Otto Falch og brevduene på Bekkelaget

Otto Falch og brevduene på Bekkelaget. Otto Falch i Oslo forteller på sin 85-årsdag i 1966 at han hadde redusert antall brevduer til 30, mens han tidligere pleide å ha det dobbelte antall. Han forteller at han fremdeles er en aktiv brevduemann, medlem av Oslo Brevdueklubb og deltar fortsatt i konkurranser, forrige året – 1965 – ble det 12 premier på hans duer. Det er en imponerende samling premier, pokaler og fat osv. som Falchs brevduer har innbrakt ham, ikke minst når en tar i betraktning at de fleste pokalene må vinnes to ganger for å bli til odel og eie. EKT-grunnleggeren, Thorson, var også en av områdets due-entusiaster.

Bekkelaget Brevdueklubb

Foreningen ble stiftet 13. juni 1913. Denne klubben hadde medlemmer fra Øvre og nedre Bekkelaget, Abildsø og Simensbråten og hadde i 1959 25 medlemmer, det var i 1932 at Ekeberg Brevdueklubb ble innlemmet i Bekkelaget. En hadde medlemmer fra alle samfunnslag. Det ble sagt at sporten var fin for konene, de visste hvor mennene var, når de stullet omkring i sine dueslag.

12. juni 1940 ble Otto Falchs søknad behandlet i foreningen, og uten diskusjon og enstemmig ble Falch innvalgt som medlem. Siden aktiviteten var nede under krigen, ble Falch på nytt i 1948 opptatt som medlem.

Duer under krigen

I juni 1940 ble det gitt beskjed gjennom politimesteren i Oslo at søknaden om å fortsette med brevduer ikke kunne bli innvilget. Sekretæren gjorde et nytt forsøk med å kontakte tyskerne direkte sammen med W. Bohnstedt som var tysk offiser under første verdenskrig, men som nå var blitt norsk borger. Etter masse kluss, spurte de politisjefen, en tysk oberst, om tillatelse, men fikk et spørsmål som svar: Vet dere ikke at det er krig og at brevduer er gode budbringere, så svaret var og ble nei til aktiviteter under krigen.

I 1951 ble Falch valgt inn i styret i Bekkelaget Brevdueklubb. Ved flere anledninger ble Otto Falch takket for at han tok imot medlemmene i sitt hjem i Kongsveien 74. Her hadde også medlemmene i lang tid stedet de leverte duene som skulle sendes i kurver til slippsteder i inn- og utland (Innsetningssted). Otto Falch kåserte også om hvorledes duene skulle behandles. Meget interessant ble det sagt og Falch svarte på mange spørsmål.

Flere pokaler ble satt opp av Otto Falch, de måtte gjerne vinnes to ganger for å bli til odel og eie for vinneren. Klubben har erobret i alt 4 kongepokaler. I 1961 ble Otto Falch tildelt Forbundets Æresmedalje.

Møtes på Engebret

Ja, så tar vi duene med og møtes på Engebret. Der har vi i Bekkelaget Brevdueklubb hatt stamplass den siste menneskealderen. På Engebret var de vant til duer, for der har brevdueentusiaster satt hverandre stevne og der hadde «grand old man» i Bekkelagets duekrets, grosserer Otto Falch i Kongsveien 74, møtt frem praktisk talt på hvert møte.

På møtene får vi oss litt mat og prater duer. Når sommersesongen og krevende flyvninger slutter, da står hyggekveldene på Engebret for døren.

120 kilometer i timen

Brevduene nedstammer fra klippeduene i Columbia. Som en følge av målrettet avlsarbeide gjennom mange år, har denne duetypen utviklet en ekstrem orienteringsevne og utholdenhet og en sterk drift til alltid å vende tilbake til sin make og redeplass. Brevduer er monogame og legger to egg med to dagers mellomrom. En må kunne si at de er ekstremt raske da det er målt at de flyr med hastigheter på opp mot 120 kilometer i timen.

Bekkelagets duer

Sommeren 1959 satte Bekkelagets duer rekorder og fløy meget fortere enn før. Sannsynligvis skyldtes det det fine været. Noen av sommerens brevdueslipp foregitt fra fire forskjellige steder i Danmark i tillegg til fra Hamburg og Hannover. Duene bruker ikke mer enn 2 ½ time på strekningen fra Frederikshavn til Oslo, det vil si at beste due fra Bekkelaget Brevdueklubb fløy 1793,25 meter pr. minutt. Strekningen Hannover – Bekkelaget tilbakelegges i ett strekk uten at duen hviler. Denne strekningen flyr den på en dag og de fleste er i god form når de kommer hjem. På denne strekningen blir gjennomsnittsfarten en god del mindre for duene blir slitne etter hvert. Beste fartstid sommeren 1959 på dueslippet fra Hamburg var 1016,46 meter pr. minutt.

Bekkelaget stasjon

Arvid, eldste sønn av Otto Falch, forteller at hvis noe skulle sendes eller hentes, så måtte en ned til ”godsen” på Bekkelaget stasjon og ordne det. Alle de duekurvene han leverte på stasjonen, måtte være i hundretalls. Det var duer i sine stråkurver som skulle på treningsslipp fra Ski og Såner og etter hvert lenger vekk etter som treningssesongen skred frem.

Duene ble ofte trenet på søndager og barna fikk ikke lage støy ved å gå i grusen i haven hvis Falch ventet på at duer var på vei hjem til dueslaget. På senere tidspunkt ble det satt stor pris på av Falchs varebil kunne benyttes for transport til jernbanestasjon osv.

Duefrakk og hatt

Når Falch stelte med duene eller foret dem, hadde han alltid på seg sin duefrakk og duehatt, duene skulle bare forholde seg til en klesdrakt. Når han selv var bortreist, var det bare to mennesker som skulle fore duene, hans svigersønn og hushjelpen. Når de skulle på dueloftet, måtte de ha på seg Falchs duefrakk og hatt. Andre fikk ikke forstyrre.

Startet tidlig

Alt fra Otto var 4 – 5 år gammel, hadde han fugler. Det ble sagt at hans mor var ekstra snill som lot han ha fugler inne i leiligheten. Til å begynne med var det nok småfugler og duene kom inn i bildet noe senere. Otto hadde en egen evne til å kommunisere med fugler og han kunne lokke fugler til seg. Det ble sagt at han hadde gått på universitetet for å lære.

Kilder

• Barndomsminner fra Bekkelaget, av Arvid Falch.
• Nordstrands Blad, 11. februar 1966.
• Gamle Aker Budstikke, 28. oktober 1959.
• Protokoller fra Bekkelaget Brevdueklubb.
• Samtale med Grete Gladtvet, datter til Otto Falch.
• Samtale med Kjell Ellefsen, sekretær og kasserer I BBK i 38 år.
• Pedersen, Gunnar: B.5: Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 96: Otto Falch på Bekkelaget.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.