Nyttårsaften
Nyttårsaften, den 31. desember, markerer slutten på et år og begynnelsen på det neste. I middelalderen ble den gjerne kalt Sylvesteraften eller Sylfestkvelden, ettersom den sammenfaller med dødsdagen til pave Sylvester, som døde i 335. Allerede i den liturgiske kalenderen fra 813 er dette markert som hans minnedag. Etter hvert fikk dagen også navnet Festum novi annii, 'Det nye årets fest', i den kirkelige kalenderen.
Feiring
Gjennom tida har året begynt på forskjellige tidspunkter – fremdeles begynner kirkeåret med første søndag i advent, og i flere land har man fortsatt skatte- og regnskapsår som avviker fra kalenderåret. Kulturer som bruker månekalendere har også nyttår på annet tidspunkt. Datoen 31. desember har allikevel i svært lang tid vært forbundet med feiring. Den markerte slitten på en lengre romersk festtid som begynte med saturnalien, og som var knytta til vintersolverv. Den ble så knytta til kristendommen gjennom feiringa av jul, og lenge beholdt man en romersk skikk med å utveksle gaver 31. desember. Det var først på 1700- og utover på 1800-tallet at det ble vanlig å gi gaver på julaften eller første juledag.
Tradisjoner
I våre dager er fyrverkeri et fast innslag på nyttårsaften. Skikken med å smelle og lage bråk er noe vi finner i mange kulturer, og opprinnelig var den knytta til et ønske om å jage bort onde ånder slik at de ikke blir med over i det nye året. I Norge, og særlig i Sør-Norge, har det lenge vært tradisjon for å skyte inn det nye året med salutter tidlig på morgenen på nyttårsdagen.
Feiring med et godt måltid er det også lang tradisjon for. Om man ikke hadde mulighet til å direkte fråtse, var det i hvert fall viktig å ha nok mat på bordet denne dagen, for det skulle hjelpe til med å sørge for at neste år ble godt. Det var viktig at det ikke var tretten til bords, og man skulle ikke rydde av bordet, men la det stå til neste morgen.
Det er knytta mange tradisjoner til at man kunne få se sin tilkommende ektemake denne natta, dersom man utførte visse ritualer. Man kunne også få se en visjon av huset man skulle bo i som gift.
Værtegnene som er knytta til nyttårsaften er at dersom det er kaldt og vått denne dagen, vil også juli det kommende året bli slik. Var det mildt og fint vær ville det bli fint vær i juli. Var det mange synlige stjerner på himmelen denne natta, ville det bli et godt multeår.
Felespillere kunne denne natta lære seg å spille fele av fossegrimen og bytte til seg fela hans mot et lam, et spekelår eller en bog. Var kjøttet dårlig, fikk man ei dårlig fele.
Litteratur
- Nyttårsaften i Store norske leksikon.