Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)
.jpg)
Ulriche Antoinette de Schouboe (født 9. juli 1813 i Kristiansand, død 9. april 1901 i Frederiksberg) var ei av de siste adelskvinnene i Norge. I likhet med de fleste av søsknene, og to kusiner, bodde hun mye av livet i Frederiksberg, en forstad til København, og iallfall fra 1885 og livet ut var hun bosatt i Sankt Knuds Vej 8 i Frederiksberg.
Tidlig liv
Antoinette de Schouboe ble født i Kristiansand, og var yngste datter av Fredrikke Christine Dorothea von Munthe af Morgenstierne (1773-1835) og stiftsamtmann og statsråd Oluf Borch de Schouboe (1777-1844). Hun hadde fem eldre søstre og én eldre bror, som alle levde til voksen alder, et par av dem ganske lenge. Faren bodde i Stiftsgården på hjørnet av Kirkegata og Dronningens gate fra 1812 til 1836,[1] og det er rimelig å tro at Antoinette de Schouboe også var bosatt her det meste av denne perioden. I hjørnegården på skrå overfor bodde ei tid Antoinettes onkel på farssida, amtmann i Nedenes Ulrik Frederik Anton de Schouboe. Han var gift med Antoinettes tante på morssida, Ottilie Christopherine Jacobine von Munthe af Morgenstierne, og døtrene Julie Elise og Oluffa Frederikke var altså kusiner av Antoinette på begge sider.
Antoinette de Schouboe ble konfirmert i Kristiansand den 26. april 1828, der hennes «Christendomskundskab og Flid» ble vurdert som «Udmærket god».[2] Et høydepunkt for familien var sikkert i 1833, da kronprins Oscar besøkte byen, og var innlosjert i Stiftsgården.[3]
Adelskap
Da Antoinette de Schouboe ble født, hadde Norge fortsatt en adel, og familien Schouboe hadde vært adelige siden midten av 1700-tallet. Familien på morssida var forøvrig også adelig, skjønt adelige privilegier ikke ble arvet i kvinneledd. Hun hadde imidlertid ikke engang fylt sitt første år før Norges grunnlov var blitt utformet, og der var det å avskaffe adelige titler og privilegier et tydelig mål. Sju år senere, i 1821, vedtok Stortinget adelslova, som medførte at adelskap ikke skulle videreføres til personer født etter dette. Antoinette de Schouboe, søsknene hennes og de to kusinene i nabolaget fikk derimot beholde offentlig anerkjennelse som adelige så lenge de levde. Antoinette sjøl levde til 1901, og var ei av de aller siste, mens kusina Julie Elise de Schouboe, som levde til 1911, var den aller siste.
Senere liv i Frederiksberg
Antoinette de Schouboe har ikke etterlatt mange spor i norske kilder, men fra 1870-åra av er det tydelige spor etter henne i København, og fra 1880-åra er hun å finne i Frederiksberg. Flere av søsknene hennes, og de to kusinene hennes, var også bosatt i Frederiksberg i kortere eller lengre tid.
I 1870 var hun bosatt i Victoriagade 9 i København, sammen med søstrene Juule og Henriette. Fra iallfall 1885 bodde hun i Sankt Knuds Vej 8. Folketellinga det året opplyser at hun flyttet til Frederiksberg seks år i forvegen, men i 1880 var hun iallfall ikke bosatt på samme adresse.[4] I 1885 bodde hun sammen med «enkefru Munthe Morgenstierne», som må være søstera, Frederikke von Munthe af Morgenstierne. Adressa lar seg også bekrefte fra en annonse i Berlingske Tidende samme år, der ei ikke navngitt gouvernante française bosatt i Kristiania søker arbeid i København, og at interesserte kan henvende seg til Mme. De Schouboe.[5]
Også folketellingene for 1890, 1895 og 1901 dokumenterer at Antoinette de Schouboe bodde på samme adresse. Det er ingenting som tyder på at hun hadde det trangt økonomisk, tellinga for 1890 forteller at hennes erverv er «egne Midler», mens 1895-tellinga sier at hun «lever af sin Formue». Hun hadde også tjenestefolk i næringa i hver eneste folketelling, i 1890 hadde hun sågar både ei «husjomfru» og ei «tjenestetyende» hos seg, begge 24 år gamle, og begge jyder: Husjomfrua het Ellen von Rosen, og kom fra Als i Sønderjylland, som på det tidspunktet lå under Tyskland, mens tjenestejenta het Thora Krestensa Markusen og var fra Frederikshavn. Fra 1892 var hun den siste gjenlevende i søskenflokken, men hun hadde likevel nær familie i umiddelbar nærhet: Kusina Julie bodde i Lykkesholms Allé 8, som er parallellgata til Sankt Knuds Vej.
Antoinette de Schouboe døde 9. april 1901, og hun ble begravet den 17. april fra Frederiksberg kirke.[6] Boet hennes ble seks dager senere annonsert i Berlingske Tidende.[7]
Noter
- ↑ Leewy, side 36.
- ↑ SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 255.
- ↑ Leewy, side 36.
- ↑ Ut fra 1895-tellinga kan det se ut som om hun var 32 år gammel da hun flyttet til Danmark fra Norge, men kildeteksten er utydelig her.
- ↑ Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende, 4. april 1885, side 11. Digital utgave hos Statsbiblioteket i Århus.
- ↑ Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende, 13. april 1901, side 7. Digital utgave hos Statsbiblioteket i Århus.
- ↑ Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende, 23. april 1901, side 16. Digital utgave hos Statsbiblioteket i Århus.
Litteratur
- Leewy, Karl, Marit Ljøstad Mørck (red.): Kirkegaten, Hvorledes Kristansand ble skilt fra Oddernes, Hvordan Kristiansand ble stiftstad, Mer om kirken og kirkelige forhold, Fra de gamle kirkebøker, bind 8 av Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider. Utg. Christianssands sparebank, Historiefondet, 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Munthe, Hartvig: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere Tid : et personalhistorisk og genealogisk Manuskript for Familiens Medlemmer. Utg. Christiania. 1883. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Munthe, Sverre: Familien Munthe i Norge. Utg. S. Munthe. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Danske folketellinger
- Folketælling 1870, København fra Rigsarkivet.
- Folketælling 1885, København fra Rigsarkivet.
- Folketælling 1890, København fra Rigsarkivet.
- Folketælling 1895, København fra Rigsarkivet.
- Folketælling 1901, København fra Rigsarkivet.