Sarpefossen
Sarpefossen er en foss i Glomma. Den ligger i tidligere Tune kommune, nå Sarpsborg, og var helt sentral i utviklinga av Sarpsborg som industriby. Med en gjennomsnittlig vannføring på 577 m³ regnes den som Europas største foss. Fallet er på 23 meter.
Navnet var opprinnelig Sarpr, og det er kombinasjonen av dette navnet og bynavnet Borg som har gitt navnet Sarpsborg. Borg ble grunnlag av Olav Haraldsson i 1016. Det gikk å seile langskip opp til fossen, men man kom seg ikke videre med de store skipene.
I 1312 ga Håkon V Magnusson godset Borregaard til svigersønnen Havtore Jonsson. Fossen var en del av eiendommen, og Havtore ble pålagt å anlegge ei mølle der. Det er mulig at det lå ei kvern i fossen allerede fra Olav den helliges tid, men det er første på 1300-tallet at det er sikkert dokumentert at vannkrafta ble brukt. På 1400-tallet ble Sarpsborg en stadig viktigere havn, med utføring av tømmer og andre varer. Det var handel både med Nederland og Hansaforbundet.
I februar 1702 raste hovedbygningen på Borregaard ut i fossen. Godseier Jens Werenskiold, kona, sønnen og hovmesteren klarte å komme seg i sikkerhet, men 14 mennesker og 200 dyr omkom.
Det høye fallet og de ville strykene skapte utfordringer for tømmerfløtingen. Dette ble i første omgang søkt løst gjenom tømmerrenner, men i 1905 ble det bestemt å legge om fløtingen til Glommas vestre løp og sikret gjennom Eidet tømmertunnel som sto ferdig i 1909 og var i drift fram till fløtingen opphørte her i 1985.
Det er i dag tre kraftverk i fossen: Sarp kraftverk (80 MW), Hafslund kraftverk (31 MW) og Borregaard kraftverk (31 MW).