Sønju (Øvre Eiker, 180/2)
Skogstykket gbnr.180/2 er en eiendom under matrikkelgården Sønju i Øvre Eiker. Eiendommen oppsto i 1825, da fire jordstykker ble utskilt og solgt fra gården Østre Sønju (også kalt Fram-Sønju) med løpenummer 582. Eiendommen som ble solgt fikk løpenummer 582b, med landskyld på til sammen 1/9 skilling.
Opprinnelig omtales eiendommen som «fire jordstykker», mens det i dag er ett sammenhengende skogstykke. Antagelig er dette resultat av at det på ett eller annet tidspunkt har blitt gjennomført et makeskifte, som kanskje ikke er tinglyst.[1]
Ved matrikkelen i 1838 hadde løpenummer 582b en skyld på 10 skilling, og ved den nye matrikkelen i 1887 ble dette bnr.2, med skyld 32 øre. Skogstykket er nå slått sammen med skogeiendommen Svartbekk under nabogården Ødeskogen.
_i_%C3%98vre_Eiker_kommune.jpg)
1825-1925: Underbruk av Sønjuhaugen
Tvillingene Anders Olsen og Christopher Olsen var sønner av Ole Rasmussen og Kari Pedersdatter på Østre Sønju. I 1818 ble de eiere av plassen Haugen, som lå rett ved foreldrenes gård, og i 1825 kjøpte de denne eiendommen, antagelig som tilleggsjord. Selger var den eldre broren, Rasmus Olsen. Eiendommen omtales da som «fire jordstykker» og fikk en landskyld på 1/9 lispund.[2]
Løpenummer 582b (bruksnummer 2) ble dermed en del av eiendommen Sønjuhaugen og tilhørte denne gården fram til 1925. Eierne var:
- 1825-1836: Anders Olsen og Christopher Olsen
- 1836-1869: Anders Olsen Sønju
- 1869-1882: Peder Andersen Sønju
- 1882-1899: Ole Rasmussen og Karoline Westby
- 1899-1921: Olaus Olsen Westby
Det ble holdt et par utskiftningsforretninger og grenseoppganger som berørte denne skogen. I 1900 og 1901 ble Kinnes' og Sønjuhaugens rettigheter avløst med to skogteiger, mens havneretten forble uberørt[3].
I 1913 ble det holdt en grenseoppgang mellom denne eiendommen og naboeiendommene (bnr. 3, 19 og 47).[4]
1921-1937: Olaus Olsen Westby
Olaus Olsen Westby var eier av Sønjuhaugen fram til 1921, da han overdro gården til sønnen Peder O. Westby. Skogstykkene med bnr.2 og bnr.3 var imidlertid ikke med i dette salget, slik at Olaus fortsatt var eier av skogen. I denne anledning ble det foretatt en grenseoppgang mellom dette skogstykket og naboskogen.[5]
Denne atskillelsen mellom gård og skog ble permanent i 1925, da Peder Westby solgte Sønjuhaugen til Erik H. Østerud.
1937- : Peder O. Westbys arvinger
Peder O. Westby døde i 1936, slik at da Olaus Olsen døde året etter, var det de tre barnebarna - Sigrid, Ragnar og Ole - som arvet hans skogeiendom.[6]
Skogen har siden gått i arv innen familien og har i dag flere eiere, som alle bor utenbygds.
Kildehenvisninger
- ↑ Muligens kan V-12, pag.39: Tvende Skyldsætningsforretninger - thl 15 Feb 1832 kaste lys over dette?
- ↑ III-1, fol.67b: Skjøde fra Rasmus Olsen til Anders og Christopher Olssønner paa 4re jordstykker af hans ejende 4 3/4 lpT for 150 Rd. Skyldsat den 30. Juni 1825 for 1/9 lpT og Skylds. tinglyst 9. August 1825. Dat.23.7.1825, thl.9.8.1825
- ↑ Tinglyst 28/7-1900 og 12/1-1901
- ↑ Erklæring hvorved grændsen mellem d.e, bnr 3, 19 og 47 nærmere bestemmes, dat 11 septbr 1913, tingl 11 janr 1915 +
- ↑ 1921: Opgangsforretning hvorved delet mellem d.e, bnr 1, 3 og 8 nærmere beskrives, dat 15 mai 1921 tgl 27 mars 1922
- ↑ Skifteattest om at Olaus Westby er død efterladende som eneste arving sønn Peter O. Westby, dat 9, grbf 20 april 1937. Hjemmelsbrev fra skifteretten i Peter O. Westbys bo til Sigrid Westby (f.23/8-1918), Ragnar Westby (f.6/2-1927) og Ole Westby (f.3/7-1929) på d.e.m.fl for 30.000 kr, dat og dbf 14, grbf 20 april 1937 + Ektepakt mellom Ole Westby og Anne-Lise Brurberg, som akter å inngå ekteskap med hverandre, hvormed bl.a bestemmes at 1/3 part d.e.m.fl skal være mannens særeie, dat 2/10-1958