St. Annas gildestue
St. Annas gildestue var en av gildestuene i middelalderens Oslo. Gildestuene var laugslokaler, og dette tilhørte St. Annas gilde, et av tre vi kjenner fra Oslo. Det hadde navn etter Jomfru Marias mor St. Anna.
Lauget ble sannsynligvis stifta på 1400-tallet. Den første gangen kildene nevner det er i 1461, da lauget ga penger til Olavsklosteret, og til gjengjeld fikk ei tomt til gildestue og et alter i Olavskirken[1].
Da restene av Korskirken ble funnet trodde man først at det dreide seg om gildestua, men dette ble senere korrigert. Man har så funnet rester av en annen bygning på nordsida av klosteret, mellom dette og Korskirken. Disse stemmer med en mulig plassering på tomt gitt fra klosteret, og målene som er oppgitt i diplomet fra 1461[2] er nær nok til at det er sannsynlig at det er gildestua man hadde funnet.
Referanser
Kilder
- Diplomatarium Norvegicum (DN)
- Fischer, Gerhard: Oslo under Eikaberg, Aschehoug, Oslo 1950 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Krogstad, Morten og Schia, Erik: Vandring i Gamlebyen, Riksantikvaren, Oslo 1993