Trosvik Verksted
Trosvik Verksted A/S ble anlagt av Ola Jacobsen (født 1881 i Larvik) i 1916. Verkstedet lå i Brevik og var et båtbyggeri.
Historikk
Trosvik Verksted A/S ble startet av Ola Jacobsen i 1916 under firmanavnet Trosvik Slip & Verksted. Jacobsen var eneinnehaver og teknisk leder for firmaet. I 1918 ble verkstedet solgt til et konsortium, og gikk deretter over til aksjeselskap under firmanavnet Trosvik mekaniske Verksted A/S. I 1925 ble det overtatt av et familieselskap ved navn Trosvik Verksted A/S der familien Jacobsen eide alle aksjene. Ola Jacobsen var direktør for selskapet, men i 1933 fikk sønnen, diplomingeniør Odd Jacobsen, firmaets prokura.
Fra begynnelsen var verkstedet beskjedent i omfang. Rundt 1950 hadde bedriften vokst til å være et moderne verksted som disponerte praktisk talt hele Trosvik-bukten med 800 meter strandline, og 16 mål grunn. Etter krigen fikk verkstedet moderne utstyr og en verkstedhall med omlag 1.000 m2 i grunnflate og med en 150 m2 utrustningskai. Verkstedet hadde en bedding for bygging av skip på 2.000 tonn d.w., og en opphalingsslipp for båter på opptil 250 tonn d.w.
Skip som er bygd ved Trosvik Verksted A/S
- M/S Union VI.
- D/S Bois, 1.250 tonn d.w., overtatt av Det Bergenske Dampskipsselskap under navnet Ara.
- M/S Granit, 830 tonn d.w., overtatt av Det Bergenske Dampskipsselskap under navnet Columbia.
- D/S Hill, 2.050 tonn d.w., bygd for Stavanger Støperi og Dok, tilhørte senere Fred Olsen & Co.
- Mil, tankbåt kjøpt av Norsk Brændselolje A/S.
- Mosken, passaskjerbåt på 490 br. reg. tonn, bygd for Det Vesterålske D/S.
- M/S Uranus, 1.100 tonn.
- M/S Tellus, bygd til Det Bergenske D/S.
- Yankee V, muldringsfartøy bygd for A.S Høyer-Ellefsen.
- D/S Tinnfos, kombinert slepebåt og isbryter, levert til Tinfos Papirfabrik.
- D/S Sagafoss, levert til Tinfos Papirfabrik.
- M/S Hornøy, passasjerbåt bygd for Finnmark Fylkesrederi.
I tillegg til disse skipene bygde verkstedet en rekke lektere og spesialfartøy, mellom annet kranfartøyer, oljerigger og ferjene som trafikkerte ruten Brevik-Stathelle. I tillegg drev verkstedet reparasjoner av skip.
Annen produksjon
Leveransene fra verkstedet gikk hovedsaklig til oljeselskaper, gruver og den kjemiske industrien. Hvert år leverte verkstedet hundrevis av olje- og bensintanker fra 500 liter til 10.000.000 liter. Som spesialitet ble det også produsert gruvevogner med større leveranser til utlandet, i tillegg til kjemisk apparatur med i både syrefast stål, kopper og vanlig stålmateriell.
Trosvik Verksted var det første verftet i landet som gikk inn for elektrisk sveising i 1921. Den mest gjennomgripende forandringen skjedde som følge av dette på 1930-tallet da driften ble lagt om utelukkende basert på elektrisk sveising. I 1941 kjøpte verkstedet, som første verksted i landet, et røntgenapparat for undersøkelse av sveisede stålkonstruksjoner.
Verkstedet brukte omtrent 2.000 tonn stål i året. Rundt 1950 var ca. 250 mann beskjeftiget ved bedriften. Trosvik ble regnet for å være et godt sted å arbeide, og mange ble værende der nesten hele sitt yrkesaktive liv. Verkstedet beskjeftiget omkring 200 mann.[1]
Utmerkelser
En fremgangsmåte for sveising av store beholdere ble patentert av Odd Jacobsen i 1938. Fremgangsmåten ble premiert i den store internasjonale sveisekonkurranse arrangert av The James F. Lincoln Arc Welding Foundation i Cleveland, Ohio.
Fra 1983 og framover led verkstedet store tap, og våren 1986 var konkursen et faktum. Senere etablerte Aker Brevik seg på det gamle verftsområdet.
Arkiv
Arkivet etter Trosvik Verksted er ordnet ved Telemark Museum. Oversikten over arkivet kan studeres på arkivportalen.
Kilder
- Oppføring på arkivportalen.
- Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Referanser
- ↑ Sætherskar, 1949, s. 161.