Rosemarie Köhn
Rosemarie Köhn (født 20. oktober 1939 i Brandenburg, død 30. oktober 2022 i Hamar) ble i 1993 landets første kvinnelige biskop. Hun satt som biskop av Hamar til 2006. I sin embetsperiode markerte hun seg som liberal på flere punkter, og spesielt i spørsmålet om homofile prester og velsignelse av likekjønna partnerskap.
Hun ble født i Rathenow i Brandenburg med tysk far og norsk mor. Faren var optiker Karl Max Willy Köhn (1909–1967) og mora var pleiemedhjelper Eva Mathilde Sørlle (f. 1918). Rathenow ligger nær Berlin, og under andre verdenskrig opplevde hun de voldsomme bombeangrepene mot hovedstaden.
I 1946 tok mora henne med til Norge. Det var ikke lett for henne å komme hit som tysktalende bare et år etter krigen, men hun lærte seg fort norsk. Flere i moras familie hadde vært aktive i motstandsarbeidet, noe som også gjorde det lettere å bli akseptert.
Mens hun gikk til konfirmasjonsundervisning begynte hun å bli stadig mer interessert i Bibelen. Hun tenkte ikke på å bli prest så tidlig, men etter at hun i 1959 tok examen artium begynte hun å studere teologi ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble hun cand.theol., og året etter avla hun praktisk-teologisk eksamen. Hun ble ordinert av biskop Per Lønning i 1969, som landets sjette kvinnelige prest.
Den geistlige karrieren begynte hun som vikarprest i Borg bispedømme. Hun var også vikar som sykehusprest og menighetsprest flere somre. Samtidig fortsatte hun ved Universitetet i Oslo, først som stipendiat i gammeltestamentlig teologi fra 1968 til 1975. I 1976 ble hun universitetslektor i bibelfag ved Institutt for religionshistorie og kristendomskunnskap, og fra 1978 til 1983 var hun avdelingsbestyrer der. Hun underviste også i hebraisk, og i 1971 skrev hun en hebraisk grammatikk som senere har blitt brukt særlig av teologistudenter. Hun var også timelærer i sjelesorg og prekenlære ved Det praktisk-teologiske seminar. Der ble hun rektor i 1989. Hun engasjerte seg også i forskning omkring kvinnelige prester, blant annet som deltaker i et større forskningsprosjekt i 1984 og som prosjektleder for en forskningsrapport om presterollen i 1989. I 1986 redigerte hun en prekensamling av kvinnelige teologer. Samme år kom hun også inn på det lokalhistoriske feltet, da hun var redaktør for boka Gjerdrum kirke i 300 år.
Allerede flere år før utnevnelsen til biskop ble hun nevnt som en mulig kandidat. Den 5. februar 1993 ble hun utnevnt til biskop av Hamar, etter at både prestene og menighetsrådene i bispedømmet og samtlige professorer ved Det teologiske fakultet hadde støtte henne. Statsråd Gudmund Hernes argumenterte i sitt saksframlegg for at når kirka hadde sagt ja til kvinnelige prester, hadde den samtidig sagt ja til kvinnelige biskoper. Det sikra støtte for kandidaturet i regjeringa. Hun ble vigsla av bispekollegiets preses Andreas Aarflot på Kristi himmelfartsdag, den 20. mai 1993. Gudstjenesten i Hamar domkirke ble vist på fjernsyn i Norge, Sverige og Danmark.
Köhn markerte seg raskt som tilhenger av en åpen og inkluderende folkekirke. Hun tilhørte et mindretall blant biskopene som mente at homofile samboende kunne ha vigsla kirkelige stillinger. Dette var et omstridt synspunkt, og det førte til at enkelte prester i bispedømmet frasa seg hennes tilsyn. Det ble en del bråk i 1998, da hun engasjerte den omstridte teologen Helge Hognestad som prestevikar. I 1999 valgte hun å la Siri Sunde, som levde i registrert partnerskap med ei kvinne, så fortsette i sin prestestilling. Dette utløste en opprivende og vanskelig debatt. Stridighetene bidro også til å skape et vanskelig arbeidsmiljø i bispedømmet, og en personalkonflikt tæret også hardt på kreftene hennes. Da hun fylte 67 år i 2006 valgte hun å gå av med pensjon. Hun hadde da hatt flere drypp og slet med høyt blodtrykk.
Samtidig som det var turbulent og slitsomt å stå i jobben, var det også svært mange som uttrykte støtte med Köhn. I en undersøkelse foretatt i 1999 mente nesten 40 % av de spurte at hun hadde utmerka seg på en positiv måte, og dette var det beste resultatet blant biskopene. Hennes arbeid for aksept for homofile parforhold la grunnen for at Den norske kirke i 2016 vedtok å tillate likekjønna ekteskap, og i 2017 innførte en liturgi for dette.
Hun har mottatt en rekke priser og utmerkelser, blant annet Pillarguriprisen i 1996, Olav Selvaags minnepris i 2005, LOs likestillingspris i 2005 og Homofrydprisen i 2006. Hun ble kommandør av St. Olavs Orden i 2004.
Fra 2006 bodde hun sammen med den danske presten Susanne Sønderbo. De har sammen skrevet bøkene Mellom en prest og en klovn: gode ord til livet og Drømmer: gode ord til livet.
Rosemarie Köhn ble 83 år gammel. Begravelsen, som var på statens bekostning, foregikk fra Hamar domkirke 3. november 2022.
Litteratur og kilder
- Rosemarie Köhn i Norsk biografisk leksikon.
- Rosemarie Köhn på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater. Utg. Verbum. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rosemarie Köhn (83) er død, NRK, 30. oktober 2022
- Regjeringen.no: «Rosemarie Köhn hedres med begravelse på statens bekostning» (publisert 30. oktober 2022).