Rosenkrantztårnet
Rosenkrantztårnet, tidligere også kjent som Valkendorftårnet, er et steintårn på Bergenhus festning. Det ble oppført i 1560-årene av Erik Rosenkrantz, som på den tiden var lensherre i Bergenhus len. Tårnet omslutter en eldre bygning, det såkalte kastellet ved sjøen som Magnus Lagabøte hadde latt reise omkring 1270, som et festningstårn på den daværende kongsgården på Holmen.
Kastellet ved sjøen
Den eldste delen av Rosenkrantztårnet, kastellet ved sjøen, ble bygd av Magnus Lagabøte og var et tilnærmet kvadratisk festningstårn. Det hadde tre etasjer og dessuten en kjeller, som sannsynligvis ble brukt som lagerrom. I første etasje mener man at det var vakstue. Fra det nordvestre hjørnet var det passasje til kongsgården og til vektergangen på ringmuren. I andre etasje hadde kong Magnus sitt kapell, som han lot innrede vinteren 1273-1274. Klebersteinsalteret i dette kapellet er fremdeles bevart. Tredje etasje inneholder Magnus Lagabøtes sovekammer.
Ombygging omkring 1520
Mellom 1516 og 1523 var Jørgen Hanssøn høvedsmann på Bergenhus, og han fikk utført en del arbeid på det gamle kastellet. Muren utenfor ble flyttet, og det ble bygd et nytt forverk som skulle beskytte den nye inngangen gjennom ringmuren til kongsgården. Inne i kastellet ble etasjeinndelingen endret.
Rosenkrantztårnet bygges
Erik Rosenkrantz sørget på 1560-tallet for å bygge om de eldre anleggene og utvide dem til det Rosenkrantztårnet vi kjenner i dag (2008). Kastellet ved sjøen og Jørgen Hanssøns forverk ble føyd sammen under samme tak, det ble lagt på et par etasjer, og sørmuren ble flyttet et par meter utover. Det ga blant annet rom for ei vindeltrapp som ga adgang til alle rommene. Vindeltrappa endte i et åttekantet tårn med løkkuppel. Etasjeinndelingen i Magnus Lagabøtes kastell ble nok en gang endret.
Det mest fornemme rommet i Rosenkrantztårnet var tredje etasje, der gulvnivået falt sammen med nivået fra Magnus Lagabøtes tid. I det som hadde vært Magnus' sovekammer, fjernet Erik Rosenkrantz sørmuren og åpnet to brede rundbuede vinduer mot byen. Mot Vågen var det dør til et karnapp. På 1600-tallet ble rommet kalt Kongens sal, og sannsynligvis brukte Christian IV det når han oppholdt seg på Bergenhus. Over Magnus Lagabøtes sovekammer var det opprinnelig et høyt hvelv, men dette brøt Rosenkrantz ned og innredet enda en sal, Herresalen. På nivået over denne salen - over murkronen på middelalderkastellet - bygde Rosenkrantz et kanonloft med to rom og fri skuddbane til alle sider. Kanonene var i bruk under slaget på Bergens våg i 1665, men ellers er det ikke kjent at de har vært rettet mot fiender. Over kanonloftet er det ytterligere et loft, og fra det er det adgang til tårnets murkrone.
Over Jørgen Hansens forverk kom det tre nye rom i tillegg til det østre kanonloftet. Ovenfra og nedover er det Fru Helvigs kammer, oppkalt etter Erik Rosenkrantz' hustru Helvig Hardenberg, Herr Eriks kammer og Den nye vaktstuen.
Tårnets senere historie
Rosenkrantztårnets funksjon kom til å bli endret. På 1740-tallet ble det innredet til kruttmagasin. Dramatisk ble det i forbindelse med eksplosjonen på Vågen 20. april 1944, da tårnet, i likhet med Håkonshallen, ble kraftig skadet. Da tårnet ble restaurert etter krigen, fikk middelalderkastellet tilbake sine opprinnelige gulvnivåer. De senere byggetrinnene er imidlertid godt synlige, noe som kan virke forvirrende. For øvrig har man forsøkt å sette tårnet tilbake til Erik Rosenkrantz' tid, både innvendig og utvendig. I dette arbeidet var Scholeus-stikket fra ca. 1580 en nyttig kilde.
Tårnet er i dag åpent for besøkende, og kanonloftene og det øverste loftet benyttes til utstillinger.
Galleri
Bergen sett fra Valkendorftårnet på slutten av 1800-tallet.Foto: Knud Knudsen (1888-94).
