Sykehuset i Vestfold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Motiv fra Sykehuset i Vestfold, hovedsykehuset i Tønsberg, Halfdan Wilhelmsens allé 17.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Sykehuset i Vestfold (SiV) består av flere sykehus og institusjoner i Vestfold, med felles ledelse. Hovedsykehuset ligger i Tønsberg. I tillegg ligger Larvik sykehus i Larvik, Kysthospitalet i Stavern og en rekke psykiatriske og andre behandlingsinstitusjoner rundt i fylket.

I 1948 ble sykehusene i fylket samlet i det interkommunale selskapet Vestfold forente sykehus. Dette opphørte i 1964.[1][2]. I 1998 ble sykehusene i Horten og Tønsberg samlet, og i 2000 ble de slått sammen med Sandefjord sykehus og Larvik sykehus. Fra 2002 til 2013 var Psykiatrien i Vestfold eget helseforetak, men er nå en del av Sykehuset i Vestfold. Kysthospitalet var en del av SiV før 2002 og er igjen en del av helseforetaket fra 2009. Horten og Sandefjord sykehus ble nedlagt hhv. 2001 og 2009.


Nåværende lokasjoner

  • Sykehuset i Vestfold - Tønsberg. Tidligere kalt Vestfold Sentralsykehus (VSS), Vestfold Fylkessykehus, Jarlsberg og Laurvigs Amts Sygehus (Amtssykehuset). Har ligget på samme sted siden 1879.[3]
  • Larvik sykehus. Har ligget på samme sted siden 1885.[4][5]
  • Kysthospitalet. Har ligget på samme sted siden 1892.[6][7]
  • Nordre Vestfold DPS har lokasjoner:
    • Grefsrud i Holmestrand
    • Horten sykehus
    • Linde på Nøtterøy. Linde ble overtatt i 1984 fra Norges Handikapforbund.
  • Søndre Vestfold DPS har lokasjoner:
  • Avdeling for Rusbehandling. Lokalisert på Skjerve på Nøtterøy.
  • Granli i Tarandrødveien på Sem. Granli ble bygget som tuberkulosehjem i 1915. Omgjort til pleiehjem for sinnsyke i 1944.[8]
  • Glenne regionale senter for autisme . Borre i Horten.
  • Habiliteringssenteret, på Solvang i Tønsberg.

Tidligere lokasjoner

  • Sandefjord sykehus, nedlagt 2009.
  • Horten sykehus, nedlagt 2001.
  • St. Olavs klinikk hadde adresse Vålegaten 20 i Tønsberg, overtatt 1974, lagt ned og revet i 2000 til fordel for dagens bebyggelse som har adresse Wilh. Wilhelmsens vei 14-18

Historie i Tønsberg

Jarlsbergs Grevskaps Sykehus

  • 1798 Jarlsbergs Grevskaps Sykehus etableres i Tønsberg i Krogegaten/Klostergangen, sør mot stensarmen og fjorden.[6][9][10][11]
  • 1813 Sykehuset utvidet til 26 senger[11]
  • 1844 Grevskapsykehuset legges ned og selges[12][13]

Tønsberg sykehus

  • 1841-1942 Fattig- og sykehus opprettes på Møllebakken i Tønsberg
  • 1879 Sykehuset på Møllebakken legges ned, pasientene flyttes til det nye amtssykehuset.
  • 1920 Bygningen rives[14]

Amtssykehuset

  • 1843-1844 Amtsykehuset ble oppført på Midtløkken (Sødringsløkken) i Tønsberg[6][15]
  • 1846 Amtsykehuset helt ferdig[6][16]
  • 1871 Amtsykehuset på Midtløkken brant ned. Pasientene flyttes til midlertidige leide lokaler.[17][6][18]

Sentralsykehuset

  • 1879 Nytt Amtssykehus åpner som Jarlsberg og Laurvigs amts sygehus. Det ble bygget i nåværende Halfdan Wilhelmsens allé 17 ved den gamle stormøllen. Det hadde 50-60 senger. Bygningen blir senere kalt "Hjemmet".[19][6][20][21]
  • 1893 Sykehuset utvides med epidemibygg med 16 senger (Senere kalt "Kikkut").[22][23][24]
  • 1911 Sykehuset fikk innlagt strøm[25]
  • 1916-1918 Det nye fylkessykehuset bygges inntil det gamle. Det åpner i 1918.[26][27][28]
  • 1919 Nytt navn: Vestfold Fylkessykehus
  • 1920 Tønsberg tuberkulosehjem kjøpt.[26]
  • 1922 Nytt epidemisykehus bygges ved siden av hovedsykehuset. (Dagens bygg K1)[26][29]
  • 1922 Overlegeboligen bygges. (Dagens bygg N)[30]
  • 1923-1926 Søsterhjemmet/Elevhjemmet bygges[31][32]
  • 1927 Utvidelse av 1918-bygget som får en tredje etasje[33][34][35]
  • 1938-1939 Bygg B oppført i 5 etasjer.[36][37]
  • 1938 Tunnel fra sykehuset til Epidemisykehuset (Bygg K1)[38][39]
  • 1953 Nytt navn: Vestfold Sentralsykehus (VSS)[40][41]
  • 1953 Epidemibygget, Bygg K fra 1922 får et tilbygg for psykiatrisk avdeling[42][43]
  • 1954 Et privathus i Chr. Fredriks gate 6 kjøpes til barnevernklinikk. (Bygg S)[44][45]
  • 1961-1963 Ny fløy bygges ut mot Halfdan Wilhelmsens allé. (Bygg E)[46][47][48]
  • 1963 Tilbygg psykiatri[49][50]
  • 1969 Ny etasje på psykiatrifløyen[51]
  • 1974 Bygg A oppført i 4 etasjer som et midlertidig bygg.[52][53][54]
  • 1979-1985 Bygg A og B utvides og bygges på med hhv. tre og to etasjer, slik at begge byggene får sju etasjer pluss kjeller.[55][56][57]
  • 1986 Ny psykiatriavdeling og sentrallager[58][59]
  • 1988 Brakkebygget "AIDS-brakka" settes opp inntil 1879-bygget[60]
  • 1990 Parkeringshus med 290 plasser (1. byggetrinn)[61]
  • 1991 Teknisk sentral (2. byggetrinn, Bygg T)[62]
  • 1991 Bygget fra 1879 rives
  • 1993 Laboratoriebygg (3. byggetrinn, Bygg L)[63]
  • 1993 Kjøkkenbygg (4. byggetrinn, Bygg M)[64]
  • 1999 Utvidelse av parkeringshus med to etasjer, 374 plasser[65]
  • 1999 Kjøkkenbygg påbygd med 4 etasjer.[66]
  • 1998 Behandlingsbygg I (5. byggetrinn, Bygg H)[67]
  • 2000 1963-bygget og 1918-bygget rives
  • 2005 Behandlingsbygg II og Sengebygg (6. byggetrinn, Bygg C)[68]
  • 2013 Nytt parkeringshus med helikopterlandingsplass på taket
  • 2019 Psykiatribygg (bygg F1 og F2)
  • 2021 Nye behandlingsbygg (bygg E og J)

St.Olavs klinikk

Utdypende artikkel: St. Olavs klinikk (Tønsberg)

  • 1928 Klinikken opprettes av St. Elisabethsøstrene[69]
  • 1974 Vestfold Fylkeskommune overtar. Driftes sammen med sykehuset.[70]
  • 1999 Legges ned. Driften flyttes til hovedsykehuset fra 1. februar 1999.[71]
  • 2000 Bygget rives

Fylkesavdeling Granli

  • 1915 Bygget som tuberkulosehjem på Granli i Taranrødveien på Sem i Tønsberg.[72]
  • 1944 Omgjort til pleiehjem for sinnsyke
  • 2014-15 Pusses opp

Historie i Larvik

  • 1787 Garnisonssykehuset i Stavern åpnes. Nedlagt 1812. Bygingen står fortsatt.[73]
  • 1795 Kombinert fengsel og sykehus bygges[74]
  • 1812 Nytt militærsykehus tas i bruk med 24 rom[75]

Larvik sykehus

  • 1885 Laurviks Isolationslasarett, Epidemilasarettet åpner på nåværede sykehustomt[76][77]
  • 1911 Sykehuset bygges ut, og får navnet Larviks kommunale sykehus[78][79]
  • 1939 Kjelleren til nybygget bygges med tak. Øvrige etasjer må vente på grunn av krigen.[80]
  • 1951-1953 Larvik sykehus utvides over den tidligere kjelleretasjen.[81][82]
  • 1970 Nytt bygg åpner[83][84]

Kysthospitalet

  • 1892 Kysthospitalet åpner i Stavern[85][86]

Historie i Horten

  • 1829 Sykehus startes i Ollebakken med 15 senger. Nedlagt 1848[87][88]
  • 1848 Marinens sykehus sto ferdig i 1841, med ble tatt i bruk 1848[89][90] Okkupert fra 1940. Bombet og utslettet 1945.
  • 1917 Epidemilasarett på Apenes[91]
  • 1919 Epidemibrakke ved sykehuset[92]
  • 1920 Administrasjonsbygg[93]
  • 1952 Vestfold Forenede Sykehus overtar Statens Sykehus i Horten fra 1940.[94]
  • 1954 Horten sykehus åpner[95][96] Nedlagt 2001.
  • 1966-1967 Påbygg vest, tre etasjer[97]
  • 1973 Takterasse bygges om til kontorer[98]
  • 1986-1987 Utbygging nord[99]
  • 2000-2001 Nedlagt som sykehus. Kommunale funksjoner overtar bygget.[100]

Historie i Sandefjord

  • 1857 Sandefjord sykehus[101]
  • 1923 Solvang Sykehus (Sandefjord sykehus) [102]
  • 1960 Sandefjord sykehus innvies[103]
  • 2009 Nedlagt som sykehus. Kommunale funksjoner overtar bygget.

Referanser

  1. ↑ Vestfoldminne s.8
  2. ↑ Årbok '05 s. 35-37
  3. ↑ Kopstad s.10-11
  4. ↑ Årbok'04 s.11 og 162
  5. ↑ Årbok'05 s.121
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 Årbok'04 s.11
  7. ↑ Årbok'05 s.12
  8. ↑ Vestfoldminne s.86
  9. ↑ Årbok'00 s.12-15
  10. ↑ Johnsen s.2
  11. ↑ 11,0 11,1 Vestfoldminne s.4
  12. ↑ Kopstad s.8
  13. ↑ Vestfoldminne s.13
  14. ↑ Årbok'05 s.44
  15. ↑ Årbok'05 s.24,43,48
  16. ↑ Årbok'05 s.24
  17. ↑ Kopstad s.5
  18. ↑ Årbok'05 s.24,48
  19. ↑ Kopstad s.10-11
  20. ↑ Årbok'05 s.28,48-49
  21. ↑ Vestfoldminne s.6
  22. ↑ Kopstad s.13
  23. ↑ Vestfoldminne s.6
  24. ↑ Årbok'05 s. 29
  25. ↑ Kopstad s.14
  26. ↑ 26,0 26,1 26,2 Kopstad s.15
  27. ↑ Årbok'05 s.30
  28. ↑ Vestfoldminne s.6-7
  29. ↑ Årbok'05 s.31,58-59
  30. ↑ Årbok'05 s.61
  31. ↑ Kopstad s.16
  32. ↑ Årbok'05 s. 32,61
  33. ↑ Kopstad s.17
  34. ↑ Årbok'05 s. 32
  35. ↑ Vestfoldminne s.7
  36. ↑ Kopstad s.19
  37. ↑ Årbok'05 s.35,65
  38. ↑ Kopstad s.19
  39. ↑ Årbok'05 s. 32
  40. ↑ Kopstad s.23
  41. ↑ Vestfoldminne s.9
  42. ↑ Vestfoldminne s.87
  43. ↑ Årbok'05 s.69-70
  44. ↑ Kopstad s.22
  45. ↑ Årbok'05 s.69
  46. ↑ Kopstad s.23
  47. ↑ Årbok'04 s.19,24
  48. ↑ Årbok'05 s. 37,68-69
  49. ↑ Kopstad s.23
  50. ↑ Årbok'05 s. 37
  51. ↑ Årbok'05 s.70
  52. ↑ Kopstad s.24
  53. ↑ Årbok'04 s.19
  54. ↑ Årbok'05 s. 37,73-74
  55. ↑ Kopstad s.26
  56. ↑ Årbok'05 s. 38
  57. ↑ Årbok'04 s.19-20
  58. ↑ Vestfoldminne s.9
  59. ↑ Årbok'05 s.39
  60. ↑ Årbok'05 s.116
  61. ↑ Årbok'05 s.98-99
  62. ↑ Årbok'05 s.99
  63. ↑ Årbok'05 s.99,116
  64. ↑ Årbok'05 s.99
  65. ↑ Årbok'05 s.98-99
  66. ↑ Årbok'05 s.99
  67. ↑ Årbok'05 s.100
  68. ↑ Årbok'05 s.101
  69. ↑ Årbok'05 s.10
  70. ↑ Årbok'05 s.10
  71. ↑ Tønsbergs blad, 22. januar 1999
  72. ↑ Vestfoldminne s.86
  73. ↑ Vestfold fylkeskommune: Garnisonssykehuset
  74. ↑ Vestfoldminne s.4
  75. ↑ Årbok'04 s.11
  76. ↑ Årbok'04 s.11,162
  77. ↑ Årbok'05 s.121
  78. ↑ Årbok'04 s.162,167-171
  79. ↑ Årbok'05 s.121
  80. ↑ Årbok'05 s.121
  81. ↑ Årbok'04 s.162
  82. ↑ Årbok'05 s.123-124
  83. ↑ Årbok'04 s.13,162
  84. ↑ Årbok'05 s.137
  85. ↑ Årbok'04 s.11
  86. ↑ Årbok'05 s.12
  87. ↑ Årbok'04 s.11-12
  88. ↑ Årbok'01 s.7-8
  89. ↑ Årbok'04 s.11-12
  90. ↑ Årbok'01 s.8
  91. ↑ Årbok'01 s.10
  92. ↑ Årbok'01 s.10
  93. ↑ Årbok'01 s.10
  94. ↑ Årbok'01 s.11
  95. ↑ Årbok'04 s.12
  96. ↑ Årbok'01 s.12
  97. ↑ Årbok'01 s.12
  98. ↑ Årbok'01 s.13
  99. ↑ Årbok'01 s.13
  100. ↑ Årbok'01 s.14
  101. ↑ Årbok'04 s.12
  102. ↑ Årbok'04 s.12
  103. ↑ Årbok'04 s.13

Litteratur

  • Karsten Kopstad: Vestfold Sentralsykehus 1879-1989, 110 år i sykepleiens tjeneste
  • Medisinsk historielag SiV: Årbok 2004, 125 år på samme sted
  • Medisinsk historielag SiV: Årbok 2005, Et sykehus blir til
  • SiV Seniorgruppen: Årbok 2000
  • SIV Seniorgruppen: Årbok 2001
  • Johnsen, Oscar Albert, 1934: Tønsbergs historie. 2 : Tidsrummet 1536-1814
  • Vestfoldminne 2002, Streiftog gjennom helsevesenets utvikling i Vestfold
  • Øystein Rian: Vestfolds historie: grevskapshistorien 1671-1821
  • Kaare Frøland: Vestfold Fylkeskommune gjennom 150 år
  • Jørgen Skaare: Vestfold forenede sykehus, 1959