Roseslottet
Roseslottet 2020 er en kunstinstallasjon ved Frognerseteren stasjon i Oslo, skapt av brødrene Eimund og Vebjørn Sand. Den består av malerier og skulpturer og har den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig som tema. Planen var at kunstparken skulle åpnet på 80-årsdagen for frigjøringen, 8. mai 2020, men på grunn av Covid-19-pandemien ble åpningen utsatt til 13. juni samme år.
Visjonen – installasjonens formål og innhold
Sand-brødrenes visjon for installasjonen var å "(...) fortelle historien om krigen uten å demonisere eller glorifisere, sentralt i fortellingen står individet og dets valg." De portretterte krigsfanger og krigsseilere, motstandskamp og hverdagsliv. Antisemittismen og forfølgelsen av de norske jødene ble også gitt stor oppmerksomhet. Brødrene ville med installasjonen løfte fram det de ser på som grunnpilarene i samfunnet – rettsstaten, demokratiet og humanismen – og holde disse skattene fram som verdier vi lett kan miste om vi ikke tar vare på dem. Verdier som stadig må forsvares og som utgjør den grunnleggende motstandskraften i enkeltmennesket og i samfunnet. De ville skape et rom mellom kunst og viten med potensial for ny innsikt.
Hele Roseslottet som sådan, vil stå som et verdig, stillferdig og tydelig nei i dag; til intoleranse, antisemittisme og rasisme – og minne oss om og «vekke til live i oss» de verdier vi ble fratatt under okkupasjonen.
Det norske samfunnet er tuftet på Grunnlovens verdier fra Eidsvoll 1814 og den senere demokratiutviklingen med parlamentarisme og allmenn stemmerett. Disse verdiene er sterkt preget av den amerikanske uavhengighetserklæringen, som igjen påvirket den franske menneskerettighetserklæringen under revolusjonen.
På toppen av Oslo – på høyden ved Frognerseteren – godt synlig fra byen og områder rundt, står fem lysende konstruksjoner av «gull» som symbolisere de fem krigsårenes mangesidige kamp for frihet og demokrati og setter fokus på marinen, hæren, luftforsvaret, den sivile motstanden og kong Haakons nei.
Ønsket er at Roseslottet skal bli en arena der ulike historiske fagmiljøer kan brytes. I dette rommet mellom kunst og viten kan ny innsikt oppstå.
En søyle på 26 meter vil danne et «lysende seil» for å hedre krigsseilerne og marinen. To like høye konstruksjoner formet som et tre og et fjell, vil hedre motstandskampen fra Sør-Norge til Nord-Norge.
En søyle formet som et tversnitt av en flyvinge og en halvdel av en fjærpenn peker på luftforsvaret, den sivile motstanden og den illegale pressen. Den siste installasjonen Kongebjerka, vil stå i midten.
Med sine 30 meter peker den på Kongen og hans NEI. Kongebjerka vitner om individets modige valg og den prinsippfaste troen på vår demokratiske forfatning.
Dette mentale vernet er vårt sterkeste forsvarsverk. Paragrafer fra Grunnloven er skrevet inn i treets «bark.» Bjerka blir som en lysende ryggsøyle som minner oss om at disse prinsippene bare lever så lenge vi tror på dem. Kongebjerka er visjonen av det frie individet og sivil motstandskraft.
Roseslottet er en kunstinstallsjon og et pedagogisk landskap som vil gi næring til sanser, fornuft og hjerte. Brødrene kaller den en sansearena for hele mennesket. Den pedagogiske ideen er å levendegjøre historien gjennom personlig fortelling og ulike kunstneriske uttrykksformer i en spektakulær scenografi – på grensen til de dype skogene. Å løfte frem tidsvitnene og deres historier er en viktig del av kunstprosjektet som tar sikte på å fortelle om hendelsene på individnivå. Prosjektet er sekulært og henvender seg til alle, på tvers av religion, livssyn og politisk ståsted og uavhengig av alder.[1]
Den hvite rose
Installasjonens navn er hentet fra en tysk motstandagruppe fra München, som kjempet med ord i stedet for vold mot nazi-regimet. Blant annet distribuerte de antikrigspamfletter og malte slagord på husvegger. Deres virksomhet ble en trussel mot regimet, og flere av medlemmene i gruppa ble henrettet. Roseslottet inneholdt et portrett av det eneste gjenlevende medlemmet av gruppa, Traute Lafrenz, som var 100 år da installasjonen ble åpnet. Sand-brødrene lot også en hvit rose "vokse" gjennom bakken og opp mot himmelen, som et symbol på "(...) menneskers kamp mot undertrykkelse – selv når det kan synes aller mest håpløst."
Historisk rådgiving
En av mentorene for prosjektet var Kjell Grandhagen (1954–2019), tidligere generalløytnant i Hæren og sjef for Etterretningstjenesten. Da prosjektet ble lansert 9. april 2019, opptrådte han offentlig for siste gang med en åpningstale. Grandhagen er portrettert i installasjonen av Vebjørn Sand.
Prosjektet hadde en egen referansegruppe, og opplysningene i installasjonen ble sjekket av fagfolk ved en rekke institusjoner:
- Holocaust og forfølgelsen av de norske jødene: HL-senteret, Jødisk Museum
- Krigsfangene og tvangsarbeiderne: Marianne Neerland Soleim, førsteamanuensis UiT, Falstadsenteret
- Kampene i Narvik og Nordlands okkupasjonshistorie: Narvik Krigsmuseum
- Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms og de nordligste fylkenes okkupasjonshistorie: Gjenreisningsmuseet i Hammerfest
- Krigsseilernes historie: Arkivet freds- og menneskerettighetssenter
- Øvrige temaer/generell rådgivning: Arnfinn Moland, førsteamanuensis i historie og tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum, Vemund Blomkvist, førstelektor UiO, Christian Janss, førsteamanuensis UiO, Skeivt Arkiv i Bergen, Vest-Agder-museet, D/S Hestmanden, Hestmanden 2020, Kjetil Gjølme Andersen fra Norsk Teknisk Museum, Grinimuseet.
Referanser
- ↑ * Roseslottets visjon. roseslottet.no, besøkt 23.01.2023.
Kilder og litteratur
- Diverse artikler på Roseslottets nettsted, besøkt 18. oktober 2020.
- Roseslottet på Wikipedia på bokmål og riksmål