Olav Rytter

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav Rytter.
Foto: Ukjent, hentet fra Erichsen: Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971 (1971).

Olav Rytter (født 29. januar 1903 i Kristiansund, død 7. juni 1992 i Oslo) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved NRKs nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen Dag og Tid.

Familie

Olav Rytter var sønn av forfatter og oversetter Henrik Rytter (1877-1950) og Maren Ovidia Olsen (1877-1972). Han giftet seg i 1928 med stud.philol., senere lektor Dagny Jørgine Sausjord (1903-1981), ekteskapet oppløst i 1945, deretter i 1948 med Hanne Bull f. Stang (f. 1915), datter av høyesterettsjustitiarius Emil Stang (1882-1964), ekteskapet oppløst i 1970, og til sist i 1974 med hustru nr. 1 på nytt.

Liv og virke

Olav Rytter ved mikrofonen i BBC under andre verdenskrig. For nordmenn hjemme ble han en av de meste kjente "stemmene fra London".
Foto: Ukjent, hentet fra Eidem: Av nød til seir : Norge gjennem krigsårene 1940-1945 (1945).

Olav Rytters far avsluttet Volda lærerskule i 1899, og var deretter lærer i Lista, Sunnmøre og Nordmøre fram til han i 1907 ble tilsatt ved Møre Folkehøgskule i Ørsta. I 1913 starta faren Nordmøre Folkehøgskule på Gimnes, men i 1916 flyttet familien til Asker.

Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha.

Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved Nobelinstituttet, til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen Toralv Øksnevad. Sammen med Hartvig Kiran og Karl Lyche gikk han inn i radioens nyhetstjeneste.

9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs nasjonalpatriotisk dikt «17. mai 1940» med åpningsstrofen: «I dag står flaggstangen naken ...». Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form.

Rytter ble en kjent stemme og en mye benyttet medarbeider ved BBC under krigen, med reportasjer fra marinen og de norske styrkene i Skottland som spesiale. Det siste krigsåret var han informasjonsoffiser under frigjøringen av Nord-Norge.

Erfaringene fra krigstiden samlet Rytter i erindringsboka Frå Nybergsund til Honnørbrygga (1946). Her skrev han blant annet:

Det kan i det heile seiast at den norske kringkastingstenesta frå London stod i et serstode mellom alle dei nokre og tjue nasjonane som var representert i BBC, i og med at etterkvart heile staben i Dagsnytt og aktualitetsavdelinga i Oslo var samla i London. ... Vi hadde kjensla av at vi representerte Norsk Rikskringkasting på framand, men alliert grunn, ikkje berre i namnet, men - det var vår von - også i gavnet, som frie talsmenn for det stridande Norge.

Etter frigjøringen var Rytter først et par år lektor i slavisk ved Universitetet i Oslo, før han i 1948 dro til Praha som midlertidig leder av FNs informasjonskontor for Tsjekkoslovakia og (til 1950) for Jugoslavia. Han fikk etter hvert fast stilling i FN, og i 1953 ble han sendt til Jakarta som leder av informasjonskontoret for Indonesia, derfra i 1956 som leder av informasjonskontoret for Iran og Afghanistan med hovedkvarter i Teheran. Fra 1959 hadde han tilsvarende oppgave ved kontoret for det arabiske Midtøsten i Kairo.

Mens han arbeidet i utlandet gjennomførte Rytter flere oversettelser av klassiske tekster for Det norske Samlaget, blant annet Xenophons Anabasis og Pusjkins Jevgenij Onegin.

I 1961, mens han arbeidet i Kairo, søkte Rytter stillingen som kringkastingssjef etter Kaare Fostervoll, men den gikk i stedet til Hans Jacob Ustvedt. Da han kom hjem som FN-pensjonist i 1963 ble han i stedet redaktør, og etter ett år utenriksmedarbeider, for nynorskbladet Dag og Tid. Han lot seg også velge til formann i foreningen Norge ut av NATO.

Enkelte bosteder

Kirkeboka for Kristiansund viser at Rytter ble døpt der 5. april 1903. Kirkeboka er brannskadet, og foreldrenes bosted kan derfor ikke leses. Ved folketellingen for 1910 er Olav Rytter og familien oppført på Fagerheim i Ørsta herred, hvor faren jobbet fra 1907 (her er Ørsta også oppført som fødested, men det er sannsynligvis feil). Familien flyttet rundt 1916 til Asker. I adresseboka for Oslo for 1927 er Olav Rytter oppført som stud. philol. og underinspektør ved Universitetsbiblioteket, med bosted i Asker (ikke spesifisert). I adresseboka for Oslo for 1939 er Rytter oppført som programsekretær i NRK med bostedsadresse Hjelms gate 6b. I adresseboka for Oslo for 1946 er han oppført i Harald Hårfagres gate 17.

Etter et lengre utenlandsopphold er Olav Rytter i adresseboka for Oslo for 1965/66 oppført i Husebygrenda 9a. Denne adressen er han også oppført med i adresseboka for 1976/76. I en omtale i Aftenposten 29. januar 1988, ved hans 85-årsdag, er bostedsadressen hans oppgitt til Skullerudveien 85.

Ettermæle

Olav Rytter er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Olav Rytter av Sigmund Skard i Aftenposten 15. juni 1992 ble han beskrevet slik (utdrag):

Olav Rytter var ein mann med sjeldent åndelig utstyr, og ikkje berre intellektuelt. Hans klåre idealisme gjekk saman med tiltakskraft og nøktern vurdering. Og han kunne samarbeide med andre. Han hadde ein personleg varme og ein lågmælt sjarm som skapte tillit og vann godhug hvar han kom, både for dei sakene som han tente og for det mennesket som bar det fram.

Olav Rytter er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olav_Rytter&oldid=1916814»