Samtale:Sigrid Istre
Hei. Vil anbefale kun en fotnote i hver setning, det er en gammel regel som jeg husker det, og ihvertfall når fotnoten viser til akkurat samme kilde. Jeg vil (igjen personlig) anbefale å kutte ut eller kutte ned på fotnoter når det gjelder rene faktaopplysninger og personalia, og heller spare dem til sitater, påstander og utsagn, og til kilder som ikke er publisert, som er hentet fra arkiver osv. Før heller opp kildene du har til personalopplysninger og fakta helt til slutt i artikkelen. Hvis du ser på personartiklene i Norsk biografisk leksikon, er det omtrent slik det gjøres der. Bare en oppfatning fra --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 15. mar 2014 kl. 15:12 (CET)
- Takk for innspill. Jeg har bakgrunn fra norsk Wikipedia og der mysser det ofte av fotnoter og referanser i praktisk talt hver setning (Enda verre i engelsk Wikipedia). Så det henger en del igjen. Men da vet jeg dette. Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 15. mar 2014 kl. 15:35
- Hei. Det er nok ikke noen fasit på dette, det viktigste er å få fram hvor man henter stoffet fra, og der mener jeg personlig at det kan bli for mye fotnotebruk (selv om jeg i min hovedoppgave i historie selv hadde 799 fotnoter... :-)) Man kan også skrive inn i selve teksten hvor man har ting fra, dersom det er offentlig tilgjengelige kilder. Ellers er det spennende å følge alle de ulike artiklene du kommer med, mange spennende emner og personer i en god lokalhistorisk kontekst. Jeg trodde jeg var aktiv her på wikien, men må se meg slått av deg :-) Hilsen --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 15. mar 2014 kl. 15:48 (CET)
- Hei igjen! Jeg hadde en aktiv periode i 2010, så fikk jeg skrivesperre. Trodde jeg hadde skrevet det som kunne skrives. Over nyttår fikk jeg enorm arbeidslyst og inspirasjon. Full av overskudd til nye artikler. Ja, når jeg skriver artikler om personer, tenker jeg: Kan han eller hun knyttes til et bestemt område, har han eller hun satt spor etter seg der? Hvis det er personer som har markert seg nasjonalt eller internasjonalt, leter jeg etter en lokal vri, enten i Larvik eller i senere bosteder. Derfor er lokalavisene gode kilder. Det eneste som er fremmed for meg er å skrive artikler om gårdsbruk. Jeg er for mye bygutt til det. Foreløpig. Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 15. mar 2014 kl. 15:59
- Det er bra, stå på. Vet du forresten noe om en planteskole i Larvik, kan det ha vært en landsdekkende en? Jeg kom over den ifm min artikkel om landets første hagearkitekt og mangeårig sjef for parkvesenet i Oslo, Marius Røhne. --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 15. mar 2014 kl. 17:38 (CET)
- Takk skal du ha. Jo, vi hadde Fritzøe Planteskole. Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 15. mar 2014 kl. 17:59
- Det er bra, stå på. Vet du forresten noe om en planteskole i Larvik, kan det ha vært en landsdekkende en? Jeg kom over den ifm min artikkel om landets første hagearkitekt og mangeårig sjef for parkvesenet i Oslo, Marius Røhne. --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 15. mar 2014 kl. 17:38 (CET)
- OK, da er den nok den Røhne gikk på i tidlige år. --Stig Rune Pedersen (Stigrp) (diskusjon) 15. mar 2014 kl. 17:58 (CET)
Begynn en diskusjon om siden «Sigrid Istre»
Diskusjonssider er der man diskuterer hvordan innholdet på lokalhistoriewiki.no kan bli så bra som mulig. Du kan bruke denne siden for å begynne en diskusjon med andre om hvordan Sigrid Istre kan forbedres.
