Realskole
Realskole var fra 1935 til 1970 en treårig skoleløp mellom folkeskole og gymnas. Den erstatta middelskolen, som var et seksårig løp etter treårig allmueskole. Realskolene ble en del steder kalt allmennskoler eller andre navn.
Betegnelsen realskole hadde også fram til 1869 blitt benyttet på andre gymnasforberedende skoler, og ble sammmen med borgerskolene erstattet av middelskolene i lov om høyere allmennskoler av 1869. Dette var en seksårig skolegang, som kunne følge den treårig allmueskolen.
Da realskolen ble innført var folkeskolen sjuårig, med mulighet for ettårig framhaldsskole på toppen noen steder. For å kvalifisere til gymnasutdanning måtte man altså legge på tre år på dette. Eksamensresultatene ble brukt som grunnlag for opptak på gymnas, handelsskole og andre skoletyper med samme krav til grunnopplæring. Skoleordninga kunne variere noe fra sted til sted, men generelt var det slik at fagene ble vekta ulikt, med vekttall 1 eller 2. For eksempel ga karakteren i norsk dobbelt uttelling på vitnemålet i forhold til karakteren i fysikk. Det var eksamen i tjue forskjellige fag eller delfag, noe muntlig og noe skriftlig, fordelt over de to siste åra. Det var undervisning seks dager i uka, med 35 timers skoleuke og mye lekser.
En rekke realskoler var private, men disse hadde ikke eksamensrett. Elevene måtte da avlegge eksamen som privatister i alle fag. Avgangselevene på en del realskoler markerte russefeiring, og var da grønnruss.
Avviklinga av realskolen kom som følge av innføring av niårig grunnskole i 1970. Dette hadde blitt innført gradvis fra 1965, slik at realskolene en del steder forsvant allerede fra da av.