Ugrasmure i Østfold
Ugrasmure en fremmedart art som vokser langs veier, særlig skogsbilveier, gårdstun og skrotemark[1].
Hyppighet og utbredelse
Ugrasmure er fremmed og er ganske vanlig i 5x5-kmskalen og vanlig i 1x1-kmskalen. Den har en spredt utbredelse[2] med flest funn på kysten i vest og lengst i øst.
Økologi
I Østfold vokser ugrasmure langs veier, i og langs skogsbilveier, tun og skrotemark.
Oppdagelseshistorikk
Ugrasmure omtales ikke av Jacob Nicolai Wilse[3]. Det eldste belegget er samlet av Axel Wilhelm Bolander i Halden og datert den 1.7.1856. Øivind Johansen omtaler norsk mure i Onsøy’s flora[4] som «Ikke vanlig. Sørbygda». Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur[5] (Ole Jørgen Hanssen) i artslistene.
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Robert Collett skriver ikke om ugrasmure på Hvaler i 1868[6]. Det kan skyldes at den er sjelden på øyene her. Bohusläns flora[7] skriver at den er ganska sällsynt.
Forvaltningsstatus
Ugrasmure regnes som spontan og livskraftig (LC)[8] i Norge.
Kommentarer
Det er norsk mure, P. norvegica ssp. norvegica som vokser i Østfold.
Kilder og litteratur
- ↑ Ugrasmure i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. Artskart hos Artsdatabanken.
- ↑ Stabbetorp, Odd. Ugrasmure i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - Østfold-natur 11. 103s.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84. Christiania.
- ↑ Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ugrasmure Potentilla norvegica for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.