Torvstrø
Torvstrø er tørket og revet torv, særlig hvitmosetorv, som har svært stor vannoppsugingsevne og slik egnet til å absorbere fuktighet.
Bruk
Torvstrø ble opprinnelig brukt som strø i husdyrrom som absorberte urin og fuktighet og deretter som jordforbedring da særlig dyreurin innholder mye nitrogen i form av ammoniakk, og nitrogen er en viktig gødselsfaktor.
Torvstrø ble tilsvarende også brukt, blandet med kalk, i dobingene som en forberedelse til produksjon av pudrett.
Det blir nå hovedsakelig brukt som jordforbedringsmiddel, og også til å dyrke i (dyrkingsmedium). I de siste fem årene fram mot 2021 ble det årlig produsert 330 000 m³ torvstrø ved myruttak.
Torv
Torv er et jordmonn som består av delvis komposterte planterester, hovedsakelig av moser, urter, busker og mindre trær, under liten oksygentilgang i områder mettet med vann og inneholder mer karbon og mindre oksygen enn utgangsmaterialet. Torvmosene produserer stoffet sphagnan som er svakt antibiotisk og hindrer forråtnelsesbakterier i å bryte ned de døde plantedelene i myra og bidrar til at myra vokser.
I Norge gjør den lange vinteren til at den organiske nedbrytningen skjer langsomt og er opptil 8000 år gammel (etter siste istid). Myrer er et landområdet som består av torv i en viss dybde fra overflaten. Torv kan bestå av inntil 90 % vann.
Torv har tradisjonelt blitt skåret, tørket til rundt 25 % vanninnhold og brukt som brensel særlig i områder med lite skog, til torvtekking av tak, eller som absorberende torvstrø i staller og fjøs for senere å bli bruk som jordforbedringsmiddel.
Som brensel har torv vært kjent siden vikingetiden og blitt brukt helt fram til 1950-åra, og som strø og gjødselblanding har torv vært i bruk siden 1700-tallet, og ble vanlig på 1800-tallet.
Torvstrøproduksjon
Myrtorv
Torvstrø har blitt produsert ved utstikking av torv i myrer. Stikking av torv ble gjort med en spiss spesialspade som kunne ha ulike (lokal?) utforminger, men gjerne av tre, men forsterket med en spiss stikkant av jern. Torvstykkene var rundt 10 cm tykke, 30−35 cm lange og 25 cm brede, og med en vekt på rundt sju kilo.
Torvstykkene ble lagret til tørking i såkalte torvstrøhytter, også kalt torvhesjer eller torvhus og kunne hentes etter tre uker da vekta hadde blitt redusert med 90 %. Torvstykkene kunne også bli hentet med slede om vinteren til gårdene hvor torvstykkene ble revet opp eller knust til strø på treskemaskiner eller egne maskiner for dette, kalt torvriver hvor torvstykkene ble kjøpt gjennom en valse med nagler eller pigger i jernbånd på valsen. Maskinen ble opprinnelig drevet av en hestevandring, senere ble traktormotoren eller en elektrisk motor brukt som drivkraft.
Fra slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet kom det også større produksjonsenheter i form av egne, lokale fabrikker rundt om i landet, ofte som et andelslag av flere tilliggende gårder. Disse kunne hente torvstykkene på traller (vagger) på jernbaneskinner for videre produksjon i egne fabrikklokaler, før de leverte strø ut til staller, fjøs og gartnerier.
Moldtaking
Utdypende artikkel: Moldtaking
Moldtaking er en tradisjonell metode for torvproduksjon, knyttet til den enkelte gård. Produksjonen skjedde ved at mold (jord) ble hentet ut fra bestemte området, gjerne ved gårdens nære utmark. Vegetasjonen ble her fjernet slik at torven lå fritt eksponert for vind og vær, og i løpet av vinteren frøs overflaten slik at jordstrukturen, ble ødelagt og tørket utover våren og sommeren. Da fikk den tørre molden samme konsistens som torvstrø og kunne høstes med rive og spade.
Molden ble gjerne lagret i egne små moldhus, eller strøhus og senere fraktet til gården etter behov. Den ble sammen mmed halm, tørkete bregner, løvfall, tørr tang, lyng og annet brukt som tørt underlag for dyra.
Moldbruken bidro til flyt av næringstoffer fra utmark til innmark da dyra gikk i utmarka på beite og mye av fôret kom fra utmarka.
Idag
Dagens torvstrøproduksjon er hovedsaklig ved myruttak. Myrer har en stor lagringskapasitet for CO₂, en kubikkmeter torv inneholder rundt 40 kilo karbon, noe som tilsvarer 147 kilo karbondioksid (CO₂). Men ved uttak av torv fra myrer tilsettes luft og den lagrede CO₂ lekker ut i atmosfæren.
Det er derfor en politisk målsetning å erstatte torvuttaket med andre alternativer, som trefiber/flis, bark, biokull og kompost fra park og hageavfall.
Det er foreslått et forbud mot produksjon og import av torvstrø. Et slikt forbud er gjeldende i Storbritannia fra 2024.
Kilder
- Torvstrø i Store norske leksikon
- Torv i Store norske leksikon
- A/S Rismyrens Torvstrøfabrikk, i Steinkjerleksikonet
- Staten vil forby å ta ut torv frå myr, NRK, 5. oktober 2022
- Endring av rundskriv om torvuttak statsråd Sveinung Rotevatn, 26. april 2021
- Brev til kommunene om torvuttak, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 19. november 2015