Søndre Hestnes (Stange gnr. 182/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Søndre Hestnes
Hestnes søndre i Sbb.JPG
Søndre Hestnes i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Alt. navn: Søndre Hestnes
Sted: Espa
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 182
Bnr: 1
Type: Gård

Søndre Hestnes er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger på Espa rett ovenfor "Bolleland".[1] Nabogårder er bl.a. Nordre Hestnes.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] hevder navnet opprinnelig var Hestanes.

Eiere og brukere

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok:

Den var ødegård. Søndre Hestnes var i første halvdel av 1600-årene bondegods og oppsittere var 1621-33 Tore, 1634-35 Oluf, 1636-61 Anders.

Ved folketellingen 1664 var Ole Andersen (f. o. 1626) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Mads Gramb eier av søndre Hestnes, skyld ½ skpd. tg. Det heter da: «Engene er gode og vidt begreben, dog med skog forgrodd som ved rødning kan forbedres. En hommelhage». Skatter da av en bekkekvern 12 skill.

Ved skjøte 2/4 1669 selger Guro Olsdtr. og Halvor Tronsen på egne og to søstre, Ingeborg og Birgitte Trondsdatteres vegne samt Liv Olsdtr. på Frang deres odel og eie i Hestnes til Morten Andersen Almb.

1688 er Otte Bjelke på Saxlund eier, oppsitter Tore. Bjelkegodset ble overtatt av fogden Hammer, hans enke selger det i 1708 til Reinholt Ziegler, som ved skjøte 21/9 1711 selger søndre Hestnes (½ skpd. tg.) til Tore Sevaldsen (1625-1722).

Ved skjøte 6/11 1714 selger Tore Sevaldsen endel til svigersønn Ole Nilsen (1684-1728), og 18/7 1718 overdrar sønnen, Ole Toresen, sin del til Halvor Halvorsen som brukelig pant i 18 år, og ved skjøte 16/12 1722 selger Ole Toresen til Halvor Halvorsen.


1/10 1802 er Jens Eriksen eier. Skyld ½ skpd. tg. Takst 600 rdr. 1816 er Ole Kristiansen eier, gårdens takst 2000 spd., hans gjeld 775 spd. og han betaler i sølv 23 spd. 106½ skilling. 1818/19 er Lars Kristiansen og Johannes Hansen eiere. Den fikk sammenlignings­tallet 13.

Ole Andersen Nordvie og Ole Henriksen Hosmestad er blitt eiere, og ved skjøte 27/12 1821 selger disse til Nils Hansen og Johannes Hansen for 1600 spd. og føderåd til Ole Kristiansens enke Anne Ingvaldsdtr.

Tor Nilsen har overtatt halvdelen og 29/11 1824 selger han 5 lispd. til Kristian Olsen for 500 spd., idet selgeren har forbeholdt seg Sandbekk­sveen, Sørlien og halvdelen av nedre Kroksveen.



Kjeld Andersen har 20/12 1816 fått skjøte av Ole Kristi­ansen på 3 «jordflekker»: Krok­sveen, Spellmannsmoen og Sandbakken for 600 spd.

Ved matrikuleringen 1838 fikk s. Hestnes (Borger Simen­sen) en skyld av 3 daler 2 ort 14 skill. Sørlien (Ole Olsen) 13 skill. (g. m. Margrete Olsdtr.). Sandbekksveen (Anders Han­sen) 1 ort 2 skill. Rønningen (Ole Olsen) 1 ort 15 skill. Kjeldsveen (Froder Olsen), 13 skill. Langset (Mikkel Olsen) 1 ort 2 skill. Kroksveen (Borger Hestnes) 3 ort 6 skill. Kroksveen (Anders Hansen) 3 ort.

20/4 1842 ble sluttet forlik, hvorved Borger Simensen forplikter seg til å levere 15 lass slinved årlig til Jens Jensen Lillehagen og like mye til Thomas Thoresen og kone for levetiden.

19/12 1856 ble sluttet forpaktningskontrakt, hvori Borger Simensen overdrar til Mikkel Thorsen Tokstad gårdens fehage til uthogst i 15 år for 500 spd.


Ved matrikuleringen 1886 fikk Hestnes s. gnr. 182-1, skyld mk. 6,02, gnr. 182-2, Sørlien m/Rønningen (Herman Nilsen) skyld mk. 1,08. Gnr. 182-3 Kroksveen m/Sandbeksveen, Kjelsrud, skyld mk. 2,56. Gnr. 182-4, Lilleeng (Dyre Kristofersen Skaven) skyld mk. 1,51. Gnr. 182-5, Kjel­sveen (Even Dorr-eie), skyld mk. 0,48. Gnr. 182-6, Langset (Martinus Mikkelsen), skyld mk. 0,45. Gnr. 182-7, Kroksveen (Hans Olsens enke) skyld mk. 1,70. Gnr. 182-8, Støen søndre (Nils Mikkelsen) skyld mk. 1,66. Gnr. 182-9, Nilsberg (Borger Simensen) skyld mk. 0,48.

I 1909 overtok Ole Johansens sønn, Ole Olsen, gården.

I 1645 har Anders kun en, «kvinne» til hjelp.


Areal 1866: 53 mål aker, 85 mål nat. eng, 244 mål skog, takst 1601 spd. 72 skilling. Areal 1939: 58 da dyrket, 57 da udyrket, 50 da skog, 150 da havn. Skyld 1939: Mk. 5,25.

En åker heter Poståkeren, der skal den gamle postveien ha gått. Hovedbygningen bygd ca. 1800, restaurert 1888, føderådsbygning 1940, låve med stall ca. 1800, restaurert 1902, fjøs bygd 1933, stabbur ca. 1820. Av gamle ting på gården skal nevnes: 1 kiste med årstall 1724, 1 kiste fra 1753,1 Bærumsovn 1830.


Tore Sevaldsen (1625-1722). Ved skoskatten i 1711 ble det oppgitt at de hadde tre barn. Av barna kjennes:

  1. Ole Toresen, eier av en del til 1722.
  2. Anne Toresdatter (1677-1757), gift i 1715 med Halvor Halvorsen. Døde på Hestneseie.
  3. Berte Toresdatter (1682-1762), g. m. Ole Nilsen (1684-1728).


Ole Nilsen (1684-1728) og Berte Toresdatter (1682-1762) hadde barna:

  1. Nils, dp. 27/5 1714, g. m. Kirsten Pedersdtr.
  2. Hans, dp. 25/10 1716.

Nils Olsen kalles i 1728 Teppen, da han anlegger odelssøksmål mot Halvor Halvorsen Hestnes.

Ved matrikuleringen 1723 er Halvor Halvorsen eneeier (f. o. 1690, begr. 7/3 1751). Ved tinget 23/8 1728 stevnes Halvor Halvorsen av Nils Olsen Teppen til fravikelse av Hestnes. Dom: Halvor skal fravike mot 225 rdr. Men Halvor blir sittende på gården.

26/6 1741 selger Lars Lobes (g. m. Reinholt Zieglers enke) sin rett i gården til Halvor Halvorsen. Ved tinget 4/4 1743 ble Halvor dømt til å betale sogneprest Boesen 460 rdr.

30/6 1745 solgte Halvor Halvorsen til Kristen Ougdensen Bye (1693-­1778), og 26/1 1754 solgte Kristen Josefsen til Kristen Ougdensen for 800 rdr.


Kristen Ougdensen Bye (1693-1778) hadde barna:

  1. Jens, i Fre­drikstad.
  2. Ougden Mostuvangen.
  3. Trond Domstad, Romedal.
  4. Sidsel, g. m. Erik Pedersen.
  5. Rønnaug, d. 14/2 1814 - 88 år - g. m. Ingvald Pedersen Opsahl (1727-25/10 1770).
  6. Eli, g. m. Ole Pedersen Opsahl, Vallset, bror av Ingvald.


Det ble avholdt skifte etter Kristen Ougdensen 23/3 1779.

20/7 1757 solgte Kristen Ougdensen til svigersønnen Ole Pedersen.

Ole Pedersen giftet seg med Eli Kristensdatter. De hadde barna:

  1. Peder, dp. 23/4 1758,
  2. Anne, dp. 19/10 1760,
  3. Ingri, f. 1772.

Ole pantsatte 14/4 1763 til sin bror Ingvald Pedersen Opsahl (1727-70), som overtar gården og 27/3 1765 pantsetter den til Mogens Mogensen n. Hestnes.

Ingvald Pedersen og Rønnaug Kristensdatter hadde barna:

  1. Peder Ingvaldsen (1766-1786)
  2. Kristen Ingvaldsen Bredsvold, g. m. Anne Kristiansdtr. Skrepperud, dp. 24/10 1756.
  3. Anne Ingvaldsdatter (1754-1841), 3/4 1794 g. m. Ole Kristian­sen Skrepperud (1772-1817).

Det var skifte etter Ingvald Pedersen 12/7 1771 for 500 rdr. Hans enke, Rønnaug Kristensdtr. ble g. m. 2. Jens Eriksen Råe (1743-1827).

I 1807 overdras gården til Ingvalds svigersønn, Ole Kristiansen (Skrep­perud).

Ole Kristiansen og Anne Ingvaldsdatter hadde barna:

  1. Randi Olsdatter (1797-) gift i 1818 med Dyre Simensen Hestnes (1794-)
  2. Kristian Olsen (1799-), g. m. Lisbet Larsdtr. Kornfrittodden.
  3. Marte Olsdatter (1803-1892), giftet seg med Borger Simensen (1796-1869) fra Nordre Hestnes, neste bruker.

Den 16. juni 1817 var det skifte etter Ole Kristiansen, brutto 2449, netto 1372 spd., i Hestnes 10 lispd. tg. For barna møter deres morbror Kristen Ingvaldsen Bredsvold.


Borger Simensen[3], snekker (1796-1869), ble 20/7 1822 gift med Marte Olsdatter (1803-1892). De hadde barna:

  1. Simen Borgersen (1824-), eier av Hestnes 1859, fra 1870 av Nilsberg.
  2. Ole Borgersen, f. 18/2 1826, Hestnesstøen s.
  3. Agnete Borgersdatter, f. 31/7 1829, d. 24/3 1900, 2/9 1852 g. m. Even Borgersen (1826-1905) fra Skrepperud.
  4. Mar­tinus Borgersen, f. 12/11 1835, utv. U.S.A.

Borger var husmann på et "Søndre Hestneseie" da Simen ble født i 1824. I 1826 hadde han overtatt driften av gården for da Ola ble født var de "gårdmandsfolk". Ved skjøte august 1829 solgte Kristian Olsen og Nils Hansens enke halvdelen i s. Hestnes til Borger Simensen n. Hestnes for 600 spd., Den 6/4 1837 ble det avtalt et føderåd fra Borger til moren Anniken Hansdatter.


Det var mye fattigdom i grenda i 1850-årene. Marte Olsdtr. Hestnes (d. 1892) fortalte at hun hadde gått ut på åkeren etter kornbånd, banket ut kornet, malt det på håndkvern og så kokt grøt til middag. Borger Hestnes var en skattet kjøgemester. Han gikk om i hjemmene og innbød til fester. Han håndhilste på dem som skulle bes. Han fortalte hva de skulle ha til mat. Et sted sa han: Hvis vi er så heldige å få skaffet melk nok, skal vi ha graut. I det huset tok de da melk med i sendingen. Et annet sted nevnte han på samme måte rømme, og der tok de da rømme med.

Ved skjøte 6/9 1859 solgte Borger Simensen til sønnen Simen Borgersen for 1600 spd. Den 20/10 1869 var det skifte etter Borger Simensen. Boet ga 58 %. Ved auksjon 4/4 1870 ble gjort bud på s. Hestnesstøen av Nils Mikkel­sen Lønbekken på 296 spd. og på Nilsberg av Simen Borgersen Hestnes på 171 spd. I 1875 var Simen Borgersen fremdeles eier av s. Hestnes.

Simen Borgersen, f. 16/4 1828, 25/1 1856 g. m. Maren Engebretsdtr. fra Bøverstad, f. 16/4 1828, d. 5/2 1870. De fikk barna:

  1. Bernt Simensen, f. 18/4 1861.
  2. Enge­bret Simensen, f. 25/3 1863, 15/1 1908 g. m. Anne Marie Knudsdtr. Rasen, Vallset, f. 1866.
  3. Mons Simensen, f. 7/12 1865, g. m. Aslaug Birgitte Andresen, Skabberud.
  4. Kjersti Simensdatter, f. 20/6 1868.


Mons Simensen Hestnes (1865-1944), eier av Baneminne, og Aslaug Birgitte Andresen, f. 1884 har barna:

  1. Maibel Synnøve, f. 1/10 1903, 18/5 1929 g. m. lærer Bjørn Ørbek, f. 21/5 1893.
  2. Eivind (1904-10).
  3. Arne (1906-07).
  4. Mary Anette, f. 26/6 1908, 18/5 1929 g. m. snekker Olav Hellum, Stange, f. 9/11 1897, bopel Hamar.
  5. Gudveig, f. 12/8 1910, 1939 g. m. gbr. Ole Saxrud, f. 19/4 1905.
  6. Else, f. 12/11 1911.
  7. Alette, f. 26/11 1912, meierske Stange.
  8. Eivind, f. 15/9 1917, 1939 g. m. Sara Fjæstad, Romedal, f. 1918.
  9. Arne, f. 1919, snekker.
  10. Borger, f. 1921, sjømann.

Fra 1882 var Ole Johansen eier. Ole Johansen (1841-1921) fra Feiring giftet seg i 1868 med Olea Olsdatter Brodshaug (1844-1930). De hadde barna:

  1. Anne Marie Olsdatter, f. 1869, 1896 g. m. Ludvig Teodor Larsen Støen s., f. 1870, d. 1910, født i Tyllien.
  2. Josefine Olsdatter (1871-1941),
  3. Johan Olsen (1874-1897).
  4. Hanna Olsdatter (1877-1913),
  5. Ole Olsen (1879-1963), neste eier.
  6. Karen Olsdatter (1883-)
  7. Martin Olsen (1885-1913)


Karen og Josefine bygde Mjøsvang pensjonat. Karen bodde der fremdeles i 1950.


Ole Olsen Hestnes (1879-1963), ble 6/10 1909 gift med Marte Edvardsdatter Romsås (1887-1948) fra Kjeldsrud. De fikk barna:

  1. Olaug, f. 18/1 1910, 1938 g. m. Jens Bråten, Lønbekken, f. 1907.
  2. Johan, f. 2/3 1912, neste eier.
  3. Eivind, f. 23/11 1916, 1944 g. m. Berit Rusten, f. 5/4 1918.
  4. Asbjørn, f. 1919, stasjonsbetjent Oslo.
  5. Olaf, f. 1922,
  6. Magna, f. 1927.


Johan Olsen Hestnes (1912-2000), ble i 1938 gift med Petra Hestnes født Sveen (1918-1981). De hadde barna:

  1. Ole Hestnes, f. 1939.
  2. Bjørn Hestnes, f. 1941.
  3. Knut Martin Hestnes

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1723 var det 3 husmenn til gården.

Ved matrikuleringen 1838 fikk s. Hestnes (Borger Simen­sen) en skyld av 3 daler 2 ort 14 skill. Sørlien (Ole Olsen) 13 skill. (g. m. Margrete Olsdtr.). Sandbekksveen (Anders Han­sen) 1 ort 2 skill. Rønningen (Ole Olsen) 1 ort 15 skill. Kjeldsveen (Froder Olsen), 13 skill. Langset (Mikkel Olsen) 1 ort 2 skill. Kroksveen (Borger Hestnes) 3 ort 6 skill. Kroksveen (Anders Hansen) 3 ort.

Ved avtagsforretning 7/10 1825 ble fra s. Hestnes utskilt: Sørlien, ¼ skinn, Sandbekksveen ½ skinn, Rønningen ¾ skinn, Langset ½ skinn, Nedre Kroksveen 1½ skinn og øvre Kroksveen 1½ skin.

Siden 1886 er fraskilt endel småbruk: Lilleeng nedre, Jonsrud, Millom, Granli, Bekkedal, Sørli nordre, Midtlund, Sol­vang, Lyshaug.

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[4][5] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Borger Simensen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Søndre Hestnes (Stange gnr. 182/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder


Koordinater: 60.560305° N 11.259265° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Søndre_Hestnes_(Stange_gnr._182/1)&oldid=1863519»