Tettemelk

Tettemelk eller tjukkmjølk som det også kalles avhengig av hvor man er i landet, var en matrett som ble mye brukt om sommeren. Tettemelk ble spist sammen med flatbrød, tørt brød eller kavring, og man strødde sukker og kanel over. Dette var en metode for å ta vare på melka utover sommeren, særlig om man hadde høstbære kyr. Altså at kua fødte kalvene om høsten når det var nok for, og de hadde kunnet fete seg opp på beite sommeren i gjennom i den perioden de var sinet opp (ikke melk i juret fordi de skulle kalve). Tettemelk ble benyttet som måltid alene eller som del av et måltid. Det var enkelt å tilberede, og det var enkelt å ta med seg tettemelk. Derfor var tettemalt vanlig onnemat om sommeren, og onnehjelp fikk den ofte servert som et måltid.

I Klæbu ble tettemelk laget på denne måten: En trebøtte ble på innsiden gnidd med tettegras (som er en urt, som vokser på litt fuktige steder). Når tettegras blir gnidd på denne måten avgir det en slags væske som inneholder et ensym, det er dette som setter i gang en slags syrneprosess i melka. Dette tok en stund. Øverst i trebøtta ble melka dekket med et lag vann for å hindre at mugg kom til. Det er viktig at det tettegraset er vasket og godt skylt slik at jordpartikler ikke kommer til å ødelegger prosessen. Dette ble gjort frem til først på 1960-tallet. (muntlig tradisjon på gården Målsjøåsen).

Gården Brekken øst for Røros laget tettemelk, eller tjukkmelk på denne måten:

I Bentgården i Feragen laget man tjukkmjølk til onnefolket på gården før buskapen dro til seters. Da kokte man først opp mjølka, tilsatte tette, og satte den til syrning på store norgesglass eller krukker. Det ble avsatt plass øverst, slik at de kunne fylle opp dette rommet med vatn før glasa ble satt bort i mass-stuggu. Slik kunne de oppbevare tjukkmelka i flere uker. I Bentgården ble dette gjort helt fram til på 1970-tallet.

Kilder

• Velkommen te bords. Gammelmat frå Brekken, ved Randi Finborud Borgos og Inger Marie Frostvoll.2002
• «tettemjølk» i Norsk Ordbok.