Samtale:Kjartan Schreiner

17. mai-tale

Ettersom Schreiner aldri har lagt skjul på sin kommunistiske oppfatning, var talen imøtesett med stor spenning. Det ble da også en 17. mai-tale noe på kanten av det man til vanl. forbinder med begrepet. En de tilhørere demonstrerte sin uenighet med å gå, men den overveiende del av forsamlingen tok det imidlertid pent og ble sittende. Etter å ha innledet med et forsøk på å klarlegge Norges stilling i utenrikspolitikken, og konstatert at det store spørsmål idag, ikke dreier seg om Fellesmarkedet, men det alltid aktuelle krig og fred, gikk taleren over til mer personlige oppfatninger med en del historikk om kommunismen. Tilsiktet svevende virket en del argumenter, særlig i forbindelse med påstanden om at fredsspørsmålet skulle løses ved å oppheve de to motsetninger, kapital og arbeid. Den som her hadde ventet en forklaring på det så naturlige spørsmål hvordan -- fikk vente forgjeves. At taleren ikke en eneste gang kom i skade for å nevne ordet 17. mai, må vel betegnes som litt av en prestasjon.

«Forunderlig 17. mai tale på Sortland iår», Harstad Tidende 18.5.1962