Paléhagen

Paléhagen var den første offentlige parken i Oslo. Den ble anlagt av justisråd Christian Ancher i 1760-åra, i tilknytning til Paleet som han eide. Parken ble anlagt på et utfylt område mellom huset og sjøen, og avgrensa av en mur som skulle beskytte mot sjøen. Parken ble anlagt som en barokkhage. Den var i privat eie så lenge Paleet sto, men eierne valgte å åpne den for publikum. Her ble det avholdt konserter og andre forlystelser for byens borgere og besøkende.

Paleet og Paléhagen, fra Gamle Christiania-billeder, utgitt 1893.

Denne modellen på Oslo Museum viser sammenhengen mellom Paleet, Paléhaven og lysthuset ved havnen. Modellen ble laget av Arno Berg ca 1950.

Den er en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen Lille Strandgate i Christiania omkring 1800.

Bygg i hagen

Langs gjerdet not nordøst var det et orangeri. Som navnet antyder ble det dyrket appelsintrær der, men også andre planter og frukttrær først og fremst fra Sør-Europa. Plantene i orangeriet var trolig i potter, og de ble flyttet ut i haven i de varme månedene av året. I de kaldere årstidene stod de inne i orangeriet. Organgeriet hadde store vinduer for å slippe inn lys og en høy, litt krummet "vegg", eller solskjerm, over vinduene. Denne ble varmet opp av solen, og varme fra den kom ned i orangeriet og gjorde temperaturen noe bedre for plantene som var vant med varmere vintre. Tilsvarende solskjerm var det også på Bogstad og Frogner.

Ved siden av orangeriet var det smalere hus. Dette var et "varmbadehus", altså et badehus med varmt vann. Her var det en pumpe som hentet vann fra sjøen, samt kobberkjeler til å varme opp vann. Badehuset skal ha vært åpent for offentligheten, og dermed trolig Norges første offentlig bad. Om det i praksis var åpent for alle, vites dog ikke. Langs muren ovenfor orangeriet og badehuset var det mistbenker, altså små vekstbenker.

I det vestlige hjørnet lå en åttekantet paviljong. Denne hadde vinduer og en dør inn mot haven. På midten av muren ut mot sjøen lot Christian Ancher eller hans sønn Bernt Anker oppføre en paviljong i rokokkostil som hang ut over vannet. Det var mulig å gå rundt paviljongen, og slik se utover havnen. Bernt Anker fikk i 1801 satt opp en minnestøtte over sin avdøde hustru Mathia i hagen. Den har siden blitt flyttet til Frogner hovedgård.

Beplantingen i haven

Croque af Kammerherre Ankers Have beliggende i Christiania som udgjør ca. 10360 [kvadrat] ?

Lite er kjent om nøyaktig hvilke planter som kunne oppleves i Paléhagen på 1700-tallet. Alléen med lindetrær som står på Plata antas at, i hvert fall i en del tilfeller, å stamme fra Ankerenes tid. Trærne er således det eneste fysiske som er igjen av Norges første offentlige park.

En skisse, trolig utarbeidet i 1805 i forbindelse med Bernt Ankers død og testamentering av hagen som gave til Kongen, gir oversikt over plasseringen av plantearter i noen av delene i haven. Kartnøkkelen forteller følgende (i parantes er det lagt inn enkle moderne forklaringer)

Forklaring over de her forekomne Tegn:

• A. Porten eller Indgangen fra Gade til Haven
• B. Gevæxthuuset.
• C og D ere Badehuuse
• E.F.G.H og I ere Mistbænke
• K. Et Lysthuus
• L. Et Monnument
• M. Et Lysthuus
• N & O. Træerækværk
• P. Vandposten
• Q & R ere Aleen
• a. Til annualle Vexter (årlige vekster feks. sommerblomster)
• b. Til perennerende Vexter (flerårlige vekster feks. stauder)
• c. Til oversjøiske Vexter (det var på 1700-tallet særlig populært å ha planter fra det Amerikanske kontinent.
• d. Til Arbareth (trær, gjerne litt sjeldne)
• e. Reserve Gevexter
• f. Lind Aleen og en deel af hækk der haver en skjev[?] Vixt, blive Uforandrede

Nota.

• B. Gevæxthuuset er faldefærdigt
• E. o.s.v. Mistbænkene kan for det første bruges
• M, L, K. Ere Bygninger der tilligemed Stadshuuset og haugerummet maa vedligeholdes af hs.Kongl. Majst. Haugens Ejer, da de icke have botanisk Nytte.

Paleethaven i ettertid

Det er i dag ikke så mye igjen av Paléhagen. Paviljongen ble på starten av 1800-tallet gjort om til en kaffe, men den revet i 1852 da Palékaia skulle bygges. Paviljongen ble også fjernet da. Muren ut mot sjøen ble også byttet ut med et jerngitter. Da Strandgata senere ble utvida ble et stykke av parken lagt under brostein, og flere bygninger som sto opp mot den ble revet. Senere har mer veibygging i området ført til at parken er beskåret enda mer, og man finner nå bare et lite stykke av den mellom den asfalterte delen av Christian Frederiks plass og Tollboden.

Den gjenværende delen av parken, og tilliggende deler av Christian Frederiks plass, omtales på folkemunne gjerne som Plata.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Arno Berg: To modeller, St. Hallvard, 1950
• Kielland, Thor B.: Paléet i Oslo. Utg. Gyldendal. 1939. Digital versjon på Nettbiblioteket.