Vestby (Øvre Eiker, 177/2)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Vestby er et bruk under gården Vestby i Bingen i Øvre Eiker kommune. Ved den første delingen av gården, i 1832, fikk den en skyld på 13 3/8 lispund, som omregnet gir 8 daler og 8 shilling. Dette var halvparten av gårdens samlede landskyld. Denne delen av gården fikk løpenummer 570b, og dette blir senere bruksnummer 2.

Eiere etter 1832

1833-1843: Niels Torkildsen

Torkild Mortensen, som var eier av Vestby i 1832, delte gården i to like deler. Sønnen Niels Torkildsen fikk året etter skjøte på den nordre delen for 2000 spesidaler[1]

Benteplassen blir solgt til Niels og Ole Nielssønner Haare i 1840.[2] Ifølge skyldsetningsforretningen ved salget beholdt Niels Torkildsen 7 skylddaler 1 ort og 2 skilling, mens Benteplassen fikk en skykd på 4 ort 6 skilling.[3]

Persplassen og et skogstykke ble solgt til Niels Christensen i 1841.[4] Ny skyld på gården ble da 6 skylddaler 4 ort og 9 skilling, mens Persplassedn fikk 1 ort og 17 skilling i skyld.[5]

1843-1883: Guttorm Olsen

Niels Torkildsen skjøter løpenr 570b til Guttorm Olsen Brække i 1843 for 2850 spd.[6] Året etter ble Niels Torkildsen eier av løpenummer 570a (bruksummer 1), som faren tidligere hadde eid.

Den nye eieren var født i 1911 på gården Brekke i Aurland i Sogn. Foreldrene het Ole Torbiørnsen og Ragnilde Tostensdatter.[7] Det er nærliggende å anta at han kom til Eiker i forbindelse med de store kvegdriftene som hvert år passerte gjennom bygda på vei fra Sogn til Drammen, Christiania og andre byer på Østlandet. Han var gift med Ingeborg Nilsdatter fra Flesberg.

Guttorm og Ingeborg må ha bodd på Vestby i flere år, for de tre eldste barna er født på Eiker mellom 1855 og 1861. Ved folketellingen i 1865 var imidlertid gården ubebodd. Da bodde Guttorm og Ingeborg på gården Ek i Skoger. De hadde fire barn: Ole (10), Nils (8), Ingeborg Kirstine (5) - som alle var født på Eiker - samt Guttorm (2), som var født i Skoger. Dessuten bodde Guttorms eldre bror, Ole, og en brorsønn som het Guttorm Hansen, på gården. I tillegg besto husstanden av to tjenestegutter og ei tjenestejente.[8]

I løpet av det neste tiåret døde Ingeborg. Guttorm giftet seg på nytt, og han flyttet tilbake til Vestby. Ved folketellingen i 1875 finner vi hele familien på gården:

  • Guttorm Olsen Brekke - husfader, gift, gaardbruger, født 1811 i Urland, Bergenhus
  • Lisa Torstensdatter Brekke - kone, gift, født 1841 i Urland, Bergenhus
  • Ole Guttormsen - søn, ugift, født 1855 i Bakke, Eker
  • Nils Guttormsen - søn, , ugift, født 1857 i Bakke, Eker
  • Kristine Guttormsdatter, ugift, født 1861 i Bakke, Eker
  • Guttorm Guttormsen - søn, ugift, født 1870 i Skauger

Marte Hansdatter, født 1837 i Haug på Eiker, var tjenestejente på gården

Dessuten var det tre besøkende - broren Ole og to yngre kvinner fra Aurland:

  • Ole Olsen Brekke, ugift, fæhandler, født 1809 i Urland, Bergenhus
  • Stina Fretheim, ugift gaardmandsdatter, født 1856 i Urland, Bergenhus
  • Ingeborg Fretheim, ugift gaardmandsdatter, født 1856 i Urland, Bergenhus


I 1879 ble det avholdt skifte i Nordre Jarlsberg Sorenskriveri etter Ingeborg Nilsdatter og den gjenlevende ektemannen Guttorm Olsen Ek. Her fikk stærvboenkemannen utlegg i Vestby for 4300 spesidaler.[9] Kort etter må imidlertid Guttorm og Lisa ha flyttet tilbake til Ek i Skoger, for de fikk en datter som ble født der i 1881 og døpt Ragna Elisabeth Christine.[10] Et par år seinere overtok den nest eldste sønnen, Nils, som eier av Vestby.

På denne tiden lå også Vestby Teglverk på denne eiendommen, men det tilhørte ikke gårdens eier. Heftelser på teglverket ble tinglyst i 1881.[11]

1883-1914: Nils Guttormsen Brekke

Guttorm Olsen skjøter til sin sønn Nils Guttormsen Brekke i 1883 for kr. 8.000,-. Skylden er da oppgitt til 17 mark og 6 øre.[12]

Nils giftet seg med Torstina Ragina Torsteinsdatter, som kom fra farens hjembygd, og de bosatte seg på gården og stiftet familie. I 1891 besto husstanden av tre sønner og en datter, samt den gamle onkelen Ole og tjenestefolkene:

  • Nils Gutormsen Brække, gift født 1857, gaardbruger og selveier
  • Torstina Ragina Torsteinsdatter, gift, født 1856 i Aurland, Sogn
  • Ole Ole Brække, ugift, født 1808 i Aurland, Sogn - fhv. fæhandler, indtegt af kapital
  • Ole Kristian Nilsen, ugift søn, født 1885 i Kristiania
  • Guttorm Nils, ugift søn, født 1886
  • Karoline Marie Nilsdatter, ugift datter, født 1889
  • Torstein Nilsen, ugift søn, født 1890
  • Magnus Magnusson Nykvist, tjener, ugift, født 1868 i Vermland, Sverige - jordbrugsarbejde
  • Nils Nilsson Høgberg, tjener, ugift, født 1868 i Vermland, Sverige - jordbrugsarbejde
  • Kari Ellefsdatter, tjener, ugift, født 1852 i Næs, Hallingdal - kreaturstel
  • Anna Margrete Gudbrandsdatter, tjener, ugift, født 1871 i Gran, Hadeland - husgjerning


I løpet av 1890-tallet fikk Nils og Stina - som Torstina tydeligvis ble kalt - fire barn til: Einar (1893), Ingeborg (1895), Torleif (1897), Gudrun (1899) - alle født på Øvre Eiker.
Mot slutten av 1890-tallet fikk også Nils Brekke sitt store gjennombrudd som travkusk, og det var vel hensynet til denne karieren som gjorde at han flyttet fra Bingen. Ved folketellingen i 1900 var tydeligvis ikke familien lenger bosatt i Norge. Muligens bodde de i Danmark, der Brekke også ble en pioner innen hestesporten. I 1910 var han gårdbruker på Sandaker i Skoger, selv om han altså fortsatt eide Vestby.[13] Gården ser ikke ut til å ha vært bebodd verken i 1900 eller 1910.

1914-1918: Thomas Sønju

I 1914 skjøtet Nils Guttormsen Brække Vestby med de to underliggende skogeiendommene Vestenfjelllskogen og Valtjernskogen til Thomas Sønju for kr.160.000,-.[14] Han var sønn av Johannes A. Sønju og Eline Sønju (født Homlebekk), og han ble gift med Petrine Ristvedt.[15]Som ung hadde han emigrert til Amerika, så Vestby ble trolig kjøpt med penger han hadde tjent der.[16] Det er uklart om han noen gang bosatte seg på gården, og i 1916 meldte han utflytting til Gulskogen i Skoger. To år etter solgte han Vestby. De to skogstykkene beholdt han imidlertid fram til 1922/23, slik at disse ikke lenger var knyttet til gården.

Fra nå er eiendommen i salg med korte mellomrom.

1918-1920: Ingrid Brekke

Skjøte fra Thomas Sønju til Ingrid Brække ved verge Hans H. Aaby for kr. 245.000,- i 1918.[17]

1920-1925: Ole Brekke

Skjøte fra Ingrid Brække ved verge og overformynderi til Ole Brekke på denne og flere eiendommer for kr. 325.000,-.[18]

1925-1928: Th. Haugland

Skjøte fra Ole Brekke til Th. Haugland i 1925 på denne og flere eiendommer for kr. 390.000,-. Th. Haugland fikk bevilling til å erverve eiendommen. tinglyst 07.09.1925.[19]

1928-1932: Nils Brække

I 1928 solgte Haugland denne og flere eiendommer til Nils Brække for kr. 120.000,-. «Bevilling til erhvervelse var unødig» iflølge Landbruksdepartementets skrivelse, som ble tinglyst 17.12.1928.[20]

1932-1937: A.C Sønju

I 1932 ble gården med underliggende eiendommer skjøtet fra Nils Brekkes konkursbo ved bestyreren til Anders C. Sønju kr. 121.000,-. Ervervelsen medførte ikke konsesjonsplikt ifølge Landsbruksdepartementets skrivelse datert 10.02.1933.[21]

1937-1939: Guttorm Brekke

Skjøte fra Anders C. Sønju til Guttorm Brekke på denne og flere eiendommer for kr. 178.000,-.[22]

1939-1947: Ole L. Ask

I 1939 ble det utstedt auksjonsskjøte i henhold til tvangsauksjon 12.10.1939 til Ole L. Ask og O. Skaugen på denne og flere eiendommer for kr. 136.000,-. Konsesjon ble gitt 23.04.1941 til Ole Ask.[23]

1947-?: Arne Nohre

I 1947 skjøtet Ole L. Ask gården, med eiendommene bnr.18 og 19, til Arne Nohre (født 16.08.1916) for kr. 203.000,-. En pristakst som var avholdt avholdt 8.–10.september samme år, ble forevist. Konsesjon ble gitt 07.04.1948.[24]

Skyldsetning, deling og utskifting

1833 - Deling av Vestby i 2 like deler. [25]
1840 - Niels Hansen beholder 5-1-0. Torsten Olsen Haare på plassen Gleine 0-1-12.[26]
1841 - Skyldsetningsforretning.[27]1883 - Forlik angående grenser mot Holte sameie.[28]
1890 - Skyldsettningsforr hvorved et til Rasmus Olsen Vestby solgt stykke kaldt Bestemorløkken er pålagt skyld med 34 øre. Brn. 17.[29]
1900 - Delingsforretning hvor bnr. 20 får veirett.[30]
1901 - Utskifting hvor bnr. 14 sine rettigheter er avløst med kr. 400,- og denne eiendoms skyld er forhøyet med 6 øre.[31] Det ble året etter holdt overutskiftning.
1925 - Delingsforretning hvor det blir utskilt en parcel Vestby Grustak av skyld 3 øre. Se bnr. 32 pag. 329.[32]
1949 - Delingsforretning hvorved parsell Vestbu med skyld 1 øre er fradelt, Den får bnr 37, side 453.[33]

Bygsel– og husmannskontrakter

1826 - Fæsteseddel fra Torkild Mortensen til Torsten Christensen og kone Anne Aslesdatter for levetid påaa ett jordstykke Dyremyr af Vestby.[34]
1842 - Bygselseddel fra Nils Torkildsen til Peder Olsen og hustru Mari Jensdatter for levetid på en plass Catrineplassen af Vestby.[35]
1854 - Husmannskontrakt fra Guttorm Olsen Brekke til Christopher Gulbrandsen og hustru for levetid på plassen Gleinebraaten under hans gård Vestby.[36]
1897 . Kontrakt hvor Skotselv Cellulosefabrik beholder sine iflg. overenskomst tgl. 15.02.1796 tilkommende damrettigheter uten avgift.[37]
1951 - Leiekontrakt fra Arne Nohre til Bingen Skytterlag på grunn til skytterbane på d.e. for 20 år mot årlig leie kr. 60,- m.fl. bestemmelser.[38]
1956 - Kontrakt hvorved Forsvarsdepartementet v/ Telemark IR 3 stiller til disposisjon for utbedring av Bingen Skytterlags bane kr. 15.000,- mot rett til å benytte banen i 15 år, m.fl. bestemmelser. Hjemmelsinnehaveren Arne Nohre har samtykket i kontrakten, datert 01.11.1956.[39]

Andre tinglyste dokumenter

1883 - Forlik angående grenser mot Holte sameie.[40]
1920 - Erklæring fra Ole N. Brække hvorved afstaaes til Øvre Eiker Kommune et grustak på d.e. mot erstatning kr. 311,75.[41]
1923 - Erklæring hvorved Ole N. Brekke gir Den norske Rikstelegraf rett til å ha ledninger på d.e.m.fl. mot erstatning kr. 244,- m.fl. bestemmelser.[42]

Referanser

  1. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Skjøte datert 12.06.1833, tinglyst 21.09.1833.Pantebok I-9, fol.426
  2. ↑ Panteregister III-1, fol.72: Skjøte datert 13.10.1840, tinglyst 27.10.1840. Pantebok 11a, fol.59
  3. ↑ Panteregister III-1, fol.72: Skyldsetningsforretning datert 26.05.1840, tinglyst 14.08.1840. Pantebok II-10, fol.866
  4. ↑ Panteregister III-1, fol.72: Skjøte datert 21.05.1841 og tinglyst 21.05.1841. Pantebok 11a, fol.179
  5. ↑ Panteregister III-1, fol.72: Skyldsetningsforretning datert 10.05.1841 og tinglyst 28.06.1841. Pantebok 11a, fol.200
  6. ↑ Panteregister III-1, fol.72: Skjøte datert 22.04.1843, tinglyst 10.05.1843. Pantebok 11b, fol.650b
  7. ↑ Digitalarkivet: Ministerialbok for Aurland prestegjeld 1801-1821
  8. ↑ Digitalarkivet: Folketellingen 1865 for Skoger prestegjeld
  9. ↑ Panteregister III-3, fol.134: Skifte datert 08.02.1870, tinglyst 28.02.1870. Pantebok I-16, fol.134.
  10. ↑ Digitalarkivet: Ministerialbok for Skoger prestegjeld 1873-1884
  11. ↑ Panteregister III-3, fol.134: Tinglyst 09.05.1881. Pantebok I-18, fol.606
  12. ↑ Panteregister III-3, fol.134: Skjøte datert 23.10.1883, tinglyst 23.10.1883. Pantebok I-19, fol.276
  13. ↑ Digitalarkivet: Folketelling 1910 for Skoger herred
  14. ↑ Panteregister V-11, pag.267: Datert 26.06.1914, tinglyst 08.07.1914.Pantebok I-19, pag.276
  15. ↑ Ifølge nettstedene ancestry.com og geni.com.
  16. ↑ Digitalarkivet: Emigranter over Oslo 1867-1930]
  17. ↑ Panteregister V-11, pag.269:: Skjøte datert og tinglyst 16.12.1918. Pantebok II-8, pag.566
  18. ↑ Panteregister V-11, pag.269: Skjøte datert 22.10.1920, tinglyst 09.01.1922. Pantebok II-9, pag.1107
  19. ↑ Panteregister V-11, pag.269:: Skjøte datert 25.08.1925, tinglyst 02.09.1925.Pantebok II-12, pag.568
  20. ↑ Panteregister V-11, pag.269: Skjøte datert 30.03.1928, tinglyst 25.06.1928. Pantebok II-13, pag.716
  21. ↑ Panteregister V-11, pag.269: Skjøte datert 28.10.1932, tinglyst 07.11.1932. Pantebok II-25, pag.353
  22. ↑ Panteregister V-11, pag.269: Skjøte datert, dagbogforretning 16.10.1937 og grunnbokforretning 25.10.1937. Pantebok A6, pag.591
  23. ↑ Panteregister V-11, pag.269: Skjøte datert og dagbokført 19.12.1941, grunnbokforretning 29.12.1941. Pantebok A-15, nr.2729-1941
  24. ↑ Panteregister V-11, pag.269: Skjøte datert 01.12.1947 og dagbokført 02.12.1947
  25. ↑ Sak 23. Skyldsetningsforretning tgl. 15.04.1833. PB fol 342.
  26. ↑ 24. Skyldsetning datert 26.05.1840. Tgl. 14.08.1840. Pantebok fol 866. Regneark BVH.
  27. ↑ Sak 25. Skyldsetningsforretning tgl. 28.06.1841. PB fol 379.
  28. ↑ Sak 29. Tinglyst 14.08.1883. PB side 215.
  29. ↑ Sak 6. Skyldsetning datert 25.09.1890. Tgl. 21.10.1890. Panteregister side 134. PB fol 1017.
  30. ↑ Sak 33. Delingsforretning tgl. 16.10.1900. PB 28.
  31. ↑ Sak 35. Utskifting avholdt 27. og 29.08.1901. Tgl. 30.11.1901. PB fol. 618. Cfr. pag 293.
  32. ↑ Sak 42. Delingsforretning avh. 09.03.1925. Tgl. 27.04.1925. PB 12-281. Se Bnr 32 pag 329.
  33. ↑ Sak 49. Delingsforretning avh. 26.09.1949. Db. 20.10.1949. 3487. PB A11-185.
  34. ↑ Sak 1. Fæsteseddel datert 10.01.1826. Tgl. 15.02.1826. Panteregister III-3, side 134. Pantebok fol. 153.
  35. ↑ Sak 2. Bygselseddel datert 19.03.1841. Tgl. 16.02.1842. Panteregister III-3, side 134. Pantebok fol. 379.
  36. ↑ Sak 3. Husmannskontrakt datert 07.02.1854. Tgl. 15.02.1854. Panteregister III-3, side 134. PB fol. 765.
  37. ↑ Sak 32. Tinglyst 13.03.1897. PB side 770.
  38. ↑ Sak 50. Leiekontgrakt datert 25.08.1951. Db. 05.11.1951. 8577. PB B-12.
  39. ↑ Sak 51. Kontrakt db. 09.11.1956, også dato 05-02-1910 er ført. PB B-26.
  40. ↑ Sak 29. Tinglyst 14.08.1883. PB side 215.
  41. ↑ Sak 39. Erklæring datert 16.10.1920. Tgl. 22.11.1920. PB fol 9-1107.
  42. ↑ Sak 41. Erklæring datert 10.09.1923. Tgl. 05.12.1923. PB 11-373.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestby_(Øvre_Eiker,_177/2)&oldid=1756639»