Vikværing

1. opprinnelige betydningen

Ordet vikværing (også skrevet vigværing) er et eldre norsk navn på folk fra Viken, områdene rundt Oslofjorden.

• Johan Fritzner: Ordbog over Det gamle norske Sprog, omarbeidet udg. Bd. 3 (Kristiania 1896), s. 943: Vikverjar eller vikverir, m.pl. Indbyggere af Landskabet Viken. Flat. I, 44-20.
• Kong Håkon Håkonssons forordning om testemantrett (stadfestelse av kardinal Nikolas' bestemmelse om gaver), vedtatt på Borgarting juni? I 1224, Norges gamle Love indtil 1387, bd. I (Christiania 1846), s. 447-448, redaksjon B fra midten av 1300-tallet: Þessa setningh skolu sua hallda vikverir sem upplendingar. Regesta Norvegica bind I (1989), nr. 495 har oversatt med vikværinger.
• Vikverskr, adj. Fra Landskabet Viken (om Personer). Korn. 2; Flóam. 16 (136-10).

NgL har vikvering i den omfattende betydningen.

2. den snevrere betydningen

vikværing betyr folk fra Viken, og Viken definert som den nordlige halvdel av Båhuslen, altså fra Svinesund sørover til Lysekil. Kan ikke helt oversettes til ordet båhuslening. Innsvevringen av Viken har inntruffet senest tidlig på 1500-tallet. Men det finnes belegg for at Wigen fortsatt i 1624 ble brukt om Rakkestad len i Smålenene, se odelsjordebok for Skien by 1624.

vikværinger i Norge etter 1658

Vikværingene strømmet til Norge i tusentall etter freden i Roskilde 1658. Navnet er påtruffet i norske kilder frem til ca 1750.