Strandtorget (Tromsø)

Strandtorget har vel aldri, tross mange forsøk, blitt et folkekjært sted. Nerstranda senter dominerer torget, slik salgslaget gjorde det før. Beplantninger og uteservinger har myknet opp helhetsbildet.

Foto: Einar Dahl (2017).

Havna ved Strandtorget i 1915. Smørfabrikken dominerer til høyre.

I 1938 var det liv og handel på torget. Strandskillet går opp til høyre.

I 1940 var solen forsvunnet og Strandtorget virket slitent.Vi ser landingsvorren for melkebåtene som skrår ned i sjøen.

I 1960 var de fleste nybyggene ved Strandtorget på plass: Salgslaget, Margarinfabrikkens kontorbygg, Linds sengeutstyr og fergeleiet.

Strandtorget har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år.

Melkebåter

Da Tromsøysund meieri kom i drift i 1907 i Grønnegata 37/39, skapte det stor aktivitet på Strandtorget. Mange melkebåter fra distriktet søkte seg hit, med bare et par hundre meter opp Strandskillet til meieriet var dette et praktisk landingssted.

Ferger

Her ble det også bygd landingsvorr i forbindelse med ferjetrafikken som kom i gang i årene før 1. verdenskrig. ”Lilleferja”, byens første forbindelse med fastlandet, kom i drift 13. juni 1914. Den var bygd på Benjaminsens verft. ”Storferja” kom i gang 21. juni og var bygd på Edv. Isaksens båtbyggeri. Til å begynne med la ferjene til ved gammelmoloen, senere her. Ferjene var byens eneste forbindelse med fastlandet og en flaskehals i kommunikasjonen. Særlig etter at veiutbyggingen på fastlandet skjøt fart og forbindelsen gjennom Ramfjord/Lavangsdalen ble ferdigstilt økte behovene. Ferja «Skarsfjell», også kalt «Ferje 1», kom fra Danmark i 1936. Der var hun bygd i 1923 og fikk tilnavnet «DanskeJohanna». I 1938 kom nybygget «Blåmann» fra Skjervøy skipsverft. Andre ferger var «Rya» og «Fløytind», den siste var bygd så sent som i 1955. Den kunne ta fire busser og seks personbiler.

Tidlig på 1950-tallet kom et skikkelig ferjeleie på plass, men tiden var løpt fra båttrafikken over sundet; i 1960 ble Tromsøbrua åpnet.

Handel

I 1908 startet Tromsø Smørfabrikk i beskjeden målestokk i Strandtorget 1, men vokste seg etter hvert stor. På 1920-tallet tok torvet form etter at to kirkestuer, ”Bolstadstua” og ”Haugastua” samt et våningshus ble revet. (Nerstranda 16 og 18 og Strandgata 29). Torget ble planert og i 1928 oppførtes en åpen fiskehall. Flere byfiskere/torghandlere fikk sin faste plass her. På slutten av 30-tallet ble denne hallen delvis bygd inn mot sjøen, uvisst av hvilken grunn. Torgtaket ble flyttet i 1952 da det nye ferjeleiet ble anlagt rett nedenfor. Skraphandler Hermansen tok det med seg til Seminarbakken.

I nyere tid er torvet dominert av Nerstranda senter med sine over 40 forretninger, samt av restauranter/ serveringssteder. Sørbyen er kanskje den mest aktive delen av Tromsø sentrum og mye skjer i området rundt Strandtorget.

Det var tidlig på 1970-tallet at Tromsø drosjesentral etablerte seg på Strandtorget med eget bygg, midt på torget. Da Salgslagsbygningen skulle rives på 1990-tallet måtte også taxisentralen bort.

Tromsø drosjesentral, (1972), Tromsø taxisentral, (1977).

Spinell (Are Straumsgaard), flytebrygga, (1986).

Kilder

• N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 2. 1962
• Tromsø gjennom 10.ooo år. B. 3. 1995.