Sigmund Ruud (1907–1994)

Sigmund Ruud.

Foto: Hentet fra Ruuds bok Skispor krysser verden (1938).

Sigmund Ruud (født 30. desember 1907 på Kongsberg, død 7. april 1994 i Oslo) var skihopper og idrettsadministrator, en av de kjente hopper-brødrene Ruud fra Kongsberg, med OL-sølv i 1928 og VM-tittel i 1929. Han  bidro også til oppbyggingen av det norske alpinmiljøet på 1930-tallet.  Senere var han innehaver av en  sportsforretning på Majorstua i Oslo i nærmere 50 år.

Familie

Sigmund Ruud var sønn av kemner Sigurd Ruud (1878–1955) og Mathilde, født Throndsen (1877–1961) og var bror av blant andre skihopperne Birger Ruud (1911–1998) og Asbjørn Ruud (1919–1989). Han ble gift i 1939 med Hjørdis Christensen (1919–1953) og i 1955 med Randi Jacobsen (1909–1991). 

Liv og virke

Sigmund Ruud var nest eldst i søskenflokken i en idrettsinteressert familie på Kongsberg, og ble aktiv skiløper allerede som i fire-femårsalderen. Sammen med to av sine yngre brødre,  Birger og Asbjørn, ble han en dyktig skihopper og en viktig pådriver for  utviklingen av hoppsporten. 

Ruud hadde ideen til oppbyggingen av Ruudhytta (Kongsberg-hoppernes treningssenter på Gamlegrendåsen i Kongsberg), og var pådriver for etableringen av Hannibalbakken på Kongsberg, en av landets mest kjente hoppbakker i sin tid. Han var viktig for revolusjoneringen av hoppstilen ved å være  blant de første som hoppet med knekk i hofteleddet og kroppen frem over skiene, senere kjent som  “kongsbergknekken”, som brødrene videreutviklet senere. Han var også  formann i hoppkomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) i til sammen 17 år og var formann i Skiforbundets tekniske hopp-komité.

Ruud  tok sølvmedalje i de olympiske leker i St. Moritz i 1928 og ble verdensmester i Zakopane i 1929, og representerte dermed gjennombruddet for Kongsberg-hopperne.  Han satte flere bakkerekorder, blant annet hoppet han 86 meter i Villars i Sveits i 1933, som den gang var verdensrekord. Han var også pådriver for oppbyggingen av det norske alpinmiljøet i Norge på 1930-tallet gjennom å bidra til at ledelsen i Norges Skiforbund satte alpine skiøvelser på konkurranseprogrammet. Det som gjerne kalles det første moderne utforrennet i Norge ble arrangert på Kongsberg i mars 1930.

På slutten av 1920-tallet arbeidet Ruud for sportsimport- og eksportfirmaet Gresvig.  Senere etablerte han sin egen sportsforretning i på Majorstua i Oslo (Kirkeveien 57), som han drev i nærmere 50 år. Han var i en årrekke bosatt i Staudeveien 22 på Sogn i Oslo.

Ruud utga i 1938 boken Skispor krysser verden (Aschehoug), som kom i flere opplag. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1949.

Den 25. februar 1943 ble han arrestert som NS-fiendtlig. Han ble overført til Grini allerede samme dag, og satt som fange nummer 6619 til 27. mars 1943. Broren Birger ble satt inn på Grini dagen etter, og ble sittende helt til februar 1944.

Ettermæle

Sigurd Ruud er gravlagt på Kongsberg nye kirkegård (kirkegården ved Teknologiparken) sammen med sine foreldre.

Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I et minneord over Sigmund Ruud i Aftenposten 8. april 1994, signert Leif Huseby, ble han beskrevet slik (utdrag):

Sigmund Ruud er død. Skikjempen som satte Ruud-navnet først på skisportens verdenskart og brøytet sporene for sine yngre brødre Birger og Asbjørn. Gutta med den hvite K'en på rødt tok knekken på det meste, for ikke å si alt i hoppsporten, med adelsmerket Kongsberg-knekken som Sigmund var først ut over hoppkanten med. ... Han var en av hoppsportens fremste forkjempere, og også en av pionerene i sportsbransjen, kemnersønnen fra Kongsberg. ...  Også idrettsadministrasjonen hadde stor glede av denne arbeidsglade toppidrettsmannen, hjemme som ute. I mange år var han FIS' hoppkomite personlig, og han gjorde også en kjempeinnsats i Skiforbundet, bl.a. som formann i Teknisk Komite Hopp.

 

Sigmund Ruud døde på Odd Fellow sykehjem i Oslo, og ble bisatt fra Nordberg kirke. Han er gravlagt på Kongsberg nye kirkegård (kirkegården ved Teknologiparken) sammen med sine foreldre. 

På Gamlegrendåsen i Kongsberg finner vi Sigmund Ruuds vei. Også faren Sigurd og broren Birger har veier oppkalt etter seg i det samme området (Kemner Ruuds vei og Birger Ruuds vei).

Kilder

• Norsk fangeleksikon. Utg. Cappelen. no. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Odd Einar Andersen: "Sigmund Ruud" i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 13. juni 2023
• Ruud, Sigmund: Skispor krysser verden. Utg. Aschehoug. no. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• «Sigmund brøytet løype». Laagendalsposten 1994.04.11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• «Sigmund Ruud er død». Aftenposten 1994.04.08. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sigmund Ruud i Historisk befolkningsregister.