Storgata 98 (Tromsø)
Storgata 98 i Tromsø, matrikkelnummer 51b, var del av konsul Lorentz Skanckes eiendom Storgata 102, matrikkelnummer 51, til denne ble delt i 1871. Senere ble det en komplisert kabal av delinger og sammenslåinger med Storgata 100. De siste hundre årene har huset vært i familien Næsvolds eie.
Berg
Målingsforretning hvor eiendommen ble delt i matrikkelnummer 51a (Storgata 102) og 51b (Storgata 98), avholdt 7. des. 1871. - Skjøte fra konsul Lorentz Skancke til kjøpmann Nicolay Berg på matrikkelnummer 51b, datert 30. des. 1971. Tomta var del av Skanckes hage før den ble bebygd med to små hus kalt «Kommoden»(Storgata 98) og «Pidestallen» (Storgata 100). Nicolay Berg eide Storgata 96.
Leiekontrakt hvor Nicolay Berg bortleide i 7 år et grunnstykke til blikkenslager A. Jakobsen til oppførelse av verksted og utsalgsbod, 1884.
Leiekontrakt hvor Nicolay Berg bortleide for 7 år et grunnstykke til Theodor Løkkes barn Olga, Alf og Johanne, til oppførelse av en utsalgsbod, 1884.
I 1885: Snekkermester Theodor Løkke med kona Anna Marie og tre barn.
Leiekontrakt hvor Th. Løkke, som verge for sine barn, bortleier butikk m/bakværelse og boder til cand. pharm. Tengelsen for 2 år, 1885.
Leiekontrakt hvor Th. Løkke bortleier butikk m/bakværelse for 10 år, 1890.
I 1891 solgte Nicolay Berg eiendommen til blikkenslager A. Jakobsen. Berg bodde nå i Storgata 79 og Jakobsen fulgte etter dit i 1904.
Delingsforretning avholdt 31. des. 1891 hvor eiendommen ble delt i matrikkelnummer 51b1,(Storgata 100) som A. Jakobsen beholdt, og matrikkelnummer 51b2,(Storgata 98) som Jakobsen solgte til snekker Løkkes barn, tinglyst 24. mai 1892.
Skjøte fra Theodor Løkkes verge for Olga, Alf og Johanna, til Johan Meyer, 1893.
Holst
Skjøte fra Johan Meyer til frk. Sørine Holst, 1894. Hun drev butikkhandel i gården. I 1900 bodde hun her sammen med Johanna Holst som drev strikkeforretning. Kristofa Karlsen sto for husholdet.
Manufakturhandler Serine Holst og butikkdame Kristofa Karlsen bodde her i 1910.
Overtatt av P.A. Næsvold i 1910. Utleid til vinhandler Wilhelm Sivertsen, pelshandler Anny O. Buresund og så bundtmaker Henry Pedersen. Pedersen begynte for seg selv i 1914 etter å ha gått i lære hos Ole Ohlsen.
Skjøte fra Sørine Holst til P.A. Næsvolds barn, i 1913.
I 1916: Handlende Sørine Schjelderup Holst, Wilhelm M. Sivertsen, vinhandel, butikkdame Kristofa Amalie Karlsen.
P.A. Næsvold
Skjøte fra Joach. Georgsen, som verge for P.A. Næsvolds barn, til P.A. Næsvold på denne eiendommen og Storgata 100, i 1916.
Huset ble bygd sammen med Storgata 100 i 1918 og ble da utsalg for P.A. Næsvold, som fremdeles hadde garveriet i Skippergata 21. Etter ombyggingen leide borgermester Eidem husvære til familien her. Næsvold flyttet inn i 1921. Mange i familien ble rammet av sykdom på 1920-tallet og i 1928 gikk firmaet konkurs. De startet raskt opp igjen, da som A/S. P.A. Næsvolds garveri og A/S P.A. Næsvolds Læderhandel. Da P.A.Næsvold døde i 1932 ble forretningen overtatt av de 3 sønnene Peder, Knut og Viggo.- Firmaet inngikk i 1933 en kommisjonsavtale om salg av Viking bildekk og fottøy i Troms.
Målebrev hvorved denne eiendommen ble tillagt Storgata 100, i 1930.
Skjøte fra P.A. Næsvolds konkursbo til Karen Næsvold, 1930. Hun sto også som eier i 1932/40.
Matrikkel for Tromsø by av 8. juni 1933 hvor eiendommens navn ble endret til Storgata 98.
P.A. Næsvold lærhandel A/S og Næsvolds skotøiforretning (1932 og 40).
Skjøte fra Karen Næsvold til Viggo, Petter og Knut Næsvold i 1941.
P.A. Næsvold A/S, etabl. 1858, A/S i 1928, lærforretning, huder, skinn, skomakerartikler, garveri, skotøy, (disp. Knut Næsvold), garvermester Petter Næsvold, (1946).
Skjøte fra Viggo og Petter til Knut Næsvold på deres andeler, i 1955.
Skjøte fra Knut Næsvold til sønnen Knut Petter Næsvold i 1980.
Lege Christian Fangel, spes. i psykiatri, (1982).
P.A. Næsvold sko-lærforretning, (1990/99), (Knut Næsvold jr, i 1999).
31. august 2019 la P.A. Næsvold skoforretning ned driften for godt, etter 161 års virksomhet. Siste eier og driver ble Siri Næsvold.
Kilder
- Panteregister for Tromsø kommune.
- Folketellingene 1900-1910 for Tromsø.
- Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
- Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
- Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
- Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
- Grunnbok for Tromsø 1940-90.
- Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99