Brugata 11 (Oslo)
Brugata 11 er en eiendom i Oslo. Den var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 42.
Beskrivelse av tomten i 1766
Det finnes svært lite informasjon om denne tomten rundt midten av 1700-tallet. I branntaksten fra 1766 opplyses det om at Laue Axelsens enke eide tomten, og at den var taksert til 900 riksdaler. Det fantes en hovedbygning og noen sidebygninger på tomten, alle en etasje høy og bygget av laft og bindingsverk.[1]
Beskrivelse av tomten i 1797
I branntaksten fra 1797 står det at kjøpmann Iver Aalgaard eide tomten, og at den var taksert til 1420 riksdaler. Det fantes tre bygninger på tomten; en hovedbygning, en bakbygning og en mindre bygning.
Sistnevnte bygning var kun taksert til 20 riksdaler, og var innrettet til spiltau. Hovedbygningen var taksert til 1300 riksdaler, og var bygget av lafteverk og hadde steintak samt malte planker. I denne bygningen var det fire bjelkekjellere, et bryggerhus, ett loft, en krambod, fire værelser, elleve fag vinduer til begge gatene og tre fag vinduer til gården, en svalgang og to treetasjes samt to toetasjes jernkakkelovner. Det var i tillegg tilføyet en bygning av bindingsverk til hovedbygningen, som var en etasje høy, dekket med takstein og innrettet til et værelse. I dette værelset var det ett fag engelsk vindu og en toetasjes jernkakkelovn. Bakbygningen var taksert til 100 riksdaler, og var bygget av bindingsverk. Den var en og en halv etasje høy, med steintak og innrettet til kornloft, oppbevaring for brenneved, hestestall og fjøs.[2]
Beboere i 1801
I folketellingen fra 1801 står det at den 50 år gamle kjøpmannen Iver Aalgaard eide tomten. Han bodde her sammen med sin 34 år gamle kone Maren Aalgaard, sin 83 år gamle far Anders Aalgaard og sin 16 år gamle stesønn Fredrick Wexal. I tillegg til dette hadde familien tjenestefolk på tomten; den 31 år gamle gårdskaren Peder Erichsen, den 28 år gamle krambodkaren Christen Jaspersen og den 18 år gamle tjenestepiken Sigrune Olsdatter.[3]
Beskrivelse av tomten i 1819
Under takseringen av tomten i 1819 står det at madame Maren Aalgard (Iver Aalgards kone), var til stede. Det var fire bygninger på tomten, og til sammen ble alt taksert for 1080 spesidaler.
Hovedbygningen var en etasje høy, og bygget av tømmer og planker. Den var 42 alen lang og åtte alen bred. Inne i bygningen var det fire værelser med fire kakkelovner, to bjelkekjellere, ett portrom, ett kjøkken med spiskammer, ett kornloft og 17 fag vinduer. Bygningen hadde i tillegg en halvannen etasje høy vinkel inn mot gården som var fem og en halv alen lang og seks og en halv alen dyp, bygget av mur og bindingsverk. Her var det et bryggerhus med bryggerpanne, og et kammer med en kakkelovn.
Den andre bygningen på tomten var en vinkelbygning, laget av bindingsverk og planker. Den sørlige delen av bygget var 12 alen lang og fire alen dyp, og den vestlige delen var åtte alen lang og tre og en halv alen dyp. Den sydlige delen inneholdt en bod, ett fjøs, en gjødselbinge og ett toalett. Den i vest inneholdt seks åpne spiltau og et brenneloft.
De to siste bygningene befant seg på nordre side av gården. Den ene bygningen var halvannen etasje høy, 13 alen land og seks alen bred. Den inneholdt en stor saltbod og et brenneloft. Den andre bygningen var 13 alen land og tre alen dyp, men det står ikke hvor høy den var. Dette bygget inneholdt spiltau samt et skur hvor (heste)vogner kunne plasseres.[4]
Nåværende gård
Den gården som står på adressen i dag, ble byggemeldt 1899 av kjøpmann Peder A. Schøyen. Arkitekter var Ove Ekman og Einar Smith, som oppførte den i pussa tegl over tre etasjer. Særlig første etasje har blitt kraftig endra, men i annen og tredje etasje kan man se en del av det opprinnelige nyrenessansebygget. Den erstatta en eldre bygning, hvor Peder Schøyen hadde drevet vinforretning siden 1866.[5]
Bygningen hadde i 1910 tre etasjer, og omtales i folketellingen som et «Vaaningshus med Butikker». En sidebygning som ble brukt som lager. Dengang bodde det 11 personer der: i første etasje femti år gamle Emma Kristine Grepperud, født i Høland, ugift og ansatt i bakerfilial.
I andre etasje bodde Emilie Christenson. Hun var «Opsynsdame ved Landfængslet for kvinder», som på dette tidspunktet holdt til i tukthuset i Storgata, og forsørget sin tyve år yngre søster. I den andre leiligheten på samme etasje bodde kjøpmann Peder Schøyen med sin kompanjong Iver M. Iversen og to tjenestefolk - en husholderske og en gårdsgutt. Schøyen eide fortsatt bygningen.
I tredje etasje var det også to leiligheter: i den ene bodde ekteparet Eriksen, og i den andre enken Hanna Olsen, med sin datter Sigrid Olefine Emilie Olsen. Også disse kvinnene arbeidet ved Landsfengselet.
Siden 2000 ligger Café con bar i første etasje, mens de øvrige etasjene som før er leiligheter.
Fotnoter
- ↑ SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0001: Branntakster, 1766-1767, hentet Digitalarkivet. En transkribert versjon finnes også på databaser.tidvis.no
- ↑ SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0015: Branntakster, 1797, hentet fra Digitalarkivet. En transkribert versjon finnes også på databaser.tidvis.no
- ↑ Storgaden 42 i folketelling 1801 for Kristiania kjøpstad, hentet fra Digitalarkivet.
- ↑ SAO, Norges brannkasse, branntakster Oslo, F/Fa/L0007: Branntakstprotokoll, 1819-1827, hentet fra Digitalarkivet.
- ↑ Lilletorvet, Christiania på Oslobilder.no
Kilder
- Folketellinga 1910
- Brugaten 11 på Arc!
Eksterne lenker
- Brugata 11 (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |
Koordinater: 59.913792° N 10.756403° Ø