Oppofte (Kvinesdal gnr. 37)

Oppofte
Alt. navn:	Opofte/Oppåpta
Først nevnt:	1594
Sokn:	Feda sokn
Fylke:	Agder
Kommune:	Kvinesdal
Gnr.:	37
Type:	Matrikkelgard

Oppofte er en matrikkelgård i tidligere Feda kommune, nå i Kvinesdal kommune. Gårdens innmark danner en lun gryte innimellom heiene som rager flere hundre meter opp rundt gården. Oppofte har alltid ligget sentralt langs det som skulle bli den vestlandske hovedveg. Gården har vært stormannssete, postgård og vegkryss. I gravhaugen Dæsehaugen er det gjort oldfunn, blant annet da masser fra haugen ble brukt til grusing og oppbygging av hovedvegen.

Geografi

Innmarka og bosettinga på Oppofte ligger i en nordvendt skråning omkring bekken som renner ut i nordenden av Oppoftsvann. Oppoftsvann strekker seg helt sør til Sæveland i Herad.

Gårdens grenser minner om et parallellogram som strekker seg tvers over gamle Feda kommune, med den gamle kommunegrensa med Kvinesdal kommune og den gamle kommunegrensa med Herad, i dag Farsund kommune, som motstående paralleller. Fra østsida av Oppoftsvatn går grensa et stykke østover til Vareheia, hvor grensa bøyer nordøstover. Fra Vareheia skifter Oppofte med Lande til rett nord for Åljersvatn. Vestover herfra skifter gården med Guse til Gravåsen, før grensa går sørvestover i nesten rett linje til bekken som renner fra Ullandstjødn ut i Oppoftsvann.

Gårdsnavnet

Betydning

Den mest brukte forklaringa på gårdsnavnet stammer fra Ludvig Daaes kvinesdalskrønike. Daae peker på at man finner gårdsnavnets andre stavelse igjen i gårdsnavnet Ofte– i dag Åpta –  i Herad sogn (dagens Farsund kommune). Åpta ligger ved utløpet av vassdraget som bekken som renner over Oppofte og ut i Oppoftsvann også er en del av. Dette kan bety at det er vassdraget eller elva som har gitt navn til gårdene.

Det nørrone navnet for svane, alpt, som ligger bak Oft-stavelsen. Det er altså et gammelt elvenavn avledet av fuglenavnet for svane. Dette elvenavnet har gått ut av bruk de fleste steder, men lever videre i gårdsnavnene. I Kvinesdal finner vi blant andre Eftestøl med samme grunnord. Lydovergangen fra gammel ft til pt er vanlig i området, som f. eks. Eft- og Ept-, og stavelsen har også mange andre kjente varianter: Opt-, Olt-, Økt- og Ørt-.

Første stavelsen –opp betyr - i vanlig tale - fra lavere til høyere sted, og det er naturlig å se for seg at det er brukt for å skille de to Åpta-gårdene fra hverandre. Oppofte var den øverste, den som lå oppafor den andre.

Opofte med en p i 2020. Veiskilt fra før vedtaket i Språkrådet (Foto: Amund Pedersen

Skrivemåte

Den eldste kjente skrivemåten finner vi i 1594, da navnet blei skrevet tilnærmet likt uttalen Opoptte i skattelistene. Utover 1600-tallet og fram til midten av 1800-tallet finner vi skrivemåten Opofte, med en p og –ofte som annet ledd (1668, 1723, 1838). I noen kilder finnes det skrevet med to ff-er. I 1886-matrikkelen er skriveformen med to p-er: Oppofte. I 1910-folketellinga skrives navnet med en p. Det er også i denne perioden gårdsnavnet stivner som etternavn i og med endringer i navneloven. De som i dag bærer dette etternavnet, benytter skrivemåten Opofte.

I forbindelse med tildelinga av adressenavn i Kvinesdal kommune, et arbeid som startet i 2015, var flere alternativer vurdert: Oppofte, Oppofta, Opofte og Oppåpta. Statens kartverk vedtok i 2016 formen Oppofta, men etter en klagerunde ble navnet først endret til Opofte for så etter en grundigere utredning fra stedsnavntjenesten i Språkrådet bli fastsatt til Oppofte i september 2017.

Begrunnelsen for å skrive gårdsnavnet med to p-er finner vi i lov om stadnamn, hvor det heter at man skal ta utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, samt følge gjeldende rettskrivingsprinsipper.

Kvinesdal kommune, Kvinesdal historielag og beboere og etterkommere av beboere på Oppofte ønsket seg Opofte med en –p. Dette fordi det har vært den tradisjonelle skrivemåten. Saken ble klaget inn for Språkrådet uten at det førte fram. Navnesaken var også oppe i Stortingets spørretime i 2017 etter spørsmål fra Odd Omland (A) til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). Heller ikke dette gav resultat.

Gårdsbeskrivelser og livsgrunnlag

Høyonn på Oppofte i 1934. Fra venstre: Ole Kristian Johansen Opofte, Sofie Jansen, Anna Jansen, Per Jansen, Johanne Opofte og hesten Ruggen.

I likhet med Skranefjell ble gården beskrevet som «besværlig» av matrikkelkommisjonen i 1802. Også i 1723 blei gården oppgitt som tungvunnen. Bøndene hadde interesse av å få gården taksert så lavt som mulig for å betale minst mulig i skatt. Derfor kan vi ikke alltid sette lit til beskrivelsene og tallene i matriklene. De vil ofte måtte betraktes som minimumstall.

Tabellen nedenfor angir hvor mye korn og poteter man antok kunne såes på gården. I 1802 ble foldtallene første gang oppgitt. Foldtall vil si hvor stort utbytte man fikk pr. utsådd enhet. For Oppofte ble det oppgitt et foldtall på 4-6 av kornet. Det var omtrent dette nivået de fleste gårdene i Kvinesdal lå på. Det vil si at man kan tenke seg at avlingen på 1700-tallet var på omkring 60 tønner korn (ei tønne rommet ca. 139 liter).

I motsetning til på mange andre gårder i Kvinesdal blei det ikke registrert potetdyrking på Oppofte i 1802. Da hadde poteten vært i landsdelen i et halvt århundre. Derimot ser vi av tabellen at potetdyrkinga må ha kommet i gang ganske fort etter det, for allerede i 1865 ble det sådd omkring samme antall tønner poteter som korn.

	1665	1723	1865	1939
Korn	8 3/4 t	12 t	15 19/24 t
Poteter			15 ¼ t
Hester	3	3	3
Storfe	18	18	22
Småfe	24	36	32

Høvdinggård

Arkeologiske funn i og rundt Oppofte kan tyde på at det har bodd en høvding- eller storfolksslekt på Oppofte i yngre jernalder og/eller vikingtid. Bare en ting som Oppoftes sentrale plassering ved den gamle hovedvegen fra Huseby på Lista, samt langs den senere postvegen, vitner om gamle maktstrukturer.

Det mest sentrale arkeologiske funnet på Oppofte er den såkalte Dæsehaugen, som er en gravhaug. Den var opprinnelig en langgrav – omkring femten meter lang, ti-tolv meter bred og cirka tre meter høy – men har delvis blitt ødelagt av aktiviteter i tilknytning til gårdsdriften. Blant annet er det bygd inn en potetkjeller i den ene enden.  I og rundt haugen er det gjort funn av både smykker, ring, en krukke og bronsespenner – noe som skulle tyde på en kvinnegrav – og et sverd og en øks, som er vanligst å finne i mannsgraver. Det var ikke uvanlig at flere personer ble lagt i samme grav. Kanskje var de mann og kone, eller det kan ha vært flere generasjoner mellom dem. De yngste gjenstandene kan dateres til 900-tallet, og flere av gjenstandene kan ha keltisk opphav.

Dette minner oss om den rike kulturutvekslingen i perioden. Mange reiste over til de britiske øyer og andre steder for å drive handel eller regelrett plyndring. Stormannen som er gravlagt på Oppofte kan ha vært i viking selv, eller han hadde ressurser til å tilegne seg gjenstander som var brakt langveisfra.

Oppoftes nærhet til det mulige kultstedet på Ulland, hvor det også er funnet gravhauger, kan settes i sammenheng med småkongeriket og maktkampen som foregikk på Agder før slaget i Hafrsfjord hvor kongsmakten ble konsolidert i en større enhet under Harald Hårfagre. I følge sagalitteraturen var Harald Hårfagres far, Halvdan Svarte, selv en småkonge med kontroll over deler av Agder.

Postgård

Fra postvegen mellom Kristiansand og Stavanger ble åpnet i 1653 var Oppofte en såkalt «postgård». Postbøndene hadde plikt til straks å føre ankommende post videre til neste postgård. Bonden på Oppofte skulle føre posten vestover til Birkeland/Sande og Østover til Drangsland, som var de neste postgårdene på ruta. Til Birkeland/Sande gikk vegen over Rørvik og i båt fra Rørviksstranda. Ved uvær kunne man legge over fra Gusevika lenger nord.

I begynnelsen ankom posten en gang i uka, og den skulle være i stadig bevegelse og maksimalt «hvile» femten minutter pr. gård. Postbonden blåste i posthornet når han nærmet seg neste gård. I 1727 skulle posten være ved Oppofte kl 20 søndag kveld og ankomme Sande innen kl. 22. På Sande hadde man i tillegg et poståpneri, hvor postsekken skulle åpnes og brev som skulle til stedet ble plukket ut. Ellers var det strengt forbudt å åpne sekken.

I starten var postsekken kun ei tynn veske, men utover 1700-tallet vokste mengden drastisk. Postbøndene fikk først ikke lønn, men kunne få fritak for militærtjeneste for to sønner eller tjenestekarler, samt fritak fra blant annet skyssplikt og veiarbeid. Fra 1758 vanket det også en liten godtgjørelse pr. mil. Det ble opprettet postgang flere ganger i uka inntil ordningen ble avviklet i slutten av 1850-årene.

Kulturminner

I tillegg til den nevnte Dæsehaugen er det flere kulturminner med tilknytning til Oppofte.

Det er funnet flere innskrifter på Oppofte. På ei steinhelle er det innskrevet «ASOV OPOFTE», som trolig er navnet på en person som har vært tilknytta gården. Steinen lå opprinnelig foran kvernhuset. Tidligere lå det også en «ridestein» på gårdstunet. Denne ble brukt når de skulle bestige hesten.

Opofte i matrikkelen 1865 (Foto: Nora Rodin)

På Oppofte ligger gårdene i et klyngetun. Før midten av 1800-tallet var dette en vanlig måte å organisere gårdstunene både i Agder og over store deler av Norge på. Våningshus og driftsbygninger for flere bruk lå i ei klynge, mens jordene også var delt mellom brukene. Dette førte til at jordene var oppdelt i mange små enheter. Dette ble oppfattet som rettferdig i og med at alle fikk en del av den gode jorda osv. Med folkeøkning og ny teknologi kom behovet for å samle jordstykkene i større enheter i kombinasjon med mer effektive driftsbygninger. Det førte til at nesten alle gårdsbruk i Norge gjennomgikk en utskifting hvor grensene ble tegnet på nytt og bygningene flyttet ut av klyngetunene og på separate bruk slik vi kjenner det i dag. Dette var en del av det som har blitt kalt «det store hamskiftet» i norsk historie, en av de største omstruktureringene av kultur- og jordbrukslandskapet i Norge på 1000 år.

Matrikler og folketall

	1639	1661	1723	1802	1838	1886	1950	2019
Nr	-	-	6	210	39	37	37
Skyld	3 h	3 h	3 1/2 (+1/4)	2 h 6 eng	7 d 2 ort 16 skill	10 mark 59 øre		-
Antall bruk		3	3	5 (7)	4	6	6

_{*tall på oppsittere}

Folketall

Folketallet på Oppofte var relativt stabilt fram til midten av 1800-tallet, og selv uten oppløsning av klyngetunet økte befolkningen betraktelig fra 1865 og til 1900, her som ellers i samfunnet.

Hvor mange beboere (M: Kun voksne menn)

1665	1769	1801	1865	1900	1920
8M		28	22	42

Eiendomsforhold

Oppofte har vært i bondeeie så lenge vi har kilder. Allerede på 1600-tallet var gården delt i flere parter og minst tre bruk. Det er ingenting som tyder på at Oppofte ble lagt øde i seinmiddelalderen.

Bruk og eiendommer

Bruksnr	Adresse	Bruksnavn	Type eiendom	Utskilt fra	Matrikulert	Løpenr. (før 1886)	Skyld 1950	Eier 1886	Eier 1950
1	Oppofte 26	Oppofte	Gårdseiendom			283a	1 mark 32 øre	Ole Andreas Olsen	Ruth Risnes m. fl.
2	Oppofte 35	Oppofte	Gårdseiendom	bruk 1	1871	283b	1 mark 32 øre	Johan G. Olsen	Ole Kristian Johannessen, Opofte
3		Oppofte				284	2 mark 40 øre	Jakob Jensen	Josef Lande
4	Oppofte 39	Oppofte				285a	2 mark 64 øre	Ingvar Tollaksen	Hans Hansen
5						285b		Hans Tollaksen	Gikk inn i br. 4 i 1935
6	Oppofte 36	Oppofte				286	2 mark 67 øre	Lars Karlsen	Andrea og Marie Hansen
8	Oppofte 23			bruk 1	1961
18	Dragedalen 1575		Boligeiendom	bruk 2	2009