Pudrett
Pudrett (fra fransk poudrette, «lite pudder») er handelsgjødsel som består av tørre, luktsvake ekskrementer fra både mennesker og dyr. Systemet er et teknisk og biologisk system som sørger for at avfallet fra utedoene i en storby ble til det som i Kristiania var kjent som «1ste klasses gjødsel» for matproduksjon i omegnen.[1]
Historie
Ideen bak dette var et utslag av utilitarisme (nyttefilosofi), og det oppstod i Paris på slutten av 1700-tallet. En ønsket å gjøre avfall om til ressurser, og myndighetene søkte dessuten å gjøre det som i det 20. århundre kalles renovasjonsarbeide til et ærbart yrke. Rakkere eller «nattmenn» ble på den tiden regnet som paria.
Produksjon
Pudrett ble framstilt i en industriell prosess som inkluderte tilblandet av blant annet ulesket kalk, harping (siling gjennom nettingramme), tørking og finmaling til man hadde et tørt, hygienisk finmalt og relativt luktsvakt pulver som var egnet til lagring, pakking og transport. Kalktilsettingen virket uttørkende og bakteriedrepende og dempet også slik lukten.
Dette medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmes ofte. I bruken ble disse også tilsatt en blanding av kalk og torvstrø som sugde fuktighet.
I Norge
Man hadde drevet forsøk med pudrett i Norge siden 1834, da Selskabet for Norges Vel fikk tilsendt en prøve fra Paris og begynte å eksperimentere. Det første vellykka forsøket kom trolig i Skien i 1840, da en mann der hadde kommet langt nok til å kunne tilby pudrett til salgs. Metoden ble kjent for flere, og i 1865 starta det som ble den største pudrettprodusenten, Christiania Pudretfabrik opp i Lakkegata 65 i Kristiania og hadde hele kvartalet mellom Heimdalsgata og Herslebs gate.
I Kristiania ble tidligere store binger gravet ned i bakken, disse ble sjelden tømt før de var så fulle at de skvalpet over. Ved siden av kloakk, ble også hestemøkk fra gatene og husholdningsavfall omfattet av dette systemet. Etter studiereiser til utlandet valgte Christiania Renholdsverk å satse på pudrettsystemet. At vannklosettsystemet ble ansett som uegnet var det flere grunner til. Blant annet ble gjødselen ansett å være en ressurs, det indre havnebassenget ville bli sterkt forurenset og dermed ødelegge fisket der. Videre var det og en reell mulighet for at systemet kunne fryse om vinteren.
I 1900 ble binge-systemet forbudt i Kristiania, og renholdsverket kjøpte inn 42 spesialkonstruerte jernbanevogner. Samme år ble 32 000 tonn gjødsel solgt til bøndene i Akershus.
Litteratur og referanse
- Torstenson, Inge: «Resirkulering og kampen om doene. Et eksempel fra Oslos renovasjonshistorie.» i Historie. Årgang 4. ISSN 0803401X
- Torstenson, Inge: Fra nattmann til renholdsverk. Utg. ProArk. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.