Borebiller
Borebiller (Anobiidae) er en gruppe av små biller. Navnet borebiller er litt misvisende for de inkluderer tyvbiller (Ptininae), som kan være alvorlige skadedyr på lagrede matvarer og lignende. I eldre litteratur er denne delgruppen en søstergruppe til borebillene. De fleste borebillene lever utendørs, og borer i død ved av naturlig døde trær, men noen kan gjøre stor skade på bygninger, møbler og andre tregjenstander. Derfor har de fått mange ulike dialektnavn i Norge, blant annet mott, mit, dødningeur, veggesmeder eller tremark.
De fleste borebiller er mellom 2 og 9 millimeter lange, med en brunlig farge, men de kan også være gyllen gul-orange eller svart. Kroppsformen varierer mye, men de fleste trelevende artene har en sylindrisk kroppsform. Hos noen arter er brystskjoldet (pronotum) hvelvet framover og dekker hodet som en hette. Larvene er korte og litt tykke, gjerne med noe hår.
Levevis
Mange borebiller er vedborende og alvorlige skadedyr og kan leve av tørt treverk. Hos borebillene er det larvene som gjør skade på trevirket ved at de gnager ganger i veden. De etterlater seg små hull, slik at treet ser markspist ut. De klarer å angripe ganske tørr og hard ved. De har mikroorganismer (sopp) som hjelper dem slik at de kan fordøye veden. I alvorlige tilfeller kan borebillenes gnaging fullstendig ødelegge treverket. Borebilleangrep i nye hus er relativt sjeldent, mens eldre bygninger er mer utsatte.
Stripet borebille (Anobium punctatum) er svært vanlig i store deler av landet, særlig langs kysten. Den regnes for å være den som oftest gjør skade på eldre hus og møbler. Larvestadiet varer fra 2 til 4 år. Den voksne billen etterlater seg små runde hull når den forlater treverket. Den voksne billen er mørkbrun, mellom 2,7–4,5 millimeter lang. Den litt større, Hadrobregmus pertinax er også ganske utbredt, og har to lyse flekker bak, på siden av brystskjoldet. Inne i hus kan de sees i vinduskarmen, fordi de søker mot lyset.
Veggesmeder eller dødningeur (Xestobium rufovillosum) lever i ganger inne i veden og kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking. Dersom en hører slik tikking tyder det på et alvorlig billeangrep. I gammel overtro varslet denne klikkingen om et nært forestående dødfall i huset. En forklaring på hvordan denne overtroen har oppstått er at når noen er alvorlig syk, er det gjerne stille i huset og billenes tikking kunne høres.
Tobakksbillen (Lasioderma serricorne) foretrekker tobakk, men kan angripe mange andre slags tørre varer.
Tyvbillene lever av dødt organisk materiale, det kan være lagrede matvarer eller plantemateriale. Blant annet kan de finnes i gamle fuglereir eller lignende steder. Noen av artene krever relativt fuktig miljø for å overleve. Blant de vanligste er den ganske lyse messingtyvbille (Niptus hololeucus) og flekket tyvbille (Ptinus fur). Tyvbiller har en kort og litt kuleformet kropp og kan minne om edderkopper.
Litteratur
- Knudsen, Per Odvar. 1965. Stripet borebille (Anobium punctatum de Geer) og husbukk (Hylotrupes bajulus L.) i Sogn. - en undersøkelse over artenes forekomst i bolighus og en sammenlikning mellom geografisk utbredelse og makroklimaet. Universitetet i Oslo. (Spesiell zoologi. Hovedoppgave)
- Mehl, Reidar. 2000. Bekjempelsesmidler mot skadedyr i bolighus, lager fjøs, næringsmiddelbedrifter og friluftsområder i 1999. Statens institutt for folkehelse ,Oslo. 38 sider. ISBN 82-7364-153-8
- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
- Søli, Geir E. E.; Andersen, Trond. 1989. Insekter - uønskede gjester i hus og hjem. - en oversikt over de vanligste insekter innendørs i Vest Norge. Naturhistorisk museum, Universitetet i Bergen. Enhet for utadrettet virksomhet. Småskrifter. 24 sider. ISBN 82-7887-003-9