Ole Helliesen

Kommunelege Ole Helliesen med sans for korsang.

Ole Johan Knudsen Helliesen (født 3. april 1864 i Stavanger, død 1. februar 1928 av canser hepatis samme sted), var lege med medisinsk embetseksamen fra 1890. 16. april 1889 ble han vernepliktig sekondløytnant i hærens sanitet og vernepliktig premierløytnant fra 26. februar 1892. Fra 15. juli til 18. oktober 1889 var han kandidat ved «Ullevaal epidemilasarett». I desember 1890 ble han ansatt som amanuensis hos kommunelege Eduard Tobias Omdahl i Nordre Land, en stilling han hadde til desember 1891 da han ble ansatt som kommunelege i Gran kommune. Fra 1895 til 1902 var han lege ved Kristiania - Gjøvik-jernbaneanlegget, og deretter ved banens sykekasse. I 1899 ble han formann i Grans sundhedskommission, og fra 1902 medlem av herredsstyret. I april 1911 flyttet han til sin hjemby Stavanger hvor han siden praktiserte som lege - også som kontrollege ved postvesenet, men før dette gjorde han en studiereise til Berlin, København og Kristiania med formål å få større innsikt i fødselshjelp, kvinnesykdommer og kirurgi.

• 

  Sølvbrudeparet Helliesen. Foto fra avisa Hadeland 21. juni 1919.

• 

  Foto fra avisa Hadeland 2. februar 1928.

Familie

Ole Helliesen var sønn av skipsreder Henrik Oluf Helliesen (født i Stavanger 28. desember 1834) og hustru Maren Christine Knudsen (født i Stavanger 4. mars 1836). 23. juni 1894 ble han viet til Martha Karoline Horgen (født i Gran 23. desember 1874), datter av gardbruker og bankkasserer Peder Olsen Horgen (født i Gran 22. oktober 1827) og hustru Kari Horn (født i Gran 22. juni 1832, død der 27. juli 1903). Ekteparet fikk tre barn: Henrik Otto Helliesen (født 22. juli 1895), Asgjerd Helliesen (født 25. mai 1898) og Torleif Helliesen (født 12. november 1902).

Eiendomsspekulanten?

I 1891 gikk dr. Ole Helliesen til innkjøp av eiendommen Nedre Strandgate 43 i Stavanger, men hva eiendommen ble kjøpt og seinere solgt for har vi ikke lykkes å finne ut. Imidlertid ble den overtatt av Stavanger Preserving i 1898 for langt seinere å bli en del av oljeselskapet Mobil sitt «fornemt restaurerte kontorbygg i Nedre Strandgate».

14. oktober 1891 ble det avholdt tvangsauksjon over eiendommen Haslerudvolden som seinere fikk matrikkel g.nr. 165, br. nr. 2 Morstadsæteren. Noe seinere fikk Helliesen kjøpt denne utmarka, som på auksjonen var gått for 150 kroner. Han solgte den videre i 1907 for 400 kroner.

Den samfunnsengasjerte

På generalforsamling i Gran andelsmeieri 19. januar 1901 forelå skriv fra distriktslege Ole Helliesen som rettet en henstilling til meieriet om å få lagt et folkebad i tilknytning til meieriet. Saken ble vedtatt utsatt for nærmere utredninger om kostnad og mulighetene for tilstrekkelig vann med videre. Det ble ikke noe av dette badet, men i 1908 fikk meieristyret en henvendelse fra byggekomiteen for et bad på Hoffsmyrene. De ba om å få hente vann fra meieriet, som ble innvilget; under forutsetning av at dette ikke ble til skade for meieriet. Slik gikk det til at initiativet fra Helliesen fra 1901 da ble realisert. I tillegg skal han også ha virket for - og fått i stand enda et badehus i Gran.

Gran kretssykekasse ble stiftet i 1910, der dr. Helliesen ble en av styrets medlemmer.

Andre engasjement

Gran Skiklubb ble stiftet i 1898. Denne idrettsforeninga, som var virksom til ut i 1908 var i alle år ledet av dr. Helliesen, men da han i en periode reiste ut av bygda i 1910, sovnet laget hen, heter det i Hadeland - bygdenes historie fra 1932.

I 1906 fattet herredsstyret i Gran vedtak om å opprette ølsamlag, til å komme med forslag på lover og vedtekter ble dr. Helliesen og poståpner Einersen valgt. I 1916 la Sven Aarrestad og Adam Egede-Nissen fram en innstilling overfor Stortinget. I den forbindelse finner vi at «Helseraads-ordfører (i Gran) dr. Helliesen» anførte følgende i høringen: «Ulovlig salg av øl eller brændevin finder, mig bekjendt, ikke sted her i bygden.»

I 1907 finner vi gjennom Handelsregistre for Kongeriket Norge 1907 at Helliesen var en av aksjonærene i Gran ølsamlag, hvis formål - vedtatt 28. oktober 1906 var, «Handel med og udsalg av øl i Gran herred». I dette selskapet var dr. Helliesen valgt til nestformann i styret som ellers besto av lensmannen, to gardbrukere og poståpneren. Avholdsrørsla, som sto sterkt på denne tida var svært opptatt av hvordan kommuner, byer og handlende forholdte seg til omsetningen av alkohol i sin alminnelighet.

Da dr. Jerome Buchholz i 1907-1908 ga sin eiendom til kommunen, ble dr. Helliesen med i en tremannskomite for å vurdere hvilke tiltak som måtte til for å gjøre eiendommens hus skikket som kommunens fattiggård.

Sangeren

Mannskoret KK på tur til Valdres i 1908. Fotograf: Ukjent. Eier: Randsfjordmuseet

Da han vel var etablert i Gran ble han snart «den ledende ånd i Mannskoret K.K.», som han fikk stiftet i 1901. På samme tid var han også engasjert i Grans blandede kor, som instruktør og dirigent. Men det var ikke nok med det, for i 1909 ble Vestoplandenes Sangerforbund stiftet - på initiativ av dr. Helliesen. Han ble og valgt til formann i forbundet han stiftet; et verv han beholdt til han forlot Gran til fordel for hjemlige trakter i 1911. Det ser vi blant annet av Musikbladet nr. 3 1910: 26. september 1910 som fortalte at han var gjenvalgt som formann på forbundsstyrets møte på Jaren.

Hjemme i Stavanger fikk han stiftet Doktor Helliesens kvartett. Av de rogalands-aviser som er blitt digitalisert finner vi blant annet at denne kvartetten må ha vært et særlig aktivum for byens, ja regionens sang- og musikkliv. Vi nevner i fleng: Matiné i Verdensteatret 15. november 1925 og Ramsviksforeningens store aftenunderholdninger i Bondeungdomslagets festsal til inntekt for friluftsskolen - fra høsten 1925 og gjennom flere år framover, disse i tillegg til de konsertene kvartetten var med på i regi av Stavanger Sangerforbund. Men det ble flere og flere som ville bruke dem; så også ved Sangerhytten i Kannikparken. På Tuberkulosedagen; 5. oktober 1930, var kvartetten også engasjert - med sanger av Bellman, kanskje som en liten kontrast til Marialogens tefest for eldre enslige damer på Bethel der også Eivind Thu og frøken Sigrid Ree spilte fiolin og piano. Det ble og anledning til sang for soldater. Det var 1ste Mai som meldte at Madla soldathjem arrangerte festkveld 20. mai 1932 blant annet med sang av Helliesens kvartett.

Knapt heimkommen fra Gran så dr. Helliesen at byens sangere ikke var godt nok organisert, dermed var han i gang med et nytt prosjekt: Stavanger Sangerforbund. Forbundet skal ha blitt stiftet av Helliesen høsten 1911 med seks av byens mannskor og ble da også dette organs selvfølgelige formann. I 1913 ser vi at forbundet har tatt opp i seg to nye mannskor, slik at det Stavangerske sangerforbund da var 120 mann sterkt. I 1922 ser vi at han fortsatt er med i styret for sangerforbundet, som da hadde 13 kor tilsluttet med totalt ca. 250 sangere.

Fra 1914 og i noen tid framover finner vi Helliesen involvert i det som skulle bli til Norges Landssangerforbund. Her viser imidlertid våre kilder at Stavanger Sangerforbund var mot dannelsen av en så stor organisasjon, mens Helliesen var for dette forbundet som snart skulle bli den bergenske kommunist Albert Nicolai Arnevig og den seinere NS-mann W. F. K. Christie sitt store verk.

Ved Landssangerfesten i Kristiania i 1914 deltok ikke mindre enn ni ensembler fra Stavanger sangerforbund, hvorav doktor Ole Helliesen deltok i to; som dirigent for Frimurernes sangforening og sin egen: Doktor Helliessens kvartett, som han altså også ledet.

I 1927 fortalte bladet Tonekunst fra Mannskoret K.K. sitt 25-årsjubileum, der Helliesen ble stor heder til del for sitt arbeid med oppstarten og de følgende formannsår for dette Gran-baserte koret.

Mangfold

En mangfoldig mann med et stort hjerte for de svake sa nekrologer som ble skrevet om doktor Ole Helliesen i lokalavisene, både i Oppland og Stavanger. Hans store innsats for sangen skal ha hatt sitt opphav fra da han var student og sang i studentersangforeningen.

Kilder

• Folketelling Gran herred 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036447002964
• I. Kobro: Norges læger 1800-1908, Kristiania 1908
• N.R. Bull: Norges statskalender for 1891, Kristiania 1890.
• Landssangerfesten i Kristiania 1914, 26. juni - 1. juli : Festskrift med Program.
• Hadeland : bygdenes historie. bd 1 og 2 - 1932.
• Larsen, Øyvind: Norges leger 1996 - bd. II, Oslo 1996.
• Næss, Hans Eyvind: Gamle Stavanger, Stavanger 1998.
• Handelsregistre for Kongeriket Norge 1907 - trykt i opfostringsinstituttets bogtrykkeri, Christiania 1907.
• Sangerposten : organ for sangere og sangforeninger. 1912 Vol. 3 Nr. 1-12
• Sangerposten : organ for sangere og sangforeninger. 1913 Vol. 4 Nr. 1-12
• Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1916 Vol. 65 Nr. 3c
• Lund, Jens Michael (red): Norsk retstidende 1917.
• Musikbladet og sangerposten : sammensluttet tidsskrift for norske musikvenner, sangere og sangforeninger. nr. 6, 1922.
• Hadeland (avis): «Sølvbryllup-parret Helliesen og frue, Stavanger». 21.juni 1919.
• Sangerposten : organ for sangere og sangforeninger. 1921 Vol. 12 Nr. 1-12
• Avisa Skandinaven: «Doktor Ole Helliesen», Chicago 4. mai 1924.
• Tonekunst : [organ for Norges organistforening, Norsk komponistforening, Oslo musikerlærerforening og Musik-konservatoriet, Oslo]. 1927 Vol. 20 Nr. 1-24
• Stavanger Aftenblad: «Doktor Ole Helliesen» (nekrolog), 1. februar 1928.
• Avisa Stavangeren: «Doktor Ole Helliesen» (nekrolog), 1. februar 1928.
• Avisene Hadeland, Vestopland, Oppland Arbeiderblad, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Rogaland og 1ste Mai fra 1880-åra til og med 1930-åra.