

Løsøre for tilsammen 331 rdr.

Heggvinsveen-Sagsveen ble taksert til 450rdr. Sagsveen var Hans blitt eier av i 1773. (Se bygdebok bind 3 side 478)

Til deling 126 rdr

Brutto ca 781 rdr. Netto 126 rdr.


Nils Olsen (Frogner?) 1780 – 1804 Født 1743

Ble gift med enken Kari Jensdatter Nyhus.

Nils var bror til:

Ole Flagstad

Lisbet gift med Johan Berntsen Hanstad i Løten

Else gift med Ole ????

Åse gift med Ole Nilsen Dystvoll

Marte gift med Anders Lille Løken i Løten

Gunord + gift med Kristoffer (Vinju), Veldre 1 barn Ole.

Efter Nils var det skifte 13/3 1810. Brutto 500 rdr. Netto 458 rdr

12/6 1786 solgte han Sagsveen og året efter en skogstrekning «Holen» som hadde tilhørt Sagsveen. I 1792 solgte han Sagbroen.

I 1787 – Ht.pk. 49 fogdbrev nr 446  ?? 1b. Datert 5/1-1787

Ulovlig bryllup: Lensmann anmeldt at Niels Olsen på d.g. (Nyhus) den 22/11-1786? holdt et 8 dagers bryllup hvor brennevin og caffe servertes.

Kvittering for arv: Dat. Og tingbok 2/7 1792

Jens Hansen Nyhus har av sin stefar Nils Olsen mottatt sin faders arv efter skiftebrevets formeld av 14. april 1781 den kap. 31 rd. 1 ort 21 1/4 sk. med påløpende renter, samt arven efter besteforeldre Jacob Larsen Tronhus og kvinde efter skiftebrevets formeld av 14/1 1783 den kap. 15 rd. 2 ort 21 sk. tillikemed påløpne renter.


Jens Hansen 1804 Født 1763

Fikk bygselbrev på Nyhus 22/12-1804, tgl 20/3-1805 bl. a. mot å svare føderråd til de gamle.

Gift 1808 med Oliv Olsdatter Greften.

Som enke fikk Oliv 1. selveier- kongeskjøte på Nyhus dat 22/9- 1829, tgl 10/12 s.å. mot 1600 spd. og en årlig jordavgift 1 t. 4 skpd 3/4 fj.k? bygg beregnet i penger til prestebordet.

Oliv ble gift med neste bruker. De ble barnløse.


Jacob Michelson (Børstad) 1828. Født 28/8-1799

Ble gift med enken Oliv Olsdatter Greften 1828 og flyttet til Nyhus i 1828 og brukte det til sin død. Han var bruker i 1838.


Ole Kristoffersen Tomter


Gudbrand Kristoffersen Vartomten

Skjøte fra Jacob Kristoffersen Tomter til Gudbrand Kristoffersen Vartomten på halvdelen av Nyhus og Lnr 370 Sagsveen for kr 8000. Dat 1/11-1887.. tgl 10/1-1888.

Gudbrand Kristoffersen

Født 3/12-1822 på Tomter. Gift til Vartomten m. Inger Thoresdatter født 21/5-1829 gift på Vartomten 3/11-1854. Flyttet til Vartomten 1856. Han brukte Vartomten i mange år.

Ingers farbror Jacob Michelsen hadde tidligere garden til han døde. Da fikk brødrene Gudbrand og Jacob Christoffersen Nyhus.


Martinus Gudbransen Nyhus 1892-1896

Tok over efter sin far Gudbrand Kristoffersen. Martinus G var svoger til efternevnte bruker.

Skjøte fra Gudbrand Kristoffersen Vartomten til Martinus Nyhus på denne eiendom og Sagsveen øvre for kr 9000,- herav løsøre for kr 3.200,- samt føderråd til Gudbrand Kr. V. Taksert til kr 440,- årlig. Datert 1/11-1892, tgl 7/11 s.å.


Magnus Magnusen Granerud 1890-

Født 11/3 1832?. Død 1909.

Gift med Marthe Nielsdatter, født på Skjeseteie 4/4 1838. Død 1915.

Magnus M. G. Kjøpte G(Granrud) ca 1890 av Vang Prestegård

(Gift 2. gang med Johanne Gudbrandsdatter Nyhus født 11/2-1873.

Fikk skjøte på garden 1890 efter svogeren.)

(Han bodde på Granerud og skal ut)


Edvard Magnusen Granerud

Født 29/12 – 1868 i Vang. Foreldra Magnus Magnusen Granerud og Marthe Nilsdatter. Gift 1895 med Johanne Nyhus.(Gudbrandsdatter)

(I tabell står halvparten av garden 1897)

Barn:

Inger Bergaust

Magda Skraastad


Egil Bergaust

Fradelte eiendommer

Oversikt tatt ut ca 1970?

Bruksnr Navn Eier/leier Skyldmark Utgått fra
1 Nyhus

Festetomt 1 Vangli

Egil Bergaust

Even Flatby

15,16
2 Gøhagen Erling Kvarstad 0,13 1
3 Ekdal Sverre Bolstad 0,52 1
4 Bethel Vang Indremisjonsforening 0,03 3
5 Flatby Ottar Edvardsen 0,04 3
6 Ekdal Nordre Sverre Bolstad 0,05 1
7 Søhus Aslaug Vesthagen 0,03 1
8 Anberg Lars Nilsen Sletvold 0,08 3
9 Løvland Jenny Pedersen 0,06 1
10 Tangen Even Olsen 0,01 5
11 Nordre Vangli Sven Flatby 0,10 1
12 Bergre Bergliot Flatby 0,10 1
13 Bakkeli Olaf Nilsrud 0,06 1
14 Bjerkheia Johannes Jacobsen 0,04 9
15 Bjerkly Arne Mørch 0,08 1
16 Vargvi Astrid Jacobsen 0,02 14

Det er opplysninger om bruksnr 3 og bruksnr 6 til slutt i presentasjonen.

Jord, skog og husdyr

Nyhus ligger i sollien

I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt og jordarten som god

I 1669 var engen temmelig god

I 1723 var det avlet 31 lass høy

I 1669 lå det en liten(skog) hage til garden som ga mulighet til bråteland og gjerdefang

I 1723 var det ingen skog til garden

Areal

1934

Dyrket jord 250 mål

Kulturbeite 70 mål

Ingen skog

1940 (Nyhus + Sagsveen øvre)

Dyrket 260 mål

Kulturbeite 140 mål

Produktiv skog 300 mål.

Utsæd og avling

1661 1669 1723
Utsæd 6 8 8,75
Avling 35 40 40,25

Av de forskjellige kornarter ble det i 1723 sådd 1/2 tønner rug, 4 1/4 tønner bygg, 1/2 tønner blandkorn, 3 tønner havre og 1/2 tønner erter.

Av lin ble det i 1723 avlet snaut 1 bpd

Humlehage blir nevnt i 1669.

Bekkekvern blir nevnt i årene 1661-69.

I 1723 stø?, men ingen kvern

Avling 1934

150 lass høy a 400 kg. 50.000 – 60.000 kg

Korn 15.000 – 20.000 kg

Poteter 800 hl

Rotvekster ca 15 dekar

Besetning

Hester Storfe Svin Sau Geit Høner
1658 4 11 2 9 4
1669 3 16 - -
1701 4+f 18 8 5
1723 2+f 14 - 6
1780 2+f 15 4 10
1934 5-6 30 båser 10-12 5 Ca 200
1940 4 25 kyr

1 okse

8 ungdyr

15 Ca 200

Hage

1934

3 mål. Ca 50 epletrær

Grønnsaker og bær

Omplantet i 1905

Gardskart

Bygninger

Nevnes i 1804

Den vestre stuebygning

Det lille spiskammer

Det lange kammer?? over Munderingskammeret


1934

1 Hovedbygningen oppført av Jacob

2 Føderrådsbygningen (Drengstue) gammel bolig østre del med 2 etg en stokkbredde? utenfor munderkammeret

3 Stabbur

4 Fjøs. Muret satt opp av Granerud med trelåve ovenpå 1912

5 Låve med stall, opprinnelig tømmerlåve. Utvidet

6 Smie

7 Vognskjul

8 Hønehus

Badstue -revet

Bubygning -2 rom nede bindingsverk sval

2 rom over til jentene og guttene

Stabbur -revet

Bakerhus -revet

2 ??? innredet i det gamle fjøset. Et par trappetrinn ned til i bygget.

1940

2 våningshus bygget i 1720 og 1800. Det eldste ble restaurert i 1895

Låve og stall. Restaurert 1885

Fjøs og grishus bygd i 1912

Hønehus 1922

Stabbur 1800

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Nyhus: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Husmannsplasser(Oppgitt 1934)

4 ialt under garden. Husene revet de siste 20 år(I ca 1970?)

Husmansplass under Sagsveen videresolgt i 1920. Kølboden

I 1665 var det 1 husmann

I 1801 var det 5 husmenn med og 2 uten jord.

(Glassmester Jacob Friedriksen bodde til leie)

Sætrer

I 1669 seter i Brumundalen

I 1723 seterhamnen måtelig

I 1771 ga seterløkken 1,5 lass høy

Ca 1880 Gåsbu - byttet med Åsvestad store.

Noen opplysninger om fradelte bruk

Ekdal gnr 68 bnr 3

Ved skyldsetting avholdt 26 april 1897 avlyst 5 mai samme år ble denne eiendom fradelt Nyhus 68.1 med skyld 68 øre og bnr 3.

Førse eier? var Mons Larsen som gjennom skadesløsbrev til Edv. Granerud m.fl. (A Karseth, Johan Hubred og G. Wetten) for 1800 kr dat 3/12 tgl 20/12-1900 overtok eiendommen. (Skjøte synes ikke å være utstedt)

Ved ny skyldsetting avholdt 29. april, avhjemlet og tinglyst 7. Juni 1907 ble parselen Bethel(68.4) fraskilt og gitt bnr 68.4 og skyld 3 øre.

Endelig ble Flatby 68.5 utskilt fra Ekdal ved skyldelingsforretning avholdt 11/1-1908, tgl 7/2 s.å. gitt bnr 68.5 og skyld 5 øre

Resterende skyld på Ekdal efter disse skyldelingsforretningene 60 øre.


Mikkel Myhr 1909-18

Skjøte datert 5/12-1909, tgl. 8/12 s.å. fra Edvard Magnusen Granerud til Mikkel Myhr og gnr 68 bnr 6 Ekdal nordre for kr 3200,-. Påtegning hvorved selgerens kone Johanne samtykker i salget.


Ole Ødegrøholt 1918-28

Ved skjøte datert 27/4-1918, tgl 6/5 s.å. fra Mikkel Myhr til Ole Ø. På denne eiendom og 68.5 for kr 8500,-

Anberg 68.8 ble ved skyldelingsforretning avholdt 28/4 1920 tgl 7/10 s.å. fradelt Ekdal og gitt skyld 8 øre


Petter Søberg 1928-1935

Skjøte av 1/7-1927 tgl 4/1 1928 fra Ole Ødegrøholt til Petter Søberg på denne eiendom og gnr 68.6 for kr 8000,-


Sverre Bolstad 1935-

Ved skjøte av 29/4-1935, tgl 15/5 s.å fra Petter Søberg og hustru til Sverre Bolstad på denne eiendom og gnr 68.6 for kr 8000,-


Ekdal nordr gnr 68 bnr 6

Ekdal nordre ble fradelt Nyhus 68.1 ved skyldelingsforretning avholdt 30/11-1909 tgl 8/12 s.å. fikk gnr 68.6 og skyld 5 øre

Ved skjøte fra Edvard M. Granerud datert 6/12 1909 tgl 8/12 s.å. til Mikkel Myhr på denne eiendom for kr 3200,-

Mikke Myhr fikk samtidig skjøte på Ekdal gnr 68.3 – og eiendommene er senere vært sammenslått og i ett.

Litteratur og kilder


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder