Samtale:Bråten skole (Skien)

Jeg-former

Hei Steinar. Dette blir en bra artikkel om et sted som tydeligvis ikke mange kjenner til i dag! Når du får jobba deg litt gjennom stoffet, er det fint om du fjerner jeg-former, slik at andre wikifolk inviteres inn som bidragsytere.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 1. apr. 2019 kl. 09:06 (CEST)

Tusen takk for hjelp

til å få orden på artikkelen. Istedet for "jeg" så bruker jeg "Steinar Meen". Så har jeg brukt sitat-malen der bidragsyterne har brukt "jeg". Om noen dager eller uker så skal jeg også legge inn noen bilder og en kartskisse, samt linker til flere av gårdene som er nevnt. --Steinar Meen 1. apr. 2019 kl. 10:48 (CEST)

Høres bra ut, Steinar! Flott med bilder og kart.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 1. apr. 2019 kl. 11:57 (CEST)

Burde det vært Gjerpen i tittelen?

En ivrig og grundig lokalhistoriker i Gjerpen har kommentert tittelen på denne artikkelen. Han vil gjerne ha endret den fra "Bråten skole (Skien)" til "Bråten skole (Gjerpen)" fordi det blir mer riktig i hans øyne. Skolen eksisterte i tiden da Skien og Gjerpen var to kommuner. Jeg tror ikke vi skal bruke så mye krefter på å gjøre den endringen, men jeg vil gjerne høre noen meninger fra dere som administrerer wikien. Har historikeren et godt poeng?

På den ene side bruker vi ofte dagens kommuner i tittel - på den andre er det et spørsmål om identitet, det at folk fra området kjenner seg igjen. Det er også slik at dagens kommuner i en del tilfeller blir mindre og mindre anvendelige, ettersom de utvides slik at vi stadig oftere vil få navnesammenfall innafor en kommune. Jeg tviler også på om vi kommer til å gå over alle artikler i de mange kommunene som blir endra ved nyttår for å forandre tittel. Så jeg heller mot at det er helt greit å endre det. Chris Nyborg (diskusjon) 11. des. 2019 kl. 12:55 (CET)

Arbeidsnotat

Må notere noe før jeg glemmer det.

Jeg tror denne skolen har vært en friskole. Sånn sett ikke registrert i offentlige arkiver. Lurer på om man den gangen kunne gå på en slik skole istedet for en offentlig skole.

Læreren var i folketellinga i 1875 registrert som metodist. Gunnar Heltne nevner at Hans Ingebret Halvorsen Solli (1872-1925) var elev ved skolen og hans svenske kone Karolina Julia Andreasdotter (1872-1955), var medlem av metodistkirken.

Metodismen kom til Norge i 1850 åra. Metodistmenigheten i Porsgrunn ble stiftet den 22. mai 1858, og er den tredje eldste metodistmenigheten i Norge. Det ble reist et kirkebygg i 1860 i krysset mellom Sverresgate og Rådhusgata. (https://www.metodistkirken.no/porsgrunn/frame.php?page=32).

I folketellinga i 1891 ble Knut registrert med navnet Knut Olsen Braaten og han var baandskjærer. Hvor kan han ha fått det navnet fra? Båndskjærerfabrikken lå på Osebakken i Skien. I nærheten er det en plass som heter Bråten og gata Bråtengata.

Litt fantasi sier meg at det kanskje var en sammenheng mellom baandskjærefabrikken og metodistene. Jeg mener å ha lest om at fabrikken ble opprettet av en mann fra Trondheim en gang på 1870-tallet. Jeg tror metodistene var driftige folk.

Opplysninger fra metodistkirken i Porsgrunn

22.4.2020 Sendte jeg en epost til metodistkirken i Porsgrunn for å finne om de vet noe om skoledrift på slutten av 1800-tallet.

Andre skoler

Epost fra Per Sverre Øvrum 4.5.2020:

Ballestad skole blei tatt i bruk i 1877. Omkring 1900 blei det påbygd 2. etasje.

Nærum skole gikk jeg også på. Min bestefar Ole J. Nærum var lærer på Nærum skole fra den blei tatt i bruk i 1876. Så da kom den ett år før. Hilsen Per Sverre.

Hypotese: Knut meldte seg ut av metodistene for å bli betalt som lærer.

Våren 2020 hadde jeg en del epost-kommunikasjon med metodistkirka i Porsgrunn. Min hypotese var at Knut hadde drevet skole for metodistene. Presten fant ikke noe informasjon om det.

Nå har jeg en ny hypotese: Knud Olsen var medlem i Metodistkirken i Porsgrunn i knapt 3 år. Han ble opptatt 12.10.1875 og utmeldt 28.06.1878. I 1878 var Knud 52 år. Han kom fra Statskirken og gikk tilbake dit. Kanskje idene fra metodistene hadde gitt ham motivasjon for å bli lærer, men for å bli betalt av det offentlige så måtte han melde seg inn i statskirken igjen.

Dette kan vi kanskje få svar på når skoleprotokollene til Nærum-skolen blir tilgjengelige igjen, slik som Gard Strøm skrev i en e-post 1. april 2019:

Men: Var det en offentlig skole der i det hele tatt? Eller var det bare denne metodisten, skogarbeideren og båndfabrikkarbeideren Knut Olsen som drev sin lille private «skole» der? Er disse elevene også innført i skoleprotokollene tilhørende Nærum-skolen, som de naturlig ville tilhørt? Det vet vi ikke før vi får se nevnte skoleprotokoll. Den ligger i det lukkede (pga mugg-funn) Skien Historiske Arkiv på Bergsland i Skien. Jeg kan kanskje få tillatelse til å komme inn der. Det vil jeg gjøre et forsøk på. Hilsen Gard.

Nærum-skolen ble tatt i bruk i 1877 og Ballestad-skolen i 1878, altså omtrent samtidig med innmeldingen i statskirka igjen.