Otto Stoud
Otto Stoud (født i Odense i Danmark 28 juli 1677 død 1731). Sogneprest i Kviteseid Øvre Telemark prosti med Brunkeberg, Vrådal, Nissedal, Treungen og Flåbygd. Etter 11 år som kapellan i Kristiansand fikk han embete i Kviteseid i 1716. Han ble der til sin død. Presten fikk store utfordringer i sin gjerning ettersom almuen i prestegjeldet, fra Brunkeberg til Treungen, anla sak mot ham. Stoud døde i 1731 før det var felt dom i saken.
I boka Frederik IV's sidste ti Regeringsaar (1720-1730), under kapitlet: Norske Bønders Klager s. 388 står det :
... eller man kan møde nærgaaende Beskyldninger imot Præster som f. Ex. imod en Pastor Otto Stoud i Hviderøe Sogn, der ifølge Bøndernes Fremstilling havde været en Mester i at prelle dem for Penge og endog havde brugt at udelukke dem fra Sakramentet eller at lade dem staa aabenbart Skrifte, ja truet dem med Kirkens Ban naar de stode tilbake med en ubetydelig Afgift eller med en Arbeijdsdag.
Stoud ble gift med Ingeborg Beermand, f. 1681, d. 1753. De fikk to sønner, Hans Jacob og Ludvig, den ene ble prest på St.Croix i Vestindia, og den andre ble prest på Møen i Danmark.
Kilder
- Quisling, J.L. Til Øvre Telemarkens historie. Spredte bidrag fra det 18de og 19de aarhundrede.
- Frederik IV's sidste ti Regeringsaar (1720-1730)