Harstad Trævarefabrik
Harstad Trævarefabrik - Gården i Tordenskioldsgt. 12, som opprinnelig gikk under navnet «Trevarefabrikken», er et interessant lokalhistorisk bygg. Den kraftige murbygningen var lenge det største huset i Harstadhamn. Opprinnelig inneholdt det både forretningslokaler og leiligheter. Den 5. juni 1917 søkte Harald M. Hansen (sønn av byggmester Mathias Mikal Hansen) om oppføring av en trevarefabrikk i Tordenskiolds gate 12 med bolig i andre og tredje etasje. Verkstedet hans - Harstad Trævarefabrik (etablert 1913) med 5-6 ansatte - lå i første etasje, og produksjonen besto av vinduer, dører, trapper, likkister og butikkinnredninger. I det hele tatt nesten all slags trearbeid. Hansen bodde selv i gården, og leide også ut til andre.
Ting tyder på at blikkenslager Jørgen Kristoffersen hadde virksomheten sin på denne tomta en tid før Harald Hansen bygde huset.
Arne Listau i Harstad har fortalt at hans far, Olaf Listau, arbeidet i «Trevarefabrikken» alt fra starten av, og at Listau-familien, som for øvrig bodde i gården fra om lag 1920 til 1938, overtok drift og produksjon, som da hovedsakelig var likkister. Arbeidet ble utført i første etasje, og så heiste de kistene opp til lageret i fjerde.
Sandnes Bakeri startet sin virksomhet her før de flyttet til nabohuset i nr. 14. Kjøpmann Leonhard Charlsen eide en tid gården. Charlsen drev kolonialforretning og skipshandel i naboenendommen, nr. 10. Han overtok gården etter Harald M. Hansen og solgte den videre til Karl Bertelsen i 1938. Bertelsen var håndverksmester fra 1917 og hadde opprinnelig verksted i Storgata 21 B. Ifølge Sigurd Simensens bok Harstad gjennom femti år (1953) flyttet Bertelsen verkstedet sitt til «Trevarefabrikken» i 1938.
Ved krigsutbruddet 1940 rekvirerte tyskerne bygningen, og i 1945 var maskinene svært nedslitte og utrangerte. Bertelsen startet derfor auksjonsforretning der og drev med kjøp og salg av møbler til innpå 1950-tallet. Det kan også nevnes at Harstad meieri i krigsårene benyttet Trevarefabrikken som lager for ost, og at Sandnes bakeri startet sin virksomhet her.
Leilighetene i andre og tredje etasje var ikke særlig store. På få rom bodde det ganske mange mennesker, men folk var vant til trangboddhet i de dager, og alle tok sin tørn med trappevask (for trapper var det rikelig av) og annet renhold. I gården mot sør og bak et høyt plankegjerde lå den firkantete gårdsplassen omkranset av skur og utedoer. Først i 1954 ble det innlagt vannklosett i gården. En av dem som har bodd i huset i sin barndom er den kjente stortingspolitikeren Hanna Kvanmo.
I mai 1985 kunne Aas & Søns Boktrykkeri flytte inn i gården etter å ha ervervet den, revet all innvendig byggverk og totalrestaurert den. Senere ble den solgt til Folkeuniversitetet i Harstad.
Ulikt mange andre bygg i byen er fasaden mot gata den korteste siden av huset. Bygningens ansikt og karakter er den høye gavlen som vender mot gårdsplassen på østsiden. Med sitt bratte tak og frie gavl, minner gården ikke lite om Trondenes kirke.
Kilder
- Gunnar Reppen: Trykkerier og aviser i Harstad. 2007.