Samtale:Hørta Meenseter

Samtale med budeie Gunvor Karlsen

Steinar Meen hadde et par timers samtale med budeie Gunvor Karlsen 27/2-2014. Dette er hans notater fra dette.

Gunvors første sommer på Hørta var i 1959. Hennes datter Torunns 5 års fødselsdag blei da feiret der i slutten av mai. Man var spesielt tidlig ute dette året. Årsaken var at man skulle fornye fjøset hjemme på gården (Det ble støpt nytt fjøsgulv med ny innredning.) Tilbyggene på nyfjøset var da allerede på plass. Steinar Meen var også 5år dette året. Han husker at disse tilbyggene ble til. Han husker spesielt at garasjen ikke var der før det og det der var en dør inn til den nedre delen av fjøset. Mye tyder vel på at melkebua og garasjen ble satt opp i 1958. (Tre år etter at Hans tok over gården i 1955.)

Gunvor forteller at den første sommeren var det ikke vann frem til melkebua. De måtte da ta med melkespanna bort mot kvea for å få kjøling på dem. Det neste året var det vann til melkebua og nesten opp til nystua. Dette gjorde både melkestell og matlaging enklere. Man slapp å hente drikkevann i brønnen. Mye tyder vel da på at også plastvannslangen fra Tinnmakerdalen ble lagt i 1958. Den lå stort sett oppå bakken.

På spørsmål om hvor man plukket markjorbær svarer Gunvor spesielt den lille rød hytta på den andre sida av veien, nærmere Hørtakrysset. Kirsten, dattera sier at de fant dem i lia ved brønn. I en annen sammenheng nevnes det at det var mange bær også ved en hytte ved Åsterødgrinda.

Gunvor forteller om stuten Borgen som var der det første året. Han het det fordi han kom fra Borgestad gård. Det var en god og snill stut. En dag kom det ei ung kvige som gikk på beite i skauen, seg over gjerdet og inn beitet på Hørta. Den store Borgen besteg denne lille kviga. Gunvor prøvde å få han fra det. Hun slo med en planke, men det nytta ikke. Borgen fullførte det han hadde begynt på. Det ble en hard medfart for den lille kviga. Hun klarte nesten ikke å gå etterpå. Hun ble satt på fjøset til rekreasjon og ble etterhvert fin igjen. Det hører med til historien at det blei en fin kalv.

Gunvor forteller også om en gang de fant to for dødfødte kalver i beitet. De var veldig små, men man kunne se at det var kalver.

Melkedunkene var på 40 liter og hver morgen ble de trillea ned og satt oppå melkerampa nede ved veien. Det var tunge løft, men kvinnfolka var sterke den gangen. Som oftest var det vel 5 dunker. På melketralla var det plass til 4, så de måtte da gå to ganger. Gunvor husker en historie veldig godt: De hadde også en dunk på 25 liter som ble brukt når det ikke var behov for en 40 liter. Denne gangen satte de denne lille dunken oppå de andre. Så skjedde det fatale: De kjørte på en stein. Den lille dunken falt ned og melka rant ut. Gunvor og jentene som hjalp til ble veldig lei seg og grua seg for hva Hans ville si. Seinere kom Hans. Han så den spilte melka og sa til Gunnvor "Har du melka på jordet i dag?" Gunvor beklaga seg, men Hans sa at det var hans feil som ikke hadde ordna ordenlig vei. "Hans var alltids så snill, han!" sier Gunvor. Det blir sagt flere ganger. Kirsten husker også dette.

I melkebua hadde man vaskemaskin til klær.

Det var automatisk melkeanlegg. Det var vakumbasert. Rørsystemet var fast montert på fjøset. Kompressoren ble flyttet fra gården til hørta samtidig med at melkedyra kom til setra. Likeså med melkemaskinene som hang under kuene når de ble melka.

Det andre året kom det kjøle anlegg til melka i melkebua. Det besto av et stort kar plass til mange dunker. Karet står i melkebua fremdeles i 2014. Det er ca 20cm høyt. Så er det et system som pumper vannet fra karet slik at vannet renner ned over dunkene.

Gunvor er født i 1924 og blir 90 år i 2014. Hun er fra gåden Nærum. Mor hennes døde når hun var 5 år. Far hennes gifta seg på ny, så hun har flere halvsøsken. Det viste seg at hun hadde leka med Per Sverre Øvrum (f. 1926) på en haug (ute på et jorde?)og de har flere felles minner.

Mor til Gunvor jobba på telefonsentralen på Riis sammen med Mimmi Augestad(i Espedalen og søstra til Hjørdis, mor til Tor Meen)

Når Gunvor var 15-16 år, var hun en del på Bakke-setrene ved Jarseng.

Gunvor gifta seg 11. nov. 1944 med Kåre Karlsen. Da hadde de kjøpt de Svartangen med dyr og katt (av Magrethe X). Et år var det spesielt tørt (jeg har notert 1944, men det kan vel ikke stemme). Brønn var tørr. Når hun skulle vaske bleier gikk hun til en brønn mellom Kålrød og Nygård. (Kanskje den er synlig fremdeles.)

På Hørta sov Torunn og Kirsten i hver sin køye på kjøkkenet. Gunvor og Kåre sov på stua og Ragnhild og Anne Martha sov i gamlestua.

Sykkel var det viktigste transportmiddelet. Kåre sykla på jobb og jentene på skolen. Det første året var Kåre til sjøs. Tidligere hadde Kåre jobba på Stureren i Skien. Da fikk han drømmen om å dra til sjøs. Han seite på båt fram og tilbake over Atlanteren. Han fikk jobb på Herøya etter det året til sjøs.

På bursdagen til Torunn (5 år) lagde Kirsten en bursdagskake: En kukake med bursdaglys plassert i en av de gamle båsene i gamlefjøset.

En gang kledde Kirsten og Torunn på en padde (kanskje en frosk). (Dukketøy?)

De hadde med seg katt til Hørta. En gang våkna Torunn fordi det var noe vått nede ved føttene. Det var katta som hadde fått kattunger. De måtte avlive disse, men de klarte det ikke aleine. Kåre orka hvert fall ikke det.

Jentene bada i Hørtafatet. Noen gang gikk de til Skifjell og bada i Rekua og Dalatjenn.

En gang slo lynet ned i en furu i Sørjordet.

Gunvor har også flere ganger hjelpa til på gården til Hans: Som avløser i fjøset og som potetplukker på høsten. (Det andre potetplukkerdamene brukte lønna til å kjøpe seg noe. Gunvor brukte penga til poteter.)

Man veksla på beitene. For å få fart i grasveksten brukte man kunstgjødsel. Kåre hjalp hans med dette arbeidet. Kunstgjødsla hadde man i en bøtte og den blei sped med hånd.

En gang, en morgen, fant man en fremmed kar som sov i gamlestua. Det ble litt oppstyr. Det viste seg at det var en av melkekontrollørene. Han hadde vært på fest i Skifjell og valgte å legge seg på Hørta i stedet for å gå hjem. Steinar Meen husker melkekontrollørne som gikk fra gård til gård og tok prøver. En av dem het Ørvik. Han overnatta på gården noen ganger. Melkeprøvene hadde man på små glass (regensrør med korker av kork eller gummi og i ei spesiell kasse) Noen gangen fiksa pappa dette selv. Noen ganger gjorde kontrolløren dette også. Jeg må prøve å finne mer ut om disse kontrollørene og hva slags jobb de hadde.

Gunvor fortalte om fisk på Nærum fra Leirkup og Fossjordbekken. Hun sier at de fiska karuser som grisene fikk. Det må bety at de hadde noen fiskedammer for karuser finner man vel ikke i rennende vann som i disse elevene. Ørret var middagsmat. Om høsten fiska man ål i teiner. Ålen var da på vei til havet. Far til Gunvor spiste ål eller ålekaker hver eneste kveld. I alle fall under krigen. Gunvor forteller en hendelse. Margit Bakken var vel ei snart voksen jente. Hun skulle i hvert fall ikke spise ål. En gang var hun inne på kjøkkenet sammen med bestemor Gusta. Hun fikk servert kaker og hun skrøt av disse gode medisterkakene. Det var noe av det beste hun hadde smakt. Sånn var det vel før hun viste at hun hadde spist ål.

Når jeg forteller denne fiskehistorien til Per Sverre Øvrum får jeg vite også at de spiste en del fisk. De hadde ålen i et kar med friskt vann noen dager før de slakta den for at de skulle bli kvitt leire smaken. Flere ganger rømte ålene. Og en gang fant han ål som hadde krøpet flere hundre meter mot Leirkup, før den hadde krepert.