Tollbugata 4 (Oslo)
| Tollbugata 4 | |
|---|---|
| |
| Thomsegården. Foto: Ukjent/Norsk Folkemuseum
| |
| Dagens adresse: | Tollbugata 4 |
| Område: | Kvadraturen, søndre kvarter |
| Sokn: | Domkirkemenigheten |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr./bnr.: | 207/343 |
| Gammelt matrikkelnr.: | 227, 228 |
| Folketellinger: | 1801 |
| Branntakster: | 1766; 1766, 1797 |
Tollbugata 4 er en eiendom i Kvadraturen i Oslo. Til 1930 sto Thomsegården her. Adressen består av to tidligere gnr./bnr. 207 og 343, og ligger på hjørnet av Tollbugata og Fred. Olsens gate. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen Store Strandgate i Christiania omkring 1800.
Eiendommen i 1766
Nr. 227
Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame Munchs eie. Hun var født Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784) og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann, den forhenværende sjøoffiseren Søren Rasmussen Munch (1686–1748). Ekteparet var stamforeldre til slekta Munch.[1] Kunstneren Edvard Munch og mange andre etterkommere er oppkalt etter Kristines far Edvard Røring.
Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av utmurt bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbygning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en «vedhammer», et vedskjul i 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).
Eiendommen lå ifølge branntaksten på hjørnet av Tollbugata og Store Strandgate.
Nr. 228
På denne adressen, men mot Tollbugata, lå det som i den gamle matrikkelen hadde nummer 228. Denne eiendommen var eid av Anders Køya. Bygningene var taksert til 640 riksdaler samlet og bestod av en 1 etg. forbygning av mur (taksert til 590 riksdaler) og en 1 etg. bindingsverksbygning. Verdien av disse indikerer at de var i dårlig stand sammenlignet med nabohusene.
Til denne eiendommen lå også byens Corps de Garde, altså vaktposten. I branntakstforberedelsene fra 1766 ble denne beskrevet som en énetasjes grunnmuret bygning taksert til 320 riksdaler
Eiendommen i 1797
I den offentlige brannkassens vurdering fra 1797 var eiendommen med det gamle matrikkelnummeret 228 kommet i Gjestgiver Friderik Thoms' eie. Sammenligner man bygningsmassen med det som er registrert på adressen i 1766, fremgår det at eiendommene var slått sammen. Bygningsmassen registrert på nr 228 synes å være relativt lik den for nr. 227 i 1766, samtidig som et kart fra 1830 og et register fra 1787 omtaler eiendommene under ett.[2] Ved neste brantakst i 1807 ble byggemåten beskrevet slik: «2 Etager Muur og Bindings Værk forblindet i underste etage med ½ Steen til Gaden, øverste Etage til Gaden bandstaget og rappet.»[3] Bindingsverket var altså utkraget i 2. etasje. For å få huset til å se ut som et murhus, ble første etasje forblendet med halvsteins murverk, mens 2. etasje ble rappet på en armering av kløyvde hasselkjepper (bandstaker). Veggpussen fikk da en plan overflate.
Bygningene på eiendommen var taksert til 2500 riksdaler samlet. Den største bygningen var på 2 etasjer, av bindingsverk med takstein. Beskrivelsen i branntaksten gir inntrykk av at det var et fornemt sted. 6 av værelsene hadde tapet og gipstak, og det var 9 jernkakkelovner av ulik størrelse omkring i bygget. Som gjestgiveri synes det også å ha vært godt egnet. Det var tre grunnmurte bjelkekjellere egnet for oppbevaring av mat og drikke, rom for betjeningen, samt tre rom som som ikke ble videre beskrevet, men som kan ha vært gjesterom. I bakbygningen en vognremisse (vognskur), vedskjul og høyloft.
| LN | Type | Verdi | Beskrivelse |
|---|---|---|---|
| 1 | Bygning | 2200 | 1. En Bygning af Bindingsverk med Vinkel ind til Gaarden 2 Etager Høj med Steentag og hvorunder ere 3de Grundmuret Bjelkekjeldere i Bygningen 6 Værelser alle betrukne og gibsede Kjøkken med Skorsteen og Bagerovn Spisekammer Drengestue Pigekammer og 3de andre Værelser med istaaende 9 Jernkakkelovne hvoraf 5 dobbelte og 4 enkelte. 8 Fag Vinduer til Gaden og 13 Fag til Gaarden al i god og forsvarlig stand - 2200Rd |
| 2 | Bakbygning | 300 | 2. En Bagbygning af Bindingsverk og Steen-Tag 2 Etager hvorudi en Vognremisse og Veedskiuler med Lofter til Hø og videre ellers forsvarlig stand var taxeret for - 300Rd |
Eiendommen var på slutten av 1700-tallet og inn på 1800-tallet kjent som Thomsegården etter eieren. I følge eksepdisjonssjef og byhistoriker Alf Collett ble stedet ikke bare anbefalt av utlendinger på reise, men var også et populært tilholdssted for byens bedre lag. Her hadde de festlige sammenkomster og faste klubbselskaper hvor man møttes bl.a. for å spille kort. Fra 1816 til 1821 hadde også Studentersamfunndet sitt lokale i Thomsegården.[1]
Beboere i 1801
I folketellingen i 1801 bodde det 15 personer fordelt på to hushold på eiendommen.[4] Fredrich Thoms bodde der fremdeles, og folketellingen viser at han bodde der med sin kone Isabelle Ravild, deres tre barn, samt 8 tjenestefolk. Det kan antas at alle hadde sitt virke i tilknytning til gjestgiveriet. Et lite hushold på to personer leide også rom. Husholdsoverhodet i det var Petronelle Pedersdatter som ernærte seg med marketenteri.
| Navn | Alder | Født | Fødested | Familiestilling | Sivilstand | Yrke | Husnr. 1801 | Husstand | Eiendom 2017 | Død | HBR | Merknader |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Friderich Thoms | 45 | 1756 | - | Huusbonde | Begge i første ægteskab | Traktøer og kiøbmand | 227 | 2 | Tollbugata 4 | HBR | ||
| Isabelle Ravild | 50 | 1751 | - | Hans koene | Begge i første ægteskab | - | 227 | 2 | Tollbugata 4 | HBR | ||
| Christiana Fridericha Friderichsdatter* | 18 | 1783 | - | Deres datter | Ugivt | - | 227 | 2 | Tollbugata 4 | HBR | ||
| Maren Thoms | 16 | 1785 | - | Deres datter | Ugivt | - | 227 | 2 | Tollbugata 4 | HBR | ||
| Bernt August Fridrich Thoms | 13 | 1788 | - | Deres søn | Ugivt | - | 227 | 2 | Tollbugata 4 | HBR | ||
| Marthe Andersdatter | 46 | 1755 | - | Tienestefolk | Ugivt | - | 227 | 2 | Tollbugata 4 | HBR | ||
| Inger Sophie | 22 | 1779 | - | Tienestefolk | Ugivt | - | 227 | 2 | Tollbugata 4 | HBR | ||
| Marthe Maria | 35 | 1766 | - | Tienestefolk | Ugivt | - | 227 | 2 | Tollbugata 4 | HBR | ||
| Else Sørensdatter | 27 | 1774 | - | Tienestefolk | Ugivt | - | 227 | 2 | Tollbugata 4 | HBR | ||
| Kari Hansdatter | 24 | 1777 | - | Tienestefolk | Ugivt | - | 227 | 2 | Tollbugata 4 | HBR | ||
| Christopher Hansen | 25 | 1776 | - | Tienestefolk | Ugivt | Tiener | 227 | 2 | Tollbugata 4 | HBR | ||
| Gunder Ottosen | 28 | 1773 | - | Tienestefolk | Ugivt | Tiener | 227 | 2 | Tollbugata 4 | HBR | ||
| Embreth Johannesen | 26 | 1775 | - | Tienestefolk | Ugivt | Gaardskarl | 227 | 2 | Tollbugata 4 | HBR | ||
| Petronelle Pedersdatter | 66 | 1735 | - | Til leye | Enke efter første ægteskab | Ernærer sig ved marketenteri | 227 | 3 | Tollbugata 4 | HBR | ||
| Kiel Pedersen Havelsruud | 23 | 1778 | - | Hendes søn | Ugivt | - | 227 | 3 | Tollbugata 4 | HBR |
Referanser
- ↑ Collett 1909: 374–375 og Norske Slægter 1915: 178.
- ↑ https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/grosch/001_002.jpg og RA, Rentekammeret inntil 1814, Byregnskaper, Kristiania, Kontribusjonsregnskaper 1736
- ↑ Statsarkivet i Oslo. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, pag. 16.
- ↑ Merk: Her er det foreløbig feil i digitalarkivet. Originalen viser at husholdssammensettningen var som den skissert over.
Litteratur og kilder
- Tollbugata 4, gård 227 i Branntakstprosjektet..
- Tollbugata 4, gård 228 i Branntakstprosjektet..
- Collett, Alf: Gamle Christiania-billeder. Utg. Cappelen. Kristiania. 1909.
- Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter : 1915. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket..
|
| Tollbugata 4 (Oslo) er opprinnelig skrevet som en del av prosjektet Oslo havn 1798 og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Se også Branntakstprosjektet for liknende artikler. |