Storgata 57 (Tromsø)

Storgata 57 har kanskje vært mest berømt for aktivitetene i 2. etg.: Sesam, Rio Bravo og Brankos vekker minner hos mange Tromsøværinger.

Foto: Einar Dahl (2017).

Berntsens farvehandel flyttet inn i 1918 og var her i mange år.

Foto: Ukjent (Ca. 1925).

Caroliussen flyttet inn i sørenden i 1918 og drev butikk her i to perioder før krigen.

Foto: Ukjent (Ca. 1925).

Storgata 57 ble delt i a og b i 1873, men ble slått sammen igjen i 1933.

Skomaker Bøhmer

Seilmaker H.H. og Othilie Næss bodde her med fem barn og skomaker Fredrik og Ovedia Bømer med pleiebarn og flere lærlinger, i 1865.

Fr. Bøhmer, »skomaker og garver, handel med skotøy, lær og skinn», (1869).

Delingsforretning hvorved grunnen blir delt i 102a (Storgata 57a) og 102b (Storgata 57b), tinglyst 23. jan. 1873.

Skjøte fra O. A. Foesnæs til skomaker Bøhmer, 1873.

I 1875 bor disse her: skomaker og huseier Fredrik Bøhmer med familie, frisør Ludvig Amundsen med kone Anna og fire barn, maskinist på dampskipet Senjen, Knud Thorsen, med kone Johanne og tre døtre, i nr. 102.

Delings- og oppmålingsforretning hvorved den nordre del av grunnen, som er solgt til B. Eriksen, er delt og målt, tinglyst 6. nov. 1879, og har fått matr.nr. 102c (Storgata 59).

Skjøte fra O.A. Foesnæs til B. Eriksen på matr.nr. 102c, 1879.

I 1885: Kobberslager Gustav Edvard Walquist med kona Marie og sønnen Fredrik, tjenestepiken Asseline Emilie Olsen, handelsfullmerktig (hos Lehne) Jonas Cornelius Falck Schmidt med kona Abel Margrethe, tre døtre og tjenestepiken Johanne Andreasen.

I 1891: (57a): Kristoffer Olsen med kona Bergithe og to barn, tjenestepike Anne Louise Førde, Ole Eliassen Førde, Henrik Lium, Isak Meyer med kona Amalie og seks barn, Jonas Schmidt med kona Abel og fire døtre, tjenestepike Regine Reiersen, Charles von Molie.

I 1891: (57b): Ludvik Henrik Amundsen med kona Karen Helene og sønnen Einar Ragnvald, tjenestepike Malene Kristiansen.

Auksjonsskjøte fra J. Bøhmers konkursbo til Hilmar Lehne, 1895.

Familien Beck

Lehne solgte videre til Haakon Johan Jentoft Beck, Franciska, Johanne og Konstance Beck, i 1896.

Handelsfaktor Hans Beck, med kone Bergitte og fire barn, enken Trine E. Schøning med fire voksne barn får underhold av sønnen, dessuten bor vognmann Julius Abrahamsen her med kone og datter, i 1900.

I 1901 åpnet søstrene Schøning sin ”Café & Restaurant”. I 1904 overtok Josefine Stenberg kafé- og restaurantdriften og skapte et sted som ble en institusjon i byen. Dette var tiden for unionsoppløsning, avholdskamp og politisk oppvåkning, og ”Stenberg” ble stedet der alle de debattglade møttes og trivdes. Og publikum fulgte med da kaféen omkring 1912 flyttet til 2. etasje hos Ingv. Edelsteen i Storgata 80/82.

57a og b eid av Hans Becks barn i 1904 og 1932.

Ektepakt mellom urmaker Jacob Friis og hustru Franciska Therese, f. Beck, hvorefter sistnevntes andel i eiendommen skal tilhøre henne, 1908.

Fiskekjøper Hans og Bergitte Beck, lærerskoleelevene Per Forstad, Anna Gabrielsen, Karen Balhald og Marthea Kiil, telegrafelev Aagot Arntsen,enke og kafévertinde Josefine Stenberg med sønnen Erling og kjøkkenpikene Marie Hansen og Anna Hansen, i 1910.

I 1916: Kristin Bergithe Beck, syforretning, kafévertinde Eline Kristine Olsen, slaktersvend Tørris Olsen, tjenestepike Elise Bjerkli.

57a: Overrettsdom av 17. des. 1923 hvorved Franciska, Haakon, Johanne og Konstance Beck forpliktes innen tre mnd. til: 1) å ha nedrevet så meget av den oppførte bygning at denne ikke kommer nærmere vinduene i Storgata 59 enn 125 cm., 2) å ha åpnet døren som fra bygningen på sistnevnte eiendom fører ut til portrommet til nr. 57.

Berntsens farvehandel

(Sigv.) Berntsen Farvehandel, etabl.1916, kom hit i 1918, (1932 og 40). Han førte videre farens, M. Berntsens, malerverksted. Byens andre farvehandel etter Hagen-Olsen.

Emil Caroliussens kolonialforretning, etabl. 1915, kom fra Storgata 60 i 1918, var i 1924-26 i Storgata 46, før den flyttet tilbake hit. Kolonial, frukt, delikatesser, en gros-omsetning av sjokolade, kjeks, med mer (1927). Flyttet så videre til Kirkegata 8, (1932/1957).

Fru A. Nilsen flyttet i 1926 inn med ”Fru Nilsens Hotell”, det hadde startet i Storgata 84 i 1922. Hun hadde kafémusikk i sin kafé og restaurant, i likhet med mange andre på denne tiden.

Oli Nicolaisen, frisersalong i 1932.

I henhold til erklæring fra Jakob Friis er eiendommen Storgata 57a slått sammen med Storgata 57b til Storgata 57, tinglyst 8. juni 1933. Måle- og kartforretning over eiendommen, 1934.

Olaf Hagen-Olsen

Skjøte fra Tromsø Handels- og privatbank A/S i likvidasjon m. off. adm., til Olaf Hagen-Olsen, 1934.

O. Kalin-Olsens pensjonat, 1940.

Hans H. Brox A/S, frukt og grønt, var i 1916 i Storgata 51, men flyttet senere hit. Brox var en ildsjel og mangeårig formann i skytterlaget og solgte også ammunisjon til skytterlag, (1940), (drevet av Torbjørg, Vilhelm og Gerd Brox i 1957), i 1966 også med en filial i Skippergata 22.

Tromsø Kjøpmannsforening (form. Hans B. Brox), prispoliti Hjalmar Amundsen, herrefrisør Arne Jakobsen, Kalin-Olsens pensjonat (O. Kalin-Olsen), vognmann Magnus Pedersen m/forretning i Vestregata 57, Ragnfrid Rokkan, (1946).

Eid av Olaf Hagen-Olsen i 1946.

Tromsøysund kommune (1963): Formanskap, Ordfører, Kontorsjef, Sosialkontor

TFDS reisebyrå, repr. for SAS, (1966), Tromsø reisebyrå, (1972/77), Joh. Hager Johanssen, agentforretning, (1966).

Småvaren & Co, spesialforretning i sytilbehør og garn, ble etabl. i 1977 av Signy og Per Gran Andreassen. En videreføring av det firmaet som Borgny Knutsen startet tidlig på 70-tallet og som Karla Kristiansen fortsatte. (1984).

Sesam, Rio Bravo og Brankos

Sesam kafé og selskapslokaler, (restauratør Tor Aronsen), (1972/77).

Burger King fast food, (1982/90), Rio Bravo (Tor Aronsen), (1982), Småvaren & Co (Gunn Torild Schouten), (1982/99).

Jenny Hagen-Olsen satt i uskifte etter Olav Hagen-Olsen som døde i 1990.

Brankos mat- og vinhus ble etabl. i 1983 av Branko og Anne Brit Bartolj, med jugoslaviske spesialiteter. Ble fra starten av et særdeles populært spisested. (1984), (1986/99).

Fruens Bistro, (1993/99), Gunn Torild Schouten, (1993).

Kilder

• Panteregister for Tromsø kommune.
• Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
• Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
• Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
• Grunnbok for Tromsø 1940-90.
• Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99
• Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.