Hjelp:Sjekkliste for bibliotekhistorie

Dette er en sjekkliste med spørsmål det kan være nyttig å stille seg under en grundig gjennomgang av et biblioteks historie.

For konkrete råd om selve skrivingen, aktuelle kilder osv., se vår hjelpeside for hvordan skrive bibliotekhistorie.

Bibliotekhistorie er et av Lokalhistoriewikis delprosjekter. For en omtale av dette samarbeidsprosjektet mellom Norsk lokalhistorisk institutt og Norsk bibliotekforening, se Bibliotekhistorie i Lokalhistoriewiki.

Sjekkliste

• Etablering av det første biblioteket i det området som kommunen dekker i dag. Hvem tok initiativ; en forening? sognepresten? herreds-/bystyret? Finansiering? Større private bokgaver? Donasjoner? Lokaler; krypinn i skolen? eget bibliotekbygg? Hvor?

• Evt. overdragelse til kommunen fra privat grunnlegger (skjedde typisk i siste halvdel av 1800-tallet og utover)

• Etablering av andre bibliotek i området som kommunen dekker i dag (tidligere, sammanslåtte kommuners bibliotek og filialer. Jfr punktet over.) NBs Base bibliotek skal inneholde data om alle tidligere og eksisterende bibliotek i Norge, og den oppdateres daglig.

• Oppretting av barneavdeling/tilbud til barn (Ikke vanlig fra begynnelsen og mange steder overlatt til skolebiblioteka fram til 1970-tallet)

• Oppretting og evt nedlegging av bokbusser, oppsøkende tjenester og andre spesialiteter

• Nedlegging av bibliotekavdelinger (se Base bibliotek. NB: I søket må man huke av for "Også nedlagte biblioteker".

• Flyttinger til nye lokaler; år og sted (se Base bibliotek)

• Eventuelle byggesaker av en viss interesse. Egne bibliotekbygg. Større ombygginger. Arkitektens navn.

• Situasjonen for biblioteket under andre verdenskrig eller andre kriser.

• Evt kommunesammenslåinger og følger for bibliotekstrukturen (se Base bibliotek)

• Når ble første fagutdanna biblioteksjef ansatt (hvis noen gang)

• Hvilke biblioteksjefer og andre personer, f.eks. politikere, har vært viktige for bibliotekets utvikling.

• Større donasjoner, bokgaver o.l. fra privatpersoner kan med fordel føres opp med årstall.

• Gode historier, anekdoter, spesiell omtale av (takknemlige) forfattere, forskere osv. Det aktuelle biblioteket i populære media, nevnt i litteraturen osv.

• Utfall av pålegget i biblioteklova av 1971 om å utpeke hovedbibliotek versus filialer.

• Er eller har biblioteket vært "primær-" eller vertsbibliotek for fylkesbibliotek?

• Spesielle oppnådde resultater, f.eks. høyeste utlån i fylket per innbygger i år xxxx. Pionérvirksomhet.

• Store, viktige prosjekt (med lenke til sluttrapporter)

• Større teknologiske nyvinninger. Bl.a. datasystem tatt i bruk første gang (typisk tidlig 1980-tall). Hvilket?

• Mottatte priser o.l.

• Eksempler fra ulike tidspunkt på bruk (antall lånere, utlån m.m.), tidligere tjenester, lånerreglement, åpningstider osv. - som bl.a. tydeliggjør endringer over tid.

• Både før og etter at kortkatalogene ble vanlige trykte mange bibliotek opp hefter med nye bøker i biblioteket, eller utvalg av hele bestanden. Slike trykksaker er interessante å skanne og legge ut, samtidig som de kan siteres fra og nevnes i denne historikken.

• Lokalhistoriske ressurser i biblioteket kan med fordel føres opp sånn som f.eks. Moss bibliotek har gjort. Se der blant annet lenke til "innholdet i mossesamlingen"). Muligheten til fjernlån bør også nevnes. Pluss en påminnelse om at biblioteket har kompetanse på dette, og at det har unike tjenester, som muligheten for søk i gamle aviser i bokhylla.no (noe du ikke får på nett hjemmefra).