Smed
- Se også smed i Norsk historisk leksikon.
En smed er en håndverker som bearbeider metall. Når man bare bruker ordet smed mener man vanligvis en grovsmed, som arbeider hovedsakelig med jern eller stål og lager redskaper eller andre nyttegjenstander. Andre typer smeder er gullsmed, sølvsmed og låsesmed.
De første smedene kan vi plassere i bronsealderen, da man begynte å støpe med bronse, og å forme metallet med hammer. Det neste trinnet i utviklingen var at man tok i bruk jern. De eldste funnene knyttet til fremstilling av jern i Norge er datert til 300-tallet f.Kr., men jernalderen begynnelse settes til omkring 500 f.Kr. I denne tidlige perioden er det grunn til å tro at smeden hadde høy status på grunn av sin spesielle kompetanse. Fra merovingertiden og vikingtiden finnes det eksempler på smeder som har fått med seg reskapene sine som gravgods.
Våpen og redskap viser stor faglig dyktighet, med blant annet rike dekorasjoner på enkelte sverd. Man må allikevel ha det klart for seg at smedene hovedsakelig lagde enklere redskaper og gjenstander, og at praktarbeidene var en liten del av den totale produksjonen.
Gjennom middelalderen spredde kunnskapen om smiing seg til stadig flere, slik at det etterhvert ble vanlig at smedene utførte de mer kompliserte arbeidene, mens hver gård hadde en smie hvor man reparerte redskaper og laget enklere gjenstander som hengsler, hestesko, spiker og nagler. Ofte kunne det være en smie på en husmannsplass, hvor smeden var husmann uten jord og levde primært av sitt arbeid med metall.