Skavdalen (Klæbu)

Skavdalen ligger på sørsiden av Selbusjøen i Klæbu kommune. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen på Brøttemstangen til Brungmarka. Når man kommer til Korsdalen tar man av veien like før gapahuken, og krysser deretter Donnøyelva. Da ligger Skavdalen rett etter elva. På begge sider av dalen er det åskammer, følger man dalen til endes kommer man etterhvert til plassen Tangvoll.

Skavdalen har sitt navn etter at folket i Sjøbygda dro dit for å hente skav til husdyra. Dette er en frodig dal, med lauvskog og høystaudeskog på begge sider. De brukte fortrinnsvis å høste skav av rogn og noe selje. Trærne fikk da en særegen form som følge av denne skavingen, da de ble jevnlig beskjært med sigd eller en gjenstand beregnet på dette arbeidet. På Vestlandet kalles disse trærne for styvingstrær. Det var ikke bare kvister som ble tatt med, men det hendte også at bark ble benyttet. Det høstede materialet ble lagt i korger på ryggen og det ble laget en bør. Denne ble fraktet ned til sjøen, og hjem med robåt. Arbeidet ble ofte utført av kvinnene, eller eldre menn på brukene. Barna deltok også. I Skavdalen ble det høstet skav opp til tiden før andre verdenskrig. Astrid Berg Tanemsmo, som bodde på en plass under Brøttem husket sin mor utføre dette arbeidet. Hun fortalte videre om båtene som dro tomme over sjøen, og med lass tilbake over båtripa. Arbeidskrevende arbeid, men en avveksling i hverdagen.

Slike naturområder med styvingstrær bruker å ha høyt artsmangfold, særlig av ulike sopp- og lavarter. Insekter knyttet til disse habitatene kan være av de sjeldne artene.

Ved å fore husdyra med skav så drøyet de vinterforet lengst mulig. I tillegg var det fint for husdyra med variasjon. Noe særlig høy næringsverdi har ikke skav. Geitene er de som utnytter skav best.

Kilder og litteratur

• Tulluan, Ola. Klæbuboka. 2 : Gards- og ættesoge. Klæbu kommune, 1973. Side 340. Digital versjon på Nettbiblioteket