Skjærstad Sildoljefabrikk

Fyringsovnen med lit av dampmaskinen til venstre.

Foto: Gunnar Reppen (2015).

Fabrikken sett fra sjøsiden. Skorsteinene var til å ta unna damp og avgasser. Vi ser innmatningsrenna som via en elevator førte silda innunder taket på lokalet, der prosessen startet.

Foto: Gunnar Reppen (2015).

Væsken som ble presset ut av silda under koking, rant først ut i en tank der olja fløt opp og ble overført til en ny tank. Bunnavfall og vann ble så fjernet. Slik ble olja ført over fra tank til tank inntil man var fornøyd med kvaliteten.

Foto: Gunnar Reppen (2015).

A/S Skjærstad Sildoljefabrikk ble etablert i 1922, og var i drift frem til 1928. Siden har den stått i fjæra på Skjærstad gård i Harstad og ble i 1998 en del av Sør-Troms museum som den eneste komplette sildoljefabrikken i landet fra denne tiden. Den har status som nasjonalt teknisk-industrielt kulturminne. Ved etableringen var disse styremedlemmer med ret til å tegne firmaet: Eivind Christensen, Skjærstad, Mathias Thorshaug, Harstad og Agnar Kaarbø, Harstad (styreformann). Av andre aksjonærer kan nevnes Reidar Kaarbø. Aksjekapitalen var på kr 45.000,00 fordelt på aksjer à kr. 1000,00. Det er ikke registrert konkurs eller opphør av firmaet.

Fabrikken kunne betjenes av fem mann, og hadde utstyr som var moderne for sin tid. Noen av de tekniske løsningene var unike, og konstruktøren bak disse var ingeniør Agnar Kaarbø, sønn av Rikard Kaarbø i Harstad. Han tegnet fabrikken og konstruerte også en kombinert koke- og presseanordning som ga kontinuerlig drift. Denne hoveddelen (kalt «Kaarbø-pressa») i produksjonen er så vidt man kjenner til den eneste i sitt slag. Det meste av det øvrige produksjonsutstyret var også produsert ved Harstad Mekaniske Verksted. Utstyret i andre sildoljefabrikker i distriktet var hovedsaklig produsert i Amerika.

Driften av produksjonsanlegget var basert på dampteknologi og prosessen ble drevet av en dampmaskin på 17 hk. Via sentraldrift med remmer og trinser leverte den kraft til alle deler av produksjonen.

Råstofftilgangen varierte med de lokale sildeinnsigene og driftssesongen varte fra september til frem mot jul. Kun i to sesonger, 1926 og 1928, gikk fabrikken for fullt. Kapasiteten var på 450 hl i døgnet.

Den ferdige olja ble tappet på 200 liters eikefat og sildemelet ble fylt i 100 kilos striesekker.

Silda som ressurs

Sildefiske har lange historiske tradisjoner langs kysten, men det var først med nye redskaper og fangstmetoder på slutten 1800-tallet at sildefiskeriene fikk avgjørende betydning for mange kystsamfunn.  Dette var blant de naturressurser Harstad by ble grunnlagt på. Sildoljefabrikkene som dukket opp i disse årene produserte olje og sildemel og skapte betydelige verdier langs store deler av Norskekysten.  Fra langt tilbake i tiden var det vanlig å koke innmaten og hodet på silda for å få ut fettet, som egnet seg godt som lampeolje. Slik produksjon ble også gjort i litt større skala bl.a. under storfisket på 1800-tallet ble sild som det ikke var avsetning for enkelte steder, brukt til gjødsel. Og sildemel til dyrefôr ble eksportvare.

Nye foredlingsmåter gjorde at sildolja fikk bedre kvalitet. Raffinert sildolje kunne da erstatte annet fett i matvarer, f.eks. i margarin- og hermetikkindustrien. Sildoljefabrikkene som fra først av ble satt i gang for å utnytte de deler av fangsten som ikke kunne brukes på andre måter, ble etter hvert den viktigste måten å utnytte råstoffet på. 

Andre sildoljefabrikker i Harstad-regionen

I 1923 var det 87 sildoljefabrikker i landet og 28 av dem lå i Nord-Norge, med Harstad som den største sildekommunen i landsdelen. I tillegg til fabrikken på Skjærstad var disse fabrikkene i virksomhet:

• A/S Senjens Olie- og Kraftfoderfabrik ble opprettet i 1909. Den brant imidlertid ned i 1913. Flere kilder sier at fabrikken ble oppført på Hestesletta, Gangsåsholmen, mens bilder viser at den stod på samme sted som A/S Mercur senere ble bygd. Dette stemmer også med eiendomsregistret for Gangsåseiendommene.
• A/S Mercur ble etablert på Gangsås i 1919 med Ivar Frederiksen som direktør. Den var i lang tid landets største sildoljefabrikk og hadde tidvis 70-80 mann i arbeid. Bedriften ble slått konkurs i 1968.
• Senja Sildoljefabrikk A/S på Kjøtta ble etablert i 1929 under navnet Harstad Sildoljefabrikk A/S. Totalskadet ved brann i 1932, men ble gjenreist av samme firma. Flere konkurser fulgte. Senja Sildoljefabrikk A/S overtok igjen i 1956 med Leif Bothner som disponent og Harstad Sparebank som eier drev anlegget i to sesonger frem til 1985 da firmaet ble avviklet.
• A/S Kvedfjord Sildolje- og Kraftfoderfabrik var etablert på Borkenes 1918. Driften ble nedlagt i 1987. Selskapet eksisterer ennå i 2015.

Kilder

• Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
• Sør-Troms museum
• Harbitz, Georg Prahl: Fra havets sølv til kystens gull, utgitt av Sildemelfabrikkenes Landsforening 1993