Torvgaten 1 (Arendal)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Torvgaten 1, Arendal
Foto: Jarl V. Erichsen, 2021.

Torvgaten 1 er en bygård i Arendal. I denne artikkelen skal vi høre om eiere og leietakere i bygget gjennom tidene. Bygården omtales som Espelands gård/hus og senere som Braarvigs gård.[1]

Fra Foss’ «Arendal Byes Historie»

Frithjof Foss (1830–1899) har i sin Arendal Byes Historie (her nytrykk 1998) en omtale av denne bygårdens historie:

«Espelands Hus, Matr.nr. 94

At give en, endog blot tilnærmelsesvis fuldstændig, Udredning af det ligeoverfor Asbjørnsens Tomt ned mod Vandet ledende «Espelands Smug» med dets mange omliggende Huse og disses vexlende Beboere, turde neppe frembyde en Interesse, der kunde opveie et saadant Arbeides Vidløftighed og Tid. Nedenfor meddeles derfor kun en sammentrængt Fremstilling af dette Strøg.

Efter en Kvitteringsbog for Grundleien, nu i Niels Espelands Besiddelse, beboedes endel af dennes Tomt i 1720 af Søren Samsings Svoger, Svend Osmundsen. Osmundsen testamenterede 1755 sin Formue til sin Søstersøn og Myndling Osmund Sørensen Cramer, der i længere Tid var Kjøbmand i Arendal og derpaa flyttede til Christiansand. Cramer maa have været i en god Stilling, men hans udprægede Lyst til Kranglerier gjorde ham til en sen Betaler. Et forefundet Document oplyser om, at Procurator Jørgen Holders, der havde en Fordring at inddrive hos Cramer, gjorde Execution i en denne tilhørende Kornbeholdning, der var oplagt i en Pakbod paa Tomten. Efter Cramers Anmodning og Løfte om Betaling lod Holders sig bevæge til at indstille Auctionen, idet han troede at have skaffet sin Mandant tilstrækkelig Sikkerhed, skjønt Nøglerne til Pakboden maatte forblive hos Debitor, da Rug jevnlig maa underkastes Lempning for ikke at bedærves. Imidlertid henløb Tiden uden at Cramer indfandt sig med Penge, og endelig besluttede Holders sig til at sætte Kornbeholdningen til Auction. Før Auctionen indfandt Holders sig hos Cramer og forlangte at se Beholdningen. Cramer viste med stor Beredvillighed Procuratoren op paa Kornloftet, hvor man istedetfor den forventede Beholdning kun forefandt en uhyre Mængde Skal af Rug. Kornet selv var fuldstændig fortæret af Rotter.

I 1782 afhændede Cramer Huset til Niels Terjesen Espeland, Mester Snedker og Gjæstgiver, født 1752, død 1813, gift to Gange, først med Ane Marie Aanonsdatter, død 1793, derpaa med Berthe Kirstine Lund, død 1810. I 1813 kjøbtes det af hans Søn

Thomas Andreas Espeland, Snedkermester, død 1867 i en Alder af 72 Aar, gift 1817 med Aase Olsdatter, død 1829. Thomas Espeland var før Branden i 1863 bleven Eier af alle de ved Smuget liggende Huse med Undtagelse af Hjørnehuset til Hovedgaden.»

Eiere

Matrikkelinformasjon

I 1865 ble den årlige grunnavgift - til Langsæs eiere - for tomten satt til 1 spd 8 skilling. Dette ble senere omregnet til kr 4.27. Ved skjøte tinglyst 12/5 1880 falt grunnavgiften bort. [2]

I 1863 opplyses det at tomtens areal er 1177,4 kvadrat-alen.

Espeland

Niels Espeland, født omkring 1752, bodde i matrikkelnummer 87 i 1801 - [1]

Thomas Espeland

Thomas Espeland født omkring 1794 var eier inntil sin død, senest 1868. Thomas var snekkermester. I 1865 var han enkemann.

Han hadde:

  • Johanne Serine Espeland, født omkring 1813. Hun var enke i 1865 og hadde datteren Mette Kirstine født 1854. I 1875 kalles hun Johanne Poulsen og oppføres med yrke "skibsrederi". Mette Kirstine var lærerinne ved Elligers private pikeskole i 1875.
  • Berthe Kirstine Espeland f 1824. I 1875 er hun husholderske hos broren.
  • Nils Espeland født 1831
  • Thomas Espeland f omkring 1831
  • Nikolai Lund Espeland, f omkring 1837. Han var gift med Marie Espeland, født i Hisøy sogn i 1853. Nicolay var skipsfører. De hadde sønnen Thomas f 1875. Familien var bosatt i Vestregate - matrikkelnummer 112a - i 1875.
  • Octavio Espeland, f omkring 1839. I 1875 var han snekker.
  • Augusta Julie Espeland, født 1843. I 1875 drev hun med søm.

Husholdningen i 1865 [2].

Nils Espeland

Kjøpmann Nils Espeland overtok eiendommen 29. juni 1868 for 5720 spdl. I 1880 kjøpte Nils Espeland grunnen fra Langsæs eiere. Nils Espeland døde 23/5 1905.

Husholdningen i 1875 - [3], 1885 - [4], 1891 - [5], 1900 - [6], 1910 - [7], 1920 - [8].

Braarvig

Thor O. Braarvig

Thor Oliver Braarvig fikk skjøte på eiendommen i april 1907 for kr 30.000.- Han ble i 1934 gift med Thora Elise Olsen. Thor O. Braarvig ble født på Hisøy 29/11 1865 og døde 11/8 1938.[3]

I 1921 døde lærerinne Gunnhild Braarvig. I dødsannonsen undertegnet Ths. H. Braarvig, Nanna Braarvig og Thor O. Braarvig som hennes søsken.[4] Nanna Christine Braarvig, født 30/8 1870 på Hisøy, var husbestyrerinne for broren i 1920.

Husholdningen i 1910 - [9], 1920 - [10].

Thora Elise Braarvig

Thora Elise Braarvig, født Olsen, var hjemmelshaver i 1964. Hun døde 7/3 1986.[5]

Olaf Olsen, Thora Elise Braarvig, Gunda Karoline Lund (død 1966) og Esther Olsen var søsken.[6]

Per Hall A/S

I 1981 overdras gnr 1 bnr 94 i Arendal fra Thora Elise Braarvig til Per Hall A/S[7].

Beboere

Espeland

Augusta Luhr Espeland bodde i bygården i 1920. Hun var ugift og oppført som «rentier». Augusta ble født i Arendal 22/4 1843. I samme husholdning bodde også tjenestepiken Aase Ovidia Andersen, født 30/7 1900 på Fevik. Se [11].

Tangvald

Urmakermester Halvor Tangvald døde senest i 1920. Han var født i Brevik 3/12 1856. Han var gift med Kristin (Kirsten?) Tangvald, født 11/12 1865 på Vessøya i Fjære. I 1920 var Kristin Tangvald enke. I 1920 var Fanny Kittelsen, født 1904 i Arendal tjenestepike.

Halvor og Kirsten hadde:

  • Ester f 1889
  • Maria f 1890. Hun var kontorist i bank i 1910.
  • Solveig f 1896
  • Hariet Otilie f 1891

Se 1891 [12], 1910 [13] og 1920 [14].

Thor O. Braarvig

Thor O. Braarvig, som bodde i matrikkelnummer 94, meldte i 1935 at han ville drive handel i Arendal med firma Drops- og Mineralfabriken Fram.[8]

Esther Olsen

I 1953 opptas Esther Olsen som medinnehaver av Thor O. Braarvigs Agenturforretning, innehaver Thora Elise Braarvig. Esther Olsen var da bosatt i matrikkelnummer 94.[9]

Gurine Terjesen og Tora Terjesen

Gurine Terjesen, født Lavesen (1874-1965), og datteren Tora Terjesen (1896-1971) bodde i en leilighet i andre etasje fra tidlig 1950-tall til Toras død i 1971. Gurine var fra Søm i Fjære, datter av Olevine Stiansen Skotta og Tobias Lavesen Søm. Tora Terjesen drev frisørsalong i leiligheten.[10]

Forretninger og næringsliv

Caroline Henriksen

Caroline Henriksen drev en forretning med salg av eksempelvis Tyll, Fløielshatte, Former, Blomster, Fjær, Blonder, Slør, Hattebroscher - alt i godt Udvalg, som det het i en annonse i oktober 1874.[11]

S. Salvesen

S. Salvesen drev en tekstilforretning i bygget. I 1889 annonseres: "Til Konfirmationen sælges billige sorte og kulørte Kjoletøier. S. Salvesen. Hr. Kjøbm. Espelands Gaard".[12]

Hans Tellefsen

Hans Tellefsen drev en husholdningshandel i bygget. i 1891 annonserte han at han var flyttet inn og solgte bl.a. herreklær, guttedrakter og undertøy.[13]

Nicolai Nilssen

Nicolai Nilssen drev forretning i bygget i 1891. Han annonserte bl.a. salg av benmel, potetesgjødning, myrgjødning, superfosfat, thomasfosfat og andre gjødningsstoffer fra Lysaker kemiske fabrik. Han annserte også for salg av frø; vaarhvede, vaarug, byg, vikker, sort havre, flere sorter hvid havre, norsk, svensk og amerikansk timotei, blandfrø, rødkløver, hvidkløver, alsike og raigræs.[14]

I 1894 overtok Ole Ølnæs forretningen.[15]

Ole Ølnæs

I 1894 overtok Ole Ølnæs forretningen etter Nicolai Nilssen. Han annonserte forretning "i Korn-, Mel-, Colonial- og Fedevarer".[16]

Men i oktober 1895 flyttet Ølnæs forretningen og annonserte "Realisation".[17]

J. C. Sanders Manufakturhandel

J. C. Sander annonserte 2/5 1893 at han den dagen åpnet Manufakturhandel i Espelands gaard.[18]

Knut Moes Manufaktur og kolonialforretning

Knut Moe annonserte åpning av velassortert manufaktur og kolonialforretning 21. november 1896. "Staldrum staar til fri Afbenyttelse for Kunderne".[19]

Danielsens Boghandel

Danielsens Boghandel, Telefon 203, annonserte i desember 1897 sitt salg av "Norske Jule- & Nytaars-Kort".[20]

Tandlæge L. Solheim

L. Solheim annonserte i februar 1903 at han ville praktisere som tannlege i Espelands hus, 2den etage fra begynnelsen av mai 1903.[21] I november 1903 annonserte han med kontortid 9-1 og 3-7, med telefon 209 og med "Smertefri Tandudtrækning".[22] I april 1904 flyttet han til "Hr. H. Købers Gaard, Torvet[23].

Jørgen Myhres Bogbinderi

Jørgen Myhre annonserte sitt bokbinderi i Espelands gaard i november 1906.[24]

Doktor Chr. Boe

Doktor Chr. Boe annonserte sine tjenester i Espelands gård i januar 1907.[25]

Dans og Plastik – Christine Michelsen

Høsten 1912 tilbød Christine Michelsen, som bodde i Torvgaten 1, kurs i «Dans og Plastik». Interesserte kunne henvende seg til henne i bolig eller i lokalet, som altså lå et annet sted.[26]

Drops- og Mineralfabriken Fram, indeh. Thor O. Braarvig

Thor O. Braarvig, som bodde i matrikkelnummer 94, meldte i 1935 at han ville drive handel i Arendal med firma Drops- og Mineralfabriken Fram.[27] Allerede i 1898 hadde han registrert Mineralvandfabriken "Fram"".

Damefrisør Tora Terjesen

Tora Terjesen drev frisørsalong i sin leilighet i andre etasje på 1950- og 60-tallet.

Heimdal sjokoladefabrikk

I 2021 feirer Heimdals sjokoladeproduksjon sitt 30 års jubileum, "de siste 20 har han holdt til i en kjeller i Torvgaten 1."[28]

Annet om Torvgaten 1

I juni 1906 var det ledig et butikklokale i bygården. Sakfører Ove Andersen skrev i annonsen:

"I Espelands Hus til Torvgaden er strax leieledig Butik med elektrisk Lysindlæg og tilhørende Staldrum; fra Høsten er sammesteds tilleie Familiebekvemmelighed, 5 Værelser, Pigeværelse og ydre Rum; elektrisk Lys".[29]

I desember 1906 annonseres: "Butik, Kontor, 2 Pakrum, Kjælder, om ønskes Staldrum, billig tilleie i Espelands Gaard, Torvg."[30]

Referanser

  1. ↑ Jens Vevstad: P. M. Danielsen 1895-1945, utg 1944.
  2. ↑ Panteregisteret: SAK, Arendal byfogd, G/Ga/L0008: Panteregister nr. 8 I A, 1825-1945, s. 169 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080414350667
  3. ↑ Agder folkeblad 12/8/1938
  4. ↑ Vestlandske tidende 19/12/1921
  5. ↑ Agderposten 14/3/1986
  6. ↑ Agderposten 25/6/1960 og 28/11/1966
  7. ↑ Fædrelandsvennen 27/1/1981
  8. ↑ Handelsregistre for Norge
  9. ↑ Handelsregistre for kongeriket Norge
  10. ↑ Jarl V. Erichsen/eget minne
  11. ↑ Vestlandske tidende 15/10/1874
  12. ↑ Agderposten 16/8/1889
  13. ↑ Agderposten 22/4/1891
  14. ↑ Agderposten 1/5/1891
  15. ↑ Vestlandske tidende 21/4/1894
  16. ↑ Vestlandske tidende 21/4/1894
  17. ↑ Agderposten 25/9/1895
  18. ↑ Vestlandske Tidende 3/5/1893
  19. ↑ Agderposten 21/11/1896
  20. ↑ Agderposten 15/12/1897
  21. ↑ Agderposten 9/3/1903
  22. ↑ Agderposten 11/11/1903
  23. ↑ Agderposten 8/3/1904
  24. ↑ Agderposten 10/11/1906
  25. ↑ Agderposten 14/1/1907
  26. ↑ Agderposten 12/10 1912
  27. ↑ Handelsregistre for Norge
  28. ↑ Agderposten 14/7/2021
  29. ↑ Agderposten 14/6/1906
  30. ↑ Agderposten 8/12/1906
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Torvgaten_1_(Arendal)&oldid=1898175»