Steigen lagmannsgård

Steigen kirke etter ombyggingen i 1869. Lagmannsgården lå like utenfor venstre billedkant. Sigarshaugen kan skimtes i høyre billedkant.

Steigen lagmannsgård (også kalt Steig) var setet for lagmennene i Hålogaland fra 1223-1797. Gården lå like ved Steigen kirke lengst vest på Engeløya i Steigen kommune. Kommunen har navn etter gården og navnet kommer av verbet å stige. Det siktes nok da til gårdens beliggenhet på strandflata med det stupbratte fjellet ovenfor. Den opprinnelige uttalen var Stei´en. Lagmannsgården var en stor eiendom, men ble ved nedleggelsen av lagmannssetet splittet i en rekke mindre gårder og bruk.

Historie

Gården var i jernalderen sete for den mektige Ranesonætten. Hvor selve høvdingehuset lå på den tida er omdiskutert, men mye peker på gårdshaugen tett på oversiden av kirken. Her lå senere lagmannsgården fram til 1797. Like ved kirken ligger dessuten Sigarshaugen, som en av de tre største gravhaugene i Nord-Norgre. Haugen er 30 meter i diameter og 3 meter høy. Navnet på haugen er knyttet til sagnet om Hagbard og Signelill og kong Sigar skal være begravet der. På Hagbardholmen rett ned for kirken er der registrert 23 graver hovedsakelig fra vikingtiden. Et stykke unna hovedgården ligger det velkjente Vollmoanlegget, et ringtun etablert på 500-tallet. Eldre enn Vollmotunet er ringtunet på gården Bø på andre siden av Steigskaret. Dette ble etablert rundt år 300 og ble avløst av Vollmoanlegget. Ringtunet på Vollmoen var i bruk fram til ca. år 1000.

Høvdingen til Steigen Sigurd Raneson var med Magnus Berrføtts Vesterhavs-tog. Sigurd var gift med dronning Skjaldvor, søster til Magnus Berrføtt. Sønnen Nicolas arvet farsgården, men falt i kamp mot birkebeinerne. Da så kong Sverre kom til makten mistet ætten retten til gården, som en tid etter ble lagt ut som sete for lagmennene i Hålogaland. Lagtinget ble holdt hvert år på Bottolvsdagen 17. juni.

Nedleggelsen

Ved nedleggelsen av lagmannssetet ble gården splittet i mange mindre gårder. Lagmannsgården utgjorde da 12 våg gammel skyld. Selve hovedgården ble splittet i 5 matrikkelgårder: Steigen øvre, Steigen mellom og Steigen nedre, samt Korsaksel-Steigen og Steigberget. Videre ble Engelvær, Røssøy og Burøy med Valsvær særskilt skyldsatt. Eiendommene ble raskt ytterligere oppdelt og ved matrikkelen i 1838 var der i alt 18 matrikulerte bruk innenfor grensene til den tidligere lagmannsgården. Bebyggelsen på lagmannsgården ble revet og solgt, noe fulgte nok med kjøp av de nyopprettede brukene og et våningshus på Burøya skal være bygd av tømmer fra den gamle lagmannsgården. På den gamle gårdshaugen ble deler av bebyggelsen på matrikkelgårdene Steigen mellom og Steigen øvre liggende fram til 1950, men ble da flyttet bort i forbindelse med ei utskiftning (jordskifte).