Odin Leopold Elnan
Odin Leopold Elnan (født i Beitstad 23. desember 1887, død på Oppdal 28. februar 1957) var lærer, ungdomslagsmann, målmann, redaktør, fredsaktivist, avholdsmann, arbeiderdemokrat og kooperatør. Gjennom sitt politiske samfunnsengasjement kom han til å ha verv både gjennom Beitstad herredsstyre og bystyrene i Steinkjer, Levanger og Trondheim.
Oppvekst
Odin Leopold ble født på Metter-Elnan (Elnan Midtre) Gr. nr. 461, br.nr. 1. i Beitstad herred som nummer fire i rekken av barn på fem brødre av foreldre Elisæus Olsen Elnan (1853-1904) og hustru Hansine Gurine Hansdatter Elnanplass (1862-1891). Hans fire søsken var Olaf Bernard Elnan (28. januar 1883-9. april 1960), Hilmar Gustav Elnan (12. august 1884-23. august 1947), Konrad Olaf Elnan (14. februar 1886-25. august 1921) og Einar Hartvik Elnan (21. mars 1890-30. november 1958).
I 1900 ble faren gift med enke Anne Berntine Rennemo, født Stjern i Åfjord. (1864-1925). Dette økte familien ytterligere: Anton Edvard (28. desember 1900-21. november 1947) og Elisif Agnes (23. januar 1904-11. desember 1982).
Ut i verden
Det ble odelsguten; Olaf Elisæussen som overtok gården da faren brått døde i 1904. Han ble ferdig med landbruksskolen på Mære. Vi veit ikke med sikkerhet når Odin reiste til Levanger hvor han først gikk den, for den tiden, tradisjonelle veien med ungdomsskole før han begynte på lærerskolen samme sted. Men dette må ha vært omkring farens død, noe vi også kan se av fotografiet han lot ta mens han var i Levanger. Ole Nordgaard kan ellers fortelle i boka om Stod i fortid og nutid (1920) at Odin var handelsbetjent i to år, tømmerkjører en vinter og jernbanearbeider en vinter før han kom inn på lærerskolen. Etter tilbakelagte eksamener tok han til Trandum hvor han gikk Befalsskolen for kavaleriet. Hva han skulle med en utdannelse som kavalerist, står i et noe merkelig lys, skal vi etter hvert se. Men kan hende var han inspirert av andres raske karrierer innen administrative stillinger i det nye offentlige Norge. Men her må vi også ha in mente at dette skjedde ikke veldig langt unna 1905 – der kvamssokningen Ola Five og hans folkevæbningssamlag sammen med andre «gode nordmenn» var svært aktive i sin påvirkning om norsk sjølstendighet.
Læreren
Moen skole i Sør-Beitstad ble tatt i bruk i 1904. I det gamle bygget til høgre var det at lærer Odin Leopold Elnan underviste. (Skannet fra boka Fra griffel til PC)
Mens han var lærer på Moen skole ga han ut avisa Ungskogen, hvor han agiterte for fredsarbeidet.
I 1911 kom Elnan tilbake til Beitstad, til Moen skole i Sør-Beitstad. Og i september samme år giftet han seg med Ingerid Stuen (15. september 1886-29. januar 1953) fra Oppdal hvor han tidligere hadde tjent som lærer. Før det igjen hadde han tjenestegjort som lærer både på Frøya og ved Fagerheim i Ogndal. Barn: Hallgerd (17. juni 1912-22. mars 2005), Oddny (27. september 1915-02.2009) og Marit (26. november 1919-17. januar 2010).
Den partipolitiske agitator og drivkraft
Det første barnet (Hallgerd), var ikke født før Odin starta sin langsiktige agitasjonskampanje for arbeiderdemokratene. Våren 1912 var det en slik forening i nær alle 14 skolekretsene som da var i Beitstad. Da så høsten kom, var det duket for herredsstyrevalg, og Elnans arbeiderdemokratiske agitasjon ga som resultat at Det radikale Folkeparti fikk 6 av 16 plasser i herredsstyret. Våren 1913 ble det dannet en lignende forening i Egge og utpå sommeren samme år, en i Kvam og en i Stod. Odin ble en av formennene i herredstyret. Til Stortingsvalget i 1913 stilte partiet egen liste. Det var da at Elnan – og den øvrige ledelsen i valgkretsen følte savnet av et eget propagandaorgan. Dette var for øvrig samme året som herredsstyret tok tak i, og vedtok å bygge Beitstadens kommunale elektrisitetsverk med grunnlag i fallrettighetene til elva Ferga som har sitt utløp i Verran kommune. Da verket sto ferdig ble dette den store el-kilden til Fosdalens Bergverk i Malm i Verran kommune, der Odins bror Konrad var leder for anleggsarbeidet. I 1915 stanset Fridtjof Andersen utgivelsen av avisa Indhereds-Posten, og da var ikke Elnan sen om å snu seg rundt. Det ble dannet et aksjeselskap av arbeiderdemokrater som kjøpte både avisa og trykkeriet av eieren. Ved stortingsvalget i 1916 ble Elnan oppstilt som partiets kandidat i Snåsa krets.
Ungdomslagsmannen
Vi vet at Odin Leopold relativt raskt tok opp kontakten med ungdomslaget i bygda; U. L. Framtia, som var stifta i 1898 (og fortsatt eksisterte i 1996). I henhold til lagsprotokoller og annet, kan vi fastslå det. Han ble valgt som formann i ungdomslaget i desember 1911 og satt i den posisjonen til neste årsmøte i desember 1912. Da prøvenummeret av bladet UNGSKOGEN, kom den 6. desember 1913 var det redigert av O. L. Elnan. Og ungdomslaget fikk seg forelagt bladet med forespørsel om de ville stå som utgivere. Det kunne de dessverre ikke, men møtet anbefalte at fylkeslaget tok seg av den siden av saken. Formannen anbefalte alle medlemmer om å tegne seg som abonnenter. Ungskogen kom med sitt første ordinære nummer i januar 1914 og kom jamt hver 14. dag. Avisas kolofon sier klart fra om at «bladstyrar og utgjevar var O. L. Elnan». Avisa ble imidlertid trykket i Indtrøndelagens trykkeri, Stenkjær – som var Jon Engum si mer rettllinjede Venstre-avis. Ungskogen kom ut med 14-daglige utgaver til den 27. april 1916. Og fra det året av starter ei ny æra for redaktør O. L. Elnan.
Redaktøren
I 1915 stanset Fridtjof Andersen utgivelsen av avisa Indhereds-Posten, og da var ikke Elnan sen om å snu seg rundt. Det ble dannet et aksjeselskap av arbeiderdemokrater som kjøpte både avisa og trykkeriet av eieren. 3. januar 1916 kom første nummer av A/S Innheredspostens avis Indhereds-Posten ut med O. L. Elnan som bladets redaktør. Vi vet også at ved stortingsvalget i 1916 ble Elnan oppstilt som partiets kandidat i Snåsa krets.
Indhereds-Posten gikk godt, og Elnan, som altså nå var heldagsansatt redaktør synes å ha trivdes særs godt som bladmann. Han var dertil en engasjert mann i tidens avholdsbevegelse, og derav også blant de som sto på barrikadene for en fredeligere verden. Første verdenskrig raste jo ute i Europa og tok mang en ungdoms unge liv.
Alt tyder på at han, i likhet med det som da var vanlig, ble innskrevet som medlem i Solberg Totalafholdsforening ved konfirmasjonen. Dette laget, som ble stiftet i 1883, fikk en markant samfunnsbyggende effekt i herredet, og ble så stor at det ble naturlig å dele det i Beitstad Avholdslag og Malm Avholdslag i 1886.
Nytt beite
I 1925 ser det ut til at det kan ha skjedd en transaksjon som i dag virker å være lagt litt i «skoddeiemen». Indhereds-Posten opphører, og Elnan tar redaksjonen med seg til Levanger hvor han startet opp avisa Trønderbladet. (Det som i tillegg til denne hendelsen, kan virke forvirrende er at avisa Inntrøndelagen, som ble starta i 1887 med avisnavnet Mjølner, så seint som i 1939 bruker både 1862 og 1887 som sitt stiftelsesår. Men så er det vel slik at dette har sin bakgrunn i at Trønder-Avisa gjerne vil være så gammel som mulig).
Trønderbladet ble fortsatt organ for de radikale arbeiderdemokratene, men utover i 1920-åra arbeidet dette partiet svært tungt. De skulle stå som alternativ til de tre sosialistiske partiene: Det Norske Arbeiderparti, Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (fra 1921) og Norges Kommunistiske Parti (fra 1923) i tillegg til «moderpartiet» Venstre og nyskapningen Bondepartiet (fra 1920). Og sommeren 1929 kom det til full stopp. Det Radikale Folkeparti var uten presse nord for Dovre.
Kooperatøren
Den ressurssterke regionale kjendisen fikk ingen problemer med å skaffe seg nytt arbeid. Allerede i 1930 finner vi ham som distriktssjef for Samvirke forsikring i Trondheim – en posisjon han hadde til han gikk av med pensjon i 1954, året etter at kona Ingerid døde. Sine siste år tilbragte han på småbruket i Oppdal, der ekteparet satte opp en enebolig og drev jorda. Her døde han 28. februar 1957.
Redaktørens merittliste
Indhereds-Posten var organ for arbeiderdemokratene i Det radikale Folkeparti nord for Dovre.
Trønderbladet, som var en direkte etterfølger av Indhereds-Posten, og som av ukjente grunner flyttet til Levanger
Samvirke Forsikring ble idealisten fra Metter-Elnan sin siste arbeidsplass. Her var han fra 1930 til han gikk av med pensjon i 1954.
Kilder
- Brekken, Kristoffer: «Om O. L. Elnan» i Menighetsbladet for Beitstad
- Elnan, Erik, Beitstad: Telefonsamtale og utveksling av e-poster januar-februar 2013
- Kløvstad, Jan: Ungdomslaget: Noregs Ungdomslag 1896-1996, Oslo 1995
- Kvam, Haakon: Beitstadboka bd III, Steinkjer 1994
- Kvam, Odin: Samtaler per telefon om U. L. Framtia, lagsavisa «Liv» og Beitstad herredsstyre med mer. Januar-februar 2013
- Mediås, Odd Asbjørn: Fra griffel til PC, Steinkjer 2012
- Nordgaard, O.: Stod i fortid og nutid: Med supplerende oplysninger om Steinkjer, Trondheim 1920
- Tørring, Andreas: Beitstaden kommunale elektrisitetsverk, Steinkjer 1989
- Aasentunet, Hovdebygda v/bibliotekar Kirsti Langstøyl: utveksling av e-poster oktober-november 2010
- Odin Leopold Elnan i Historisk befolkningsregister